Vi trenger kobolt til batterier. Kobolten i DR Kongo tar en dag slutt. Kan alternativer til kobolt erstatte gruvedrift til havs?

Batterier fra havbunnen

Havpolitikk, Teknologi

Vi vil gjerne ha batterier. Vi trenger batterier alle sammen. Og det er jo en del av det grønne skiftet, er det ikke?

Ettersom det om et par generasjoner ikke er stort igjen av kobolten i Den demokratiske republikken Kongo må det letes andre steder. (Elendige arbeidsforhold i gruvene der lar jeg ligge nå).

Havbunnen er jo enorm og en og annen maskin som kan hente litt mer kobolt til oss må vel være greit. Ok, så da Solwara-1 prosjektet satte i gang for en del år siden utenfor Papua New Guinea var jo tanken nettopp at verden blant annet skulle få mer kobolt og andre råmaterialer til batterier, telefoner og datamaskiner.

Papua New Guinea

Prosjektet som var det første i sitt slag har nå stoppet opp. Selskapet bak, Nautilus, har tapt store penger og har fått kreditorene på nakken. Papua New Guinea har også tapt store penger og statsminister James Marape har kalt det en total fiasko.

De som ønsker gruvedrift mener det har langt mindre miljøkonsekvenser enn på land og at det vil være et godt bidrag til en grønnere økonomi.

Marinbiologer, oseanografer og andre havkyndige mener derimot at vi vet altfor lite til å kunne fastslå dette. Graving i havbunnen, vibrasjoner, lyd- og lysforurensning kan ødelegge økosystemer og havbunnens evne til å ta opp CO2.

Norge har gruvedrift i sin strategi

I Norges havstrategi påpekes det at foruten i kystnære områder drives det ennå ikke utvinning av mineralressurser på norsk kontinentalsokkel i dag. I Norge er det særlig midthavsryggen nord for Jan Mayen som har blitt studert og som kan se lovende ut om enn ikke for kobolt. I denne norske offentlige utredningen fra november 2016 kan du lese mer om hvilke mineraler det er snakk om.

Men vi er ikke avhengige av kobolt for batterier nødvendigvis. På NTNU hevder en forskergruppe at de kan bruke alger til batterier. Ideen er ikke ny men det store gjennombruddet for kommersielt bruk har ennå ikke kommet.

Og fergerhydrogen er også laget.

Men:

Går det for sent?

Jeg så «Koden Bill Gates» på Netflix forleden. Foruten vaksineprogrammer og sanitær-løsninger i fattige land bruker han også endel tid og penger på energispørsmålet inkludert moderne kjernekraft.

Han påstår at verken batterier eller fornybar energi vil kunne komme i stor nok skala tidsnok for å nå utslippsmålene. Jeg søkte litt etter prognoser og fant to saker som var interessante.

California

California er ganske progressiv og øker stadig bruken av fornybar energi. Men de kommer i mål 100 år for sent dersom tempoet i dagens utslippskutt fortsetter på samme nivå som i dag. 2030-målene vil nås først i 2061 og 2050-målene altså i 2150. Det er transport, skogbranner og søppelfyllinger som er hovedårsakene til dette.

Det internasjonale energibyrået meldte i sin 2018-rapport at CO2-utslipp økte med 1,7 prosent til historiske 33,1 gigatonn i 2018. Dette er den kraftigste økningen siden 2013 og 70 prosent høyere enn gjennomsnittet siden 2010. Utslipp fra fossilt brennstoff økte og kraftindustrien stod for to tredeler av all økning. Kull stod alene for 10 gigatonn, for det meste i Asia. Kina, India og USA stod for 85 prosent av utslipps-økningen. Økningen på 560 megatonn er tilsvarende all internasjonal flytrafikk.

Som så mye annet i klimadebatten handler det altså om energi.

Tilbake til kjernekraft?

Bill Gates moderne kjernekraft tar i bruk eksisterende atomavfall. Faktisk kan USAs atomavfall gi strøm til hele landets husholdninger i flere hundre år. Videre sier Gates-selskapet Terrapower at reaktorene bruker uran som ikke kan brukes til atomvåpen og at de er mye sikrere enn dagens reaktorer som baserer seg på 30-40 år gammel teknologi.

Også norske klimaforskere er positive til ideen.

Men også dette vil uansett ta tid. Skepsisen rundt i verden er stor og uten støtte og investeringer vil dette heller ikke gå.

Så, vi må fortsette å bygge ut fornybar energi. Og bruke mindre energi.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.