Havpolitikk er kanskje ikke en stemmesanker, men alle de politiske partiene har en hel del vedtatt politikk som angår havet.

Arbeiderpartiet er det eneste partiet som bruker ordet havpolitikk, så jeg starter der.

Mens jeg går igjennom punktene, skjeler jeg til det som ble foreslått i statsbudsjettet for 2020 og tenker at det er ganske stor avstand mellom ambisjoner og faktisk politikk?

  • 400 millioner kroner til bistandsprogrammet mot marin forsøpling. Som en del av denne satsingen har Norge tatt initiativ til opprettelse av et flergiverfond i Verdensbanken for å finansiere arbeidet mot marin forsøpling i utviklingsland.
  • 42 millioner kroner til Forskningsrådet for utvikling av havteknologi og maritim innovasjon.
  • En satsing på 30 millioner kroner til marin forsking innenfor havets helse.
  • 50 millioner kroner til geologisk kartlegging av petroleumsressursene i Barentshavet.
  • 37 millioner kroner til forskning på krill i Antarktis.
  • Regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2018 «bygger videre på havsatsingen som allerede er påbegynt, og som staker ut kursen videre.»

Jeg blar litt i Havbloggens arkiv og ser hva jeg finner i forhold til Aps satsingsområder. Første punkt ut er:

  • At Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon

Det er et forståelig første punkt. Her ligger det både penger og arbeidsplasser men også klimagevinster. Verden trenger mer mat med langt lavere CO2-utslipp og vannforbruk.

I 2018 kom en studie som så på gevinsten av at verdens befolkning spiser mer oppdrettsfisk. Studien fremskrev verdens matbehov der økningen frem til 2050 kun dekkes av oppdrettsfisk og dagens kjøttproduksjon holdes stabilt.

Et område på 58 000 kvadratkilometer, på størrelse med Vestlandet, til oppdrettsfisk kan gi 100 millioner tonn sjømat årlig. Dette vil bevare 730 millioner hektar land (dobbelte av Indias areal) som udyrket mark. I dag «spiser» vi 3496 liter vann hver dag i snitt – vann som brukes i fôr og drikke til dyr og til jordbruksprodukter. Rødt kjøtt slipper ikke bare ut masse CO2 – en kilo biff krever 15.400 liter vann.

Ferskvann er en stadig knappere ressurs verden over og 21 av 37 kjente vannreservoarer blir mindre for hvert år. I fjor publiserte NASA en studie basert på satellitt-observasjoner som viser endringen i vann-balansen på jorda. Bilder fra 2003 til 2016 er lagt sammen i denne modellen.

Også oppdrettsfisk krever vann

Men bruk av ferskvann i fiskeoppdrett har blitt lite studert. Og selv om Norge har masse ferskvann er det ikke slik alle steder.

Vannkraft til å drive oppdrettsanlegg krever eksempelvis demninger som tar ferskvann fra andre steder. Det går også utover lokalt fiske slik som i Mekong, Kongo og Amazonas. Også flom og tørke er en trussel for oppdrettsanlegg flere steder i verden. I denne studien fra 2017 undersøker de nettopp bruk av ferskvann i fiskeoppdrett.

Les også: Let’s talk about norsk laks

  • Ta lederskap for et internasjonalt sam-arbeid om havets helse.

Når det gjelder lederskap er allerede Erna Solberg leder for det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi. Panelet består av regjeringssjefer fra en rekke kyststater. Arbeidet skal resultere i en rapport som skal legges frem i 2020. Vidar Helgesen er spesialrepresentant for Norge og Sturla Henriksen FNs spesialrådgiver for hav. Norges havstrategi ble lansert 21. februar 2017.

Havets helse

Havets helse er ikke småtteri, og CO2 er en av de største truslene. Siden den industrielle revolusjon har menneskelig aktivitet ført til utslipp av rundt 500 milliarder tonn CO2 og konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er høyere enn den har vært på 800.000 år – trolig lenger.

