Havbloggen

10 oppturer i 2020

| |

Vi er i et snøfattig Tromsø denne jula, men med kulde nok til at det lille tjernet Prestvannet har 15 cm is. Vi går på skøyter. Det er en kjærkommen opptur denne vinteren der skigåing foreløpig ser ut til å ha flytta seg til de dype skoger og nærmere tregrensen.

Jeg kikker ned i en av sprekkene på det islagte tjernet og prøver å forestille meg Thwaites-isbreen i Antarktis. Selv vesle Prestvannet har en del is, slår det meg. Thwaites er på størrelse med England. Avsmeltingen fra denne breen står alene for 4 prosent av dagens havnivåstigning. Og den smelter fort. Smelter hele stiger verdenshavene med 40-50 cm.

Men jeg har ikke lyst til å prate om det som er gærent nå.

Det er andre juledag og Borghild, barna og jeg skal bile rundt Kvaløya, Norges femte største øy. Over broen fra Tromsøya blåser det friskt fra sør. 17 m/s står det på lysskiltet. Hadde vært fint å windsurfe, slik vi gjorde sommeren 2019; i sønnavind ut fra klubben som ligger rett nedenfor Plantasjen.

Opptur 1

Vi tar av til venstre etter broen og følger øyas sørside. Ut av vinduet mitt ser jeg Bentsjordtinden drapert i et forsiktig lys som forteller folket her i nord at det ennå er en stund til jorda er på oppløpssiden til lysere tider.

Jeg har noen stikkord i hodet for havets oppturer i året som gikk. Det er lettere å ta fatt på det som funker når blikket er vendt den veien enn når du bare er opptatt av slik ting ikke skal være. Sånn er vi skrudd sammen, tenker jeg. Skal du ta salto på seilbrett ser du fremover, ikke bakover.

«Det er ikke sandt, at Havet er troløst; thi det har aldri lovet noget: uden Krav, uden Forpligtelse, frit, rent og uforfalsket banker det store Hjerte – det siste sunde i den syge Verden.»

Alexander L. Kielland. Garman & Worse

Det siste sunde trenger hjelp. Joe Biden, plast, CO2-kutt, ny FN-konvensjon og gaming er noen stikkord for 2020.

Målt i tall er kanskje korona med påfølgende nedstengning og CO2-kutt øverst på lista. 500 millioner tonn mindre CO2 absorbert av havet gir det et bitte lite pusterom. Kanskje forsinkes forsuring og oppvarming ørlite.

Men havet kan ikke lene seg på slike uhell.

Derimot fikk pandemien fart i EUs nye grønne giv. Den ble vedtatt i 2019 og bestemmer langt på vei spredningen av 1,8 trillioner kriseeuro for en planetvennlig hverdag post korona. Monsterbudsjettet ble vedtatt 17. desember og bærekraftig havutnyttelse og beskyttelse får mye oppmerksomhet i planen.

Store investeringer i vente for den blå økonomien

Les også: Børs og hav

Plast

2018 var året da plast i havet ble en snakkis og engangsplast ble forbudt i flere land. To år senere har det skjedd ting.

EU har beregnet at miljøkostnadene som følge av deres plastforbud vil bli 22 milliarder euro mindre det neste tiåret.

Kritikerne mener forbudene har begrenset effekt fordi problemet ligger i selve plastøkonomien. Men der har det vært et par oppturer verdt å merke seg.

Bedrifter lager salgsprodukter av havplast som aldri før.

Samarbeidet mellom Dell, General Motors og flere andre mindre selskaper har som mål å samle og gjenbruke plast i sine produkter.

Initiativet fikk fart i 2020 og har de siste to årene forhindret at 1.300 tonn plast har gått i havet. Det er også en av finalistene i SDG Action Awards.

Konsortiet skal samle og hente gjenvinnbar plast fra Indonesia, Kina, Thailand, Vietnam og Filippinene. Målet er å gjøre plasten om til salgbare produkter før de når havet. I tillegg lages det produkter av plast som allerede er der:

Flaskeholder til sykkelflaske fra fiskegarn i Chile, betalingskortryggsekker og rumpetaskerPCer fra plastflasker i Haiti (verdens første), bager, putevar og dukerkontorstolerPC-bag, og gulvtepper fra fiskeutstyr fra Kamerun, Indonesia og Filippinene.

7. desember besluttet Lego å følge målsettingen i Parisavtalen om CO2-kutt. Lego har i alle år laget produkter som er av 100 prosent plast. De kjenner nok på presset, og det virker som de har tatt dette med plast på alvor. De har nok ikke noe valg hvis de skal overleve. Innen 2030 skal all Lego og innpakning lages av bærekraftig materiale.

