Ble det bedre for havet i 2018?

Ble det bedre for havet i 2018?

Havnæring, Havpolitikk, Kunnskap, Teknologi


Great Barrier Reef er døende, men det er ikke for sent. Edit av Speciallyxe

Hva gjorde vi for havets fremtid i året som gikk? Og monner det?

Målt i tiltak og oppmerksomhet kan nok noen kjenne en viss optimisme. Forskerne, som jo vet hva de snakker om, vil si at endringer i havet tar tid og at det menneskene utrettet i 2018 ikke er allverdens.

Havbloggen forsøker her å liste opp noen begivenheter og peke på muligheter og utfordringer for 2019.

Plast i havet bekymrer folk

Plast ble årets hav-snakkis. Hval og fugler fulle av plast, NRK-serien Planet plast, oppsamling av plast fra havene med digre lenser og både gode (plastforbud) og mindre gode (supply-båter til å samle plast) forslag fra politikere, ny forskning, initiativ fra bedrifter for oppsamling og gjenbruk av plast og innovasjon. Med andre ord, post-plast-samfunnet ser ut til å ha mange tilhengere fremover.

Hav-Erna tar lead

Etableringen av det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi som ledes av Erna Solberg var en god nyhet. Sammen med ferske havstrategier fra Canada og Norge og tett samarbeid med bedrifter kan dette gi konkrete resultater.

Vidar Helgesen som er spesialrepresentant havnivåpanelet sier det viktigste nå er å jobbe med næringslivet. – Vi har invitert noen av verdens ledende selskaper til å være med på å finne de fremtidige løsningene. Stadig flere selskaper ser at dette er fremtiden.

FNs spesialrådgiver for hav, Sturla Henriksen gir et eksempel: – Et av verdens største sjøforsikringsselskap gir ikke lenger forsikringer til de som ikke holder standarder både i forhold til bærekraft og arbeidsforhold. Da må redere tenke seg om, for forsikring har de ikke råd til å være uten. – Også finansinstitusjoner har gjort endringer for å sikre at kapitalen tar vare på havet – ikke ødelegger det.

Mer penger for å redde havet

Flergiverfondet Problue, som Norge tok initiativ til, kom på plass i 2018 og har i løpet av bare sju måneder engasjert åtte giverland (Canada, Sverige, Danmark, Island, Frankrike, Tyskland, Europakommisjonen og Norge). Dette viser en stor internasjonal vilje til å bidra i et globalt krafttak, og giverne har så langt forpliktet seg til å støtte fondet med over 900 millioner kroner.

WWF har vært en pådriver for å få til dette fondet som særlig skal brukes for å stanse forurensning og forsøpling, ulovlig, urapportert og uregulert fiske, tap av leveområder og klimagassutslipp.

Norske initiativ

9. februar meldte administrerende direktør i Røkke-selskapet X Four-10, Nina Jensen at de vil etablere verdenshavenes hovedkontor på Fornebu.

I en NTB-melding 9. februar sier Jensen følgende: ”Norge er en verdensledende havnasjon, og har muligheter og forutsetninger for å ta et globalt lederskap for havet. Vi ønsker å legge til rette for å samle ledende kunnskaps-, innovasjons- og forskningsmiljøer til Verdenshavenes hovedkvarter på Fornebu.”

I følge meldingen skal det Røkke-eide TRG-selskapet «arbeide for en «campus» – en åpen plass med samling av flere bygg og et signalbygg. Ambisjonen er å samle kunnskapsmiljøer knyttet til bærekraftig fiskeriforvaltning, skipsfart, havteknologi, havbruk, laboratorier, vitenskap, forskning og interesseorganisasjoner.»

Handelens miljøfond ble også opprettet i 2018. Butikker og kjeder betaler en kontingent til Handelens Miljøfond basert på antall plastbæreposer. Midlene skal gå til prosjekter og tiltak som skal redusere plastforsøpling, øke plastgjenvinning og redusere bruk av plastbæreposer.

Algebatterier

Vi bruker batterier som aldri før. Norske Maria Strømme og hennes forskerteam ved Uppsala-universitetet startet i 2018 med 32 millioner friske kroner for å forske mer på algen Cladophora som kan brukes i batterier. Hun minner om at det er et enormt behov for å utvikle systemer for batterilagring med høy kapasitet og lav vekt og påpeker at dagens litiumbatterier baseres på uorganiske materialer som bruker mineraler som finnes i begrensede mengder.