Utveksling av gasser mellom vann og luft pågår kontinuerlig slik at CO2 i atmosfæren ender opp i havet. Fra 1990 til 2005 ble det samlet 77.000 vannprøver fra ulike dybder i alle verdenshav og et av funnene var at 30 prosent av CO2-utslippene siste to hundre år endte opp i havene. Hver time absorberes en million tonn CO2.

pH-verdien i havene skal normalt være på 8,2 ved havoverflaten. pH-skalaen er logaritmisk, slik som Richter-skalaen. Det vil si at en nedgang på 0.1 tilsvarer 30 prosent surere hav. Fortsetter dagens utvikling vil verdien være 7.8 i år 2100. Dette er 150 prosent surere enn begynnelsen av 1800-tallet.

Surt hav er en massemorder. Skal man gjøre noe med havets helse må CO2-utslipp ned.

  • Bidrar til flere nye lønnsomme arbeidsplasser, både i eksisterende og nye havnæringer

Denne er interessant. Her kan de 1000 milliardene i mineraler under havbunnen utenfor Svalbard være interessante.

Mineralene utenfor Svalbard kan være et viktig bidrag til det grønne skiftet, mener mange. Det er snakk om kobber, sink, gull og sølv. Mineralutvinning fra havbunnen skal gi oss enda flere mineraler til alt mulig av duppeditter, maskiner, elektronikk, satellitter, laser og jetmotorer.

Men selv verdens beste havmineral-gravere sliter med å lykkes andre steder i verden. Og kunnskapen om følgene for livet i havet er fortsatt mangelfull. Graving i havbunnen, vibrasjoner, lyd- og lysforurensning kan ødelegge økosystemer og havbunnens evne til å ta opp CO2.

Ubesvarte spørsmål

Under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø i januar i år ble funnet i Norge presentert og diskutert. Panelet diskuterte blant annet disse spørsmålene: Hvor mye mineraler har Norge? Er det økonomisk lønnsomt å utvinne disse? Hva slags teknologi kreves? Er investorer villige til å gå inn i industriell utvinning? Hva slags politikk og insentiver trengs? Og hva er konsekvensene for miljøet? Tåler dypvannsøkologien dette?

Verden vil ha mer mineraler

Samtidig øker etterspørselen etter kobber, sjeldne jordarter (REM) og kobolt i takt med elektrifiseringen av verden. For de to første er etterspørselen ventet å øke med mellom 2-4 prosent frem til 2027 mens det skrikes etter mer litium: 650 prosents økning frem mot 2027. I 2019 ble det produsert 149.500 tonn mineraler til en verdi av 4,5 milliarder dollar.

I dag avhenger verden for det meste av kobolt fra Den demokratiske republikken Kongo og mineraler fra Kina. Mange land ønsker derfor at utvinning skjer flere steder. Men mer utvinning vil også føre til mer barnearbeid, tap av mer regnskog og enorme mengder avfallsmasser.

For å forstå volumet i utvinning: Kommersielt drivverdige gullgruver regner ca. 2 gram gull per tonn masse. For hvert tonn kobber må flere hundre tonn masse behandles.

Støvsuging av mineraler

Hvorvidt dette kan gjøres uten å skade havet og livet der er uvisst. Canadiske Deep Green har planer om å suge opp tusenvis av tonn med nikkel, kobber og kobolt-holdige knollformede manganholdige avsetninger (noduler) fra havbunnen og opp på land. De har tenkt å starte i det nordlige Stillehavet.

Les også: Med el-biler kommer gruvedrift til havs

Kina som mineralstormakt

Kina har nesten-monopol på mineraler. Fra 2014 til 2017 kom 80 prosent av USAs mineralimport fra Kina. 220.000 tonn utvinnes årlig i Kina. Dette er fem ganger mer enn verdens totale kapasitet. Mange fryktet at Kina ville bruke dette i handels-disputten mellom de to landene i fjor.