Norge

Det er noen, mindre norske bedrifter som også prøver seg. Circumar i bygda Sparbu utenfor Steinkjer lager hagemøbler av havplast. Stavangerbedriften Ope AS skal lage hyller. 

WWF Norge samlet inn over 228 millioner kroner i tv-aksjonen for sitt arbeid mot plast. En skikkelig opptur. Organisasjonen sier pengene blant annet skal brukes til å hindre at 3.825 tonn plast går i havet og hjelpe 310 000 mennesker med et søppelhåndteringstilbud. WWF skal også bistå minst 100 bedrifter i arbeidet for å erstatte engangsplast med mer miljøvennlige materialer.

Det er en rekke initiativer som samler plast slik som Ocean Cleanup, den prisvinnende seilbrettprodusenten Starboard og 4Ocean. Arbeidet går muligens litt sent men hvis de ulike initiativene kan akselerere og skaleres opp er det håp.

Joe Biden

Vi kjører utover mot Hella tett langs havet og videre vestover på Kvaløya i svigermors lille Toyota. Et sted blåser sjøsprøyt opp på veien. Salt sørpeis ligger i veibanen. Noen reinsdyr står og beiter i en hage. Landskapet ser ut som bredden ved Lake Michigan, ser jeg for meg.

«Tilbake til gode, gamle USA» var et av de ubetenksomme utsagnene da Biden ble valgt, i euforien over at Trump ikke lenger fikk gå berserk med balltreet sitt på de føderale mingvasene. Nå var jo ikke USA akkurat et fromt miljøfyrtårn før Trump, men den skaden som er gjort i flere etater siste fire år kan forhåpentligvis rettes opp med Biden.

Den amerikanske klima- og havforskningsetaten NOAA var en av de som fikk smake balltreet. For 2021 kuttet Trump budsjettet med 727 millioner dollar (13,5 prosent fra året før). Budsjettet på litt over 4,6 milliarder har blitt redusert med nesten 25 prosent siden 2016. I juni 2018 forkastet Trump Obamas havstrategi og erstattet den med en ny, MAGA-strategi.

Samtidig har mange nye koster som fornekter menneskeskapte klimaendringer fått sentrale posisjoner i NOAA. Ledelsen har lenge bestått av overlappende fungerende i påvente av en faktisk leder.

Nær sagt all kunnskap om hav og klima kommer fra årtier med statsfinansiert forskning. Utnytting av havressursene vil øke kraftig de neste tiårene og bærekraftig bruk får vi ikke til uten solid forskning.

Derfor er det en opptur at Biden nå forhåpentligvis gir NOAA nødvendige ressurser med god ledelse og fagkompetanse.

Opptur 4

Korona gjorde at CO2-utslippene gikk ned. Hjemmekontor stod alene for 40 prosent kutt, omtrent det dobbelte av energi- og industrisektoren der nedgangen var på 22 og 17 prosent.

Nå er jo ikke dette noen løsning. Snarere viste det at selv massiv stopp i menneskelig aktivitet ikke er veien å gå. Utslippskuttene har vært langt fra nok. En stille opptur i 2020 var derimot at avviklingen av kullkraftverk nå går raskere enn etablering av nye. Det har ikke skjedd siden den industrielle revolusjon. Nedtur for den gamle verden. Opptur for den nye.

Mens det i 2015 ble investert i nye kraftverk for 88 gigawatt var tallet nede i 22 i 2018. I 2020 regner IEA at nedgangen vil ende på 11 prosent. Og S&P Global Clean Energy Index som dekker 30 større selskaper har steget med 37 prosent på to år.

Gaming

I 2020 var det mange som ble folkeforskere online. NASA heiv seg på og nå kan du hjelpe til med å registrere korallrev gjennom videospillet NASA NeMO-Net. Spillet ble lansert i april. Ideen er kul i seg selv, men enda kulere synes jeg er hvordan du kan være med i NASA-teamet og kartlegge korallrev fra din egen stue.

Korallrev online

En ting er å samle inn data. Litt som å fiske med garn. Du får med deg mye du ikke er ute etter. En stor del av jobben er å sortere dataene. Da trengs mange hender og hoder. Det tar tid. Men du trenger ikke forskerutdannelse for å se forskjell på et korallrev og en fisk. Citizien scientists, eller folkeforskere kanskje på norsk, er frivillige som hjelper forskere med å gjøre denne jobben.

Flytende linser og algoritmer

Å ta bilder under vann er gøy, men bildene vil alltid ha på «vannfilteret», naturligvis. Du ser ikke hvordan det ville sett ut uten vannet rundt. AlgoritmenSea-thru fikser dette. Den forstår hva vannforholdene gjør med lyset og regner seg bakover for å reversere dette. Resultatet er et bilde som om vannet ikke var der.