Bølgekraft i Sverige

For to år siden ble bølgekraft for første gang koblet på det svenske el-nettet. Les mer her om hvordan dette ble til. Havbøyer driver generatorer som står på havbunnen. Det er selskapet Seabased, grunnlagt i 2001 som driver kraftverket. Selskapet har sitt utspring fra Uppsala universitet. I fjor fikk Norge sitt første bølgekraftverk i Runde på Sunnmøre. Også på Åkra på Karmøy satses det på bølgekraft. La oss håpe vi får flere sånne i løpet av 2019.

Blokkjede-teknologi for fisk

Hver uke i 2018 kom bedrifter til Provenance for å ta i bruk deres plattform. Med blokkjede-teknologi logges alle steg i et produkt fra utvinning til butikkhylle. Fisk som er utryddingstruet eller tatt opp av folk på slavekontrakter er ikke like fristende og når forbrukere vet hva som er hva øker sjansene for bærekraftig fiske. Mester-kokk Tom Victor Gausdal uttalte følgende under Passion for Ocean-festivalen i august: «Hold deg unna scampi og tunfisk. Så langt er det ingen som kan vise til at slik fangst går riktig for seg.»

Bedrifter vil gjenvinne plast

Når det kan være lønnsomt å samle og gjenvinne plast er det grunn til håp. I oktober ble Hewlett-Packard og Ikea med på nextwave-samarbeidet. Konsortiet skal i første omgang samle og hente gjenvinnbar plast fra Indonesia, Kina, Thailand, Vietnam og Filippinene. En rapport fra non-profit organisasjonen Ocean Conservancy finner at halvparten av all plast i havet kommer fra disse landene. En av utfordringene rapporten peker på er nettopp mangel på infrastruktur for gjenvinning og oppsamling av plast.

IKEA annonserte også i juni at de innen 2020 vil kutte all bruk av engangsplast og i tillegg gå over til 100% fornybar energi.

En sped begynnelse som må bli mer

Sammenlignet med de faktiske endringene i havet og klimaet er disse lyspunktene ikke mer enn akkurat det. Her noe av det som er mellom lyspunktene:

Ingen enkel løsning på plast

Selv om vi forsøker å rydde opp plasten og resirkulere og gjenbruke den kommer vi fortsatt til kort. Verdens plastproduksjon er ventet å firedobles innen 2050 – faktisk vil 20 prosent av verdens oljeproduksjon gå til plast-produksjon med dagens tempo. Plastproduksjonen er i dag mer enn 20 ganger det den var i 1964 og i 2016 ble det produsert 335 millioner tonn plast – det betyr 1200 tonn i 2050.

Mesteparten av plasten synker til havbunnen som seniorforsker ved SINTEF, Rachel Tiller påpeker i denne artikkelen. Hun minner om at vi vet lite om hva dette forårsaker og like lite om miljø-konsekvensene av å forsøke å ta dette opp. Det profilerte oppsamlingsprosjektet Ocean Cleanup ledet av karismatiske Boyan Slat har også blitt møtt med kritikk for å være lite kostnadseffektivt og ta oppmerksomheten fra mer effektive løsninger.

For det andre er det ennå både dyrt, tid- og energikrevende å resirkulere plast som artikkelen “The future of plastics recycling” publisert i Science i november i fjor påpeker. Forfatterne skriver at “selv om det er viktige økonomiske og miljømessige insentiver for resirkulering av plast, gir dette begrensede effekter. Sortering fører dessuten ofte til lavkvalitets-plast.»

«Dagens teknologi er ikke kommet langt nok til å håndtere de mange forskjellige plasttypene. Ny forskning peker mot kjemiske resirkuleringsmetoder med lavere energibehov, blandet plastavfall som kan brukes om hverandre for å unngå sortering og utvidelse av resirkuleringsteknologi til tradisjonelt ikke-gjenvinnbar plast.”

BBC har også omtalt den økende mengden plast i arktiske områder og skriver at forskere er særlig bekymret for mikroplasten i sjøisen. Plast finnes overalt der forskere har studert dette, i følge artikkelen.

Slappere havstrømmer

Havstrømmen som bringer varmt vann nordover i Atlanterhavet er ikke lenger like kraftig som før. Endringene påvirker livet i havet og har blant annet ført til sterk økning i hummerstanden langs USAs Atlanterhavskyst og kraftig nedgang i torskebestanden. En studie som ble publisert i Nature i 2018 antyder at dette henger sammen med klima-endringer. Varmt vann er lettere og holder seg i øvre lag av havet på vei nordover, mens kaldt, saltholdig vann er tyngre og går sørover dypt nede i havet. Issmelting på Grønland og Arktis fører mer ferskvann ut i havet som reduserer saltinnholdet og vekten.