Kina har 85 prosent av verdens kapasitet til mineralutvinning men det er ikke fordi mineralene er geologisk konsentrert her. Mineraler finnes flere steder. Nesten-monopolet skyldes Kinas utvikling av industrien og billige arbeidskraft. Nylig ble det funnet store forekomster også i Japan.

Les også: Grønt skifte: Mineraler og milliarder

  • Bygge ut forsknings-infrastruktur som blant annet Ocean Space Senter og Samordne forskningsinnsatsen på havet og havets ressurser

Jeg vet ikke hvorfor akkurat initiativet Ocean Space Senter som er et samarbeid mellom NTNU og SINTEF er nevnt, men det finnes allerede mange veletablerte og nye forskningsmiljøer i Norge.

Havforskningsinstituttet (HI) er det største marine forskningsinstituttet i Europa med vel tusen ansatte og ble stiftet i 1900. Hovedaktivitetene er forskning, rådgivning og overvåkning.

Universitetet i Bergen satser særlig på områdene globale samfunnsutfordringer, marin forskning og klima og energiomstilling. Universitetet har også forskningsprogrammer innenfor marin utviklingsbiologi og marin molekylærbiologi.

Norsk Polarinstitutt er «Norges sentrale institutt for vitenskapelig forskning, miljøovervåking og kartlegging av Arktis og Antarktis. Instituttet er kunnskapsleverandør og rådgiver for norske myndigheter i polarområdene og har forvaltningsmyndighet for all norsk aktivitet i Antarktis.»

DNV GL har også en tydelig profil og satsing i forhold til bærekraftsmålene.

Bjerknessenteret for klimaforskning er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Uni Research, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet. Bjerknessenteret er et av Europas største naturvitenskapelige klimaforskningssentre, med 195 forskere fra 37 land.

I Nyskapningsparken på Marineholmen i Bergen er det nyetablerte Ocean Industries Accellerator lokalisert. De skriver på sine hjemmesider at «Bergen Teknologioverføring (BTO) har sammen med GCE Subsea, NCE Seafood Innovation Cluster og NCE Maritim CleanTech etablert OiA, som skal være et innovasjonsfelleskap som skal bidra til å bedre samarbeidet om ressurser, stimulere til nye samarbeidskonstellasjoner og skape vekst innenfor havnæringen.

I 2011 ble Norsk senter for tang- og tareteknologi etablert som del av SINTEF.

Det Røkke-eide selskapet X Four-10 har også store ambisjoner om å etablere kunnskapssenteret World Ocean Headquarters på Fornebu i Oslo.

Miljøstiftelsen ZERO arbeider sammen med aktører i bransjen for å skape rammevilkår for klimavennlig skipsfart, teknologiske spydspissprosjekter, og havner uten utslipp.

Forskning, patenter og profitt

Markedet for global marinbioteknologi vokser raskt. Det gjør også bekymringene for hvem som skal eie rettighetene. Tross alt, mye av det som kan hentes ut fra marint liv finnes i internasjonalt farvann, utenfor landenes økonomiske soner. I dag kan hvem som helst utvikle og tjene penger på produkter fra internasjonalt farvann. Utviklingsland frykter at de rike landene eller store selskaper kommer til å ta det meste av fortjenesten.

I dag har man funnet rundt 34.000 marine, naturlige produkter som kan egne seg til medisiner, mat og kosmetikk. Av de åtte som allerede er utviklet til medisinsk bruk går fem av de til kreftbehandling, slik som tunikaten på bildet under (Ecteinascidia turbinata). I tillegg er 28 andre under utprøving.

Og allerede er 12,998 genetiske sekvenser fra marine arter patentert. Kjemigiganten BASF, med base i Tyskland har patentert 47 prosent av disse. For eksempel brukes en genetisk sekvens fra en alge til å styrke kanolaoljen fra rapsolje, med omega-3 fettsyrer.

Les også: Medisiner mot korona utenfor Kanariøyene?