NASA har nylig utviklet en kameralinse ut i fra det samme prinsippet, en såkalt flytende linse. Ved hjelp av en avansert algoritme «krøller den ut» krusningene på overflaten. Resultatet er at du får helt klare bilder av det som er under vann. Aldri hørt om. Ganske kult.

Nettstedet freethink forklarer: Montert på droner og fly har NASA brukt disse linsene til å ta masse bilder av havbunnen og korallrev ved Guam, Puerto Rico og amerikansk Samoa. Klare og tydelige bilder. Disse bildene er lastet opp og gjort tilgjengelige i spillet NeMO-Net.

Der er du om bord på forskningsskipet Nautilus og oppgaven er å kjenne igjen og klassifisere korallrev. Ved å spille bidrar du dobbelt. Mens du spiller trener du nemlig en datamaskin i hva som er korallrev og ikke slik at den etter hvert kan ta over jobben med å kartlegge enda mer.

Opptur 6

Denne oppturen får et eget avsnitt. Se for deg et vanlig satellittbilde som viser hvordan været utvikler seg neste døgn over Europa. Varmt i sør, regn over England og litt av hvert over Norge. Vi ser hvordan nedbør og temperatur beveger seg med ulike farger. Vi forstår det intuitivt. På samme måte har japanske forskere nå laget et kart over plast som renner ut i havet.

Tidligere forsøk på å finne ut hvor mye plast som går i havet har basert seg på manglende håndtering av plastsøppel og ut i fra dette beregnet hvor mye som går ut i havet. Men disse metodene har ikke kunnet dokumentere hvor plasten faktisk kommer fra. Ved universitetet i Tokyo har noen glupinger laget en egen «plastradar» som gjør nettopp det.

Opptur 7

USA har de siste årene vært rimelig sterk motstander av internasjonale avtaler og samarbeid. Det gjelder også High Seas Treaty som fortsatt er under forhandlinger. Avtalen er viktig når gruvedrift til havs og patentering av marine genetiske ressurser blir stadig mer aktuelt. Overfiske som i mange år har vært dramatisk kan også komme under bedre kontroll med en slik avtale.

Land har eksklusive fiske- og gruverettigheter 200 nautiske mil fra kysten. Utenfor ligger det åpne havet. Her finnes ingen avtale som beskytter marint liv. Selv om Havrettskonvensjonen har regler for bruk av havet og ressursene, sier den ikke klart hvordan stater skal ta vare på og bruke biomangfoldet bærekraftig.

Korona-utsettelse kan gi bedre FN-avtale

Avtalen skulle etter planen sluttforhandles i april. Men koronakrisen gjorde at man ble enige om å utsette forhandlingene. Akkurat den utsettelsen kan være en god nyhet. Avtalen, når den er i havn er ment å forene eksisterende internasjonale avtaler og nasjonal lovgivning.

Når landene igjen møtes er det med Biden ved USA-roret og trolig aktivisten John Kerry som klimasjef.

Opptur 8

Planer og rapporter skrevet av dyktige folk, ledet av statsledere og presentert på en lettfattelig måte er det mye av. Gode og fornuftige tiltak får oppmerksomhet en liten stund, for så å bli satt til side av andre hensyn. Men, «fail to plan = plan to fail», som det heter. Derfor kvalifiserer rapporten som havpanelet ledet av Erna Solberg presenterte 3. desember som en opptur. Den kan vise hvordan vi kan høste av havet uten å utarme det og fremhever noen områder med særlig potensiale:

  • Produksjon av elektrisitet fra havvind.
  • Bærekraftig havbasert matproduksjon.
  • Utslippsfri skipstrafikk.
  • Restaurering av mangrover og sårbare belter i overgangen mellom hav og land.

Med rapportens 74 priority actions er det bare å sette i gang. Her er noen utvalgte sektorer som er up for grabs:

  • Oppdrettsfisk for å skåne villfisk og overforbruk av landområder går ganske bra i Norge, men vannforbruk for landbasert oppdrett og fiskefor mangler bærekraftige løsninger globalt.
  • Batteriutviklingen leter fortsatt etter investeringer som kan gi en eureka-løsning som kan masseproduseres.
  • Hydrogen krever energi for å produseres.
  • Havvind kan vise seg å være halveffektivt på tross av store investeringer.
  • Masseturisme er langt fra å være CO2-nøytral.
  • Kappløpet om medisiner fra havorganismer er skjevt.
  • Produksjon av faktisk nedbrytbar plast henger etter gamleplasten og havforsøpling.

Opptur 9

På nest siste plass av oppturer kommer et halmstrå av håp om at gigamaskiner ikke sendes ned på havets bunn.