Overfiske

11. april kunne vi lese i Frontiers in Marine Science at trålfiske tar langt mer fisk enn det man i lang tid har trodd. Denne studien har sett på fangst-data siden 50-tallet og fant at halvparten av fisken som er tatt opp ikke har blitt rapportert. Mens tallene brukt for denne perioden har vært 14 millioner tonn viser studien at den faktiske mengden er nærmere 25 millioner. En av årsakene er all fisken som kastes tilbake og som dermed ikke blir registrert. Dypvannsfisk vokser og reproduseres sent, dermed er de mer sårbare for overfiske.

Aftenposten skriver i denne artikkelen om tre pågående trusler for havet; «Varmere hav, endret fiskemønster og snøkrabbeinvasjon fører til økt press på bunndyrene i Barentshavet. Det kan gi redusert artsmangfold.»

Korallrev dør

I fjor kom nyheten om at verdens største og mest kjente korallrev, Great Barrier Reef utenfor Australias østkyst hadde fått omfattende skade på grunn av økt havtemperatur. Korallene mister farge, de blekes.

Korallblekning betyr at alger støtes ut av korallene på grunn av endringer i havtemperatur, sollys eller tilgang til næring. Dette kan føre til at korallene og hele korallrev dør dersom algene ikke vokser tilbake. Nær en tredel av Great Barrier Reef ble ødelagt av masseblekingen i 2016-2017 i følge Nature.

I juli kom en ny rapport fra det australske Climate Council som viste at skaden er langt verre enn først antatt og at vi fra 2030 vil se dette fenomenet annethvert år. Det vil i praksis si at hele Great Barrier Reef er i ferd med å dø. Massebleking er ikke et nytt fenomen, men tidligere har det gått i gjennomsnitt 27 år mellom hver gang. I dag er frekvensen hvert 6. år på verdensbasis. Selv om deler av korallrevet kan komme tilbake vil det aldri bli slik det en gang var.

I denne artikkelen kan du lese om hvordan også plasten ødelegger korallrev. Forskere undersøkte nærmere 125.000 korallrev i Asia- og Stillehavsregionen og fant ut at 11,1 milliarder plastbiter har viklet seg inn i koraller. Med plasten øker faren drastisk for at dødelige sykdommer tiltrekkes som gjør at korallene dør.

USA bakpå

Etter mye usikkerhet rundt den amerikanske klima- og havforskningsetaten NOAA sin fremtid ble budsjettet for 2018 likevel sikret.

Trump-administrasjonen foreslo et budsjett-kutt på 16 prosent. Forslaget førte til frykt for at klima-data ville gå tapt og forskere tok back-up på eksterne servere. I budsjett-behandlingen gikk Kongressen imot forslaget og vedtok en liten økning i NOAAs budsjett for 2018 fra 2017. For 2019 foreslår Trump-administrasjonen et enda større kutt – 20 prosent.

I en artikkel i Forbes påpeker Marshall Shepherd, klimaekspert og tidligere president for American Meteorological Society, at kunnskapen om havet og klimaendringer er bygget opp over tid og gjennom møysommelig data-innhenting. Hvis dette arbeidet settes på vent eller kuttes – om bare i 1-4 år – mistes verdifull tid og forskningsmiljøer og kunnskap forringes. Nær sagt all kunnskap om hav og klima har vi fra årtier med statsfinansiert forskning, minner han om. Utnytting av havressursene vil øke kraftig de neste ti-årene og bærekraftig bruk får vi ikke uten solid forskning.

Teknologibehov og gruvedrift på havbunnen

Mineralutvinning under havbunnen skal gi oss enda flere mineraler. Vi trenger disse til alt mulig av duppeditter og maskiner og forbrukerelektronikk. I Norge er det særlig midthavsryggen nord for Jan Mayen som har blitt studert og som kan se lovende ut. Området er innenfor norsk jurisdiksjon.

I denne norske offentlige utredningen fra november 2016 kan du lese mer om hvilke mineraler det er snakk om.

Maskiner for denne typen gruvedrift er utviklet i Canada og skal utvinne mineraler i Bismarck-havet utenfor Papua New Guinea. Solwara 1-prosjektet er første gang slik gruvedrift er forsøkt og skal primært utvinne gull og kobber. Det er det canadiske Nautilus Minerals med russiske og omanske gruveselskaper som hovedeiere som