  • Ha en miljøvennlig sjøtransport for arbeidsplasser og næringsliv langs kysten, og mer godstransport over fra vei til sjø

Norge ligger ganske langt fremme for å få til nullutslipp for sjøtransport. Color Lines Color Hybrid startet i 2019 sine første turer fra Sandefjord til Strømstad.

Hurtigruten annonserte i mai 2019 at de har inngått en kontrakt med Biokraft som leverandør av biogass som blant annet inneholder organisk avfall fra skogbruk og oppdrettsfisk. Nettstedet iLaks skriver at «fram til 2027 skal Biokraft i Skogn levere miljøvennlig biogass til Hurtigrutens skip langs norskekysten.

Fra vei til sjø

Varmere klima og mindre is i Nordøstpassasjen gjør at Suez- og Panama-kanalen får konkurranse. Og, en mulig klimagevinst når en del av verdens fraktskip får opp til åtte tusen kilometer mindre reisevei sammenlignet med Suez-kanalen. Hvordan Norge stiller seg til dette vil være ganske viktig.

Deler av passasjen er normalt isfri bare to måneder i året. Men med varmere klima blir både Nordvestpassasjen øst for Canada og nordøstpassasjen stadig mer aktuelle. Financial Times har en fin animasjon i denne artikkelen som viser nordøstpassasjen, militærbasene og hvordan isforholdene endrer seg gjennom året.

Målet er altså å utvikle den nordlige ruten mellom øst og vest. Innen 2024 er planen å kunne frakte 80 millioner tonn langs ruta. President Putin la i mai 2018 fram flere mål som Russland bør nå innen 2024 i de såkalte mai-dekretene. Den nordlige skipsruta er en del av disse målene.

  • Kutte klimagassutslippene fra skip, ferger og fiskebåter

Flere enn 50.000 båter er i sving for å frakte alt vi trenger verden over. Skipstrafikk står for rundt 2 prosent av verdens CO2-utslipp, det samme som flytrafikk. Industrien jobber med å finne løsninger for nullutslippsbåter.

Kunne vært nøytrale om 16 år

I april 2018 satte den internasjonale maritime organisasjon som mål å kutte CO2-utslipp fra skipsfart med 40 prosent innen 2030.

I tillegg skal drivhusgasser kuttes med 50 prosent innen 2050 sammenlignet med 2008. Og senest innen 2100 skal utslippene være null. Miljøorganisasjoner mener avtalen og målene er bra, men fortsatt langt unna 70-prosent-målet satt av EU og Stillehavsstater.

Det er ikke uten grunn at det påpekes at målene ikke er ambisiøse nok. Tenketanken International Transport Forum som drives av OECD fant at det er fullt mulig å nå nullutslipp tidligere. Ved å ta i bruk allerede kjent teknologi fullt ut, kan så mye som 95 prosent kuttes innen 2035.

Syntetisk metan

Både europeiske land og japanske energiselskaper har vist økt interesse for syntetisk metan. Mitsui O.S.K. Lines (MOL) annonserte nylig at de vil være med i arbeidsgruppen som skal finne disse løsningene.

  • Ha en egen Nordsjøplan

Vi må se utbygging av havvind og mulighetene for hydrogen i sammenheng med elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner, fiskeri og havbruk, mineraler og utviklingen av Nordsjøen som sentrallager for karbon.

Hydrogen-celler også en mulighet

Det investeres solid i utviklingen av hydrogen-celler for å redusere CO2-utslipp. Utenfor San Francisco kan du fra september se en katamaran for persontrafikk. Den 70 fot store katamaranen kan ta 84 passasjerer.

En av grunnene til at industrien har vært nølende med å ta i bruk hydrogen-celler er mangel på havner som kan ta dem i mot. Og at slike havner ikke vil bli bygget før etterspørselen er stor nok. Initiativtakerne bak katamaranen mener båtene må på vannet først for å bevise at dette er veien å gå. Men, det gjenstår fortsatt å finne en økonomisk måte å utvinne hydrogen, flytende eller i gassform, på en karbonnøytral måte.