Solberg-rapporten er skeptisk til mineralutvinning på havbunnen. Sjeldne jordmineraler (REM) tiltrekker seg klimaforkjempere, store penger og geopolitikk. Det er nok best for havet dersom disse interessene holder seg på landjorda en stund til.

Kanadierne er som kjent ivrige gruvearbeidere. Avalon Advanced Materials fikk en skikkelig opptur i 2020. Selskapet holder seg på land, i motsetning til en del andre selskaper slik som Deep Green. Selskapet har planer om å suge opp tusenvis av tonn med nikkel, kobber og kobolt-holdige knollformede manganholdige avsetninger (noduler) fra havbunnen og opp på land fra det nordlige Stillehavet.

EU-parlamentet sa i 2018 at gruvedrift på havbunnen må forbys før vi har mer kunnskap om miljø-konsekvensene.

Etterspørselen etter kobber, sjeldne jordmineraler og kobolt øker i takt med elektrifiseringen av verden. For de to første er etterspørselen ventet å øke med mellom 2-4 prosent frem til 2027 mens det skrikes etter mer litium: 650 prosents økning frem mot 2027. I 2019 ble det produsert 149.500 tonn mineraler til en verdi av 4,5 milliarder dollar.

I følge US Geological Survey er det om lag 7.1 millioner tonn kobolt-reserver på jorda. Med totalt årlig uttak, ikke bare til batterier, på 110.000 tonn holder dette altså i 65 år til. USGS sier det trolig er mer nikkel, kobolt og andre metaller under havbunnen enn på landjorda og regner at 15 prosent av verdens koboltforbruk kan komme fra slik gruvedrift i 2025.

Etterspørselen etter kobolt for bruk i batterier er ventet å øke fra 41.000 tonn i 2017 til 117,000 tonn i 2025. I tillegg kommer 105.000 tonn til annet bruk. Verdens forbruk av elektrisitet kan være 300 ganger mer i 2040 enn det var i 2016. Dette er hovedsakelig som følge av økningen i elbil-produksjonen.

Kina

USA og flere andre land satser på å utvikle sin egen landbaserte industri for sjeldne jordmineraler som svar på Kinas mangeårige nesten-monopol, som også er landbasert.

Kina utvinner 220.000 tonn REM årlig og har 85 prosent av verdens kapasitet. Fra 2014 til 2017 kom 80 prosent av USAs mineralimport fra Kina. Mange fryktet at Kina ville bruke dette i handelsdisputten mellom de to landene i fjor. Kina har allerede vedtatt en lov som svartlister land som handler mot landets interesser. De som havner på lista kan risikere å ikke få kjøpt disse ettertraktede mineralene fra Kina. Loven kan tre i kraft allerede neste år.

Det er flere hendelser som peker i positiv retning for produksjon av REM utenfor Kina. 

14 juli lanserte Joe Biden en 2 trillioners (USD) plan for grønn infrastruktur. Hovedområder i denne planen er elektrifisering av transportsektoren og bygging av 1,5 millioner energieffektive hjem. Alt dette krever REM.

24 juli 2020 lanserte EU sin 750 milliarders (Euro) plan for grønn infrastruktur og samme dag kom USAs forsvarsdepartement med sin plan om å styrke produksjonen av REM.

Kanskje vil Joe Biden og John Kerry lene øret til varslene om gruvedrift til havs når FN-avtalen for beskyttelse av biomangfold sluttforhandles når planene for grønn infrastruktur skal settes ut i livet.

Opptur 10

«Du tar vare på det du er glad. Du blir glad i det du kjenner og du kjenner det du lærer å kjenne.» Omtrent slik var mantraet til en naturfagslærer fra Stavanger. Så når datteren vår har fått en god windsurfing-sesong tar jeg med det som en opptur i året som gikk.

Det er mange tanker og følelser som går gjennom hodet mitt når vi er ute sammen. En dag på vannet begynner gjerne noen dager i forveien. Jeg sjekker vinden på yr.no eller windfinder. Ser at det kommer noe fra sør om noen dager. Larkollen passer best, men er det god vind kan det funke inne i Lysakerfjorden også. Så spør jeg Ylva om hun har noen planer den dagen. Fredag til mandag passer best. I helgene er det ofte jobb en av dagene. Siste to årene har hun blitt mer keen. – Vi drar ut når det blåser, pappa, svarer hun nå.

Friskt tryn før hjemmekontor tar til

Les også: Hjemmekontor. Ut.


Forsidebilde er tatt fra Sommarøya, Tromsø.

Forrige

Verdens 16. beste land å bo i

Isbrytere baner vei i et varmere Arktis

Neste

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.