Flytende havvind

For dyrt har det blitt sagt. Selv om dette har vært oppfatningen i Norge, signerte franske Ideol og japanske Shizen Energy i juni 2019 en avtale for å bygge ut vindkraft i havet utenfor Kyushu i Japan. Ideol har akkurat patentert deres flytende vindmølle. I september i fjor kom en analyse som påpeker at flytende havvind i Norge kan skape verdier for 117 milliarder kroner og over 128.000 årsverk. Med andre ord et ganske stort potensial i forhold til målet om arbeidsplasser i havnæringen. Men dette må skje raskt dersom vi skal henge med. Bunnfaste vindmøller er for lengst patentert og utviklet av andre.

  • Ha en forvaltningsplan for Norskehavet som sørger for at verdiskaping skjer gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester, og tar vare på særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper.

Beskyttelse går utover forskning?

Det er ikke bare, bare å forske og hente ut fra havets mange ressurser. FN-avtalen som blant annet skal regulere forskning på marint liv er i sin siste fase. Og, selv om forskere ønsker den velkommen, kan den også begrense mulighetene. Flere forskere viser til at det ofte har vært vanskelig å få forskningstillatelser fra noen land i forhold til biomangfold-konvensjonen, og da særlig Nagoya-protokollen.

Korona-utsettelse kan gi bedre avtale

FN-avtalen for beskyttelse av biomangfold i havet skulle etter planen sluttforhandles i april. Men koronakrisen gjorde at man ble enige om å utsette forhandlingene. Akkurat den utsettelsen kan være en god nyhet. Avtalen, når den er i havn er ment å forene eksisterende internasjonale avtaler og nasjonal lovgivning.

Forsidebilde: Et lastebillass med tørrfisk på Reine i Lofoten, juli, 2019.

Hav-quiz

For å avrunde denne ganske lange saken kan du ta to quizer på 10 spørsmål hver. Den ene er om problemer og den andre om muligheter.

Vet du hva havet sliter med?

Svar på 10 spørsmål og sjekk kunnskapene dine. Ett av svarene er riktig!

Og gled deg til neste quiz. Da blir det 10 kjappe om alt det positive som skjer.

Svarene på de 10 spørsmålene finnes her:

1 / 23 / 4 / 5 / 6 / 7 / 8 / 9 / 10

Hvor mye plast går ut i havet hvert år?
Great Barrier Reef er dødt innen 2030
Hvor mye bæsj og slam fra norsk oppdrettslaks går i havet hvert år?
Hvor mange containere fra lasteskip går i havet hvert år?
Kobolt brukes til batterier i blant annet el-biler. Hvor lenge er det til kobolt på landjorda tar slutt?
Hvor stor andel av verdens klimagassutslipp kommer fra skipstrafikk?
Hva kalles den kjente ansamlignen av plast som ligger uti Stillehavet?
Hva er mineralene på havbunnen utenfor Norge verdsatt til?
Surt hav ødelegger livet der. Hvor mange tonn CO2 går i havet hver time?
Hva heter isbreen i Antarktis som regnes som den farligste og viktigste?

Hva går bra for havet?

Svar på 10 spørsmål og sjekk kunnskapene dine. Ett av svarene er riktig!

Svarene på de ti spørsmålene finnes her:

1 / 2 / 3 / 4 / 5 / 6 / 7 / 8 / 9 / 10

Hvilken amerikansk bilprodusent skal bruke gjenvinnbar plast i bildeler?
Hvilke av disse fergeselskapene skal bruke laksebæsj som drivstoff?
Hvor mange årsverk og verdier kan hav-vindmøller skape for Norge?
Investeringer i kullkraftverk går bare en vei.
Hva heter selskapet som samler plast i Stillehavet?
Hvilke av disse fantes ikke for 10 år siden?
Hvilket av disse materialene brukes i stedet for engangsflasker?
Vil det komme forbud mot engangsplast?
For til oppdrettsfisk består fortsatt for det meste av annen fisk
Lego er så avhengig av plast at de er i ferd med å gå konkurs

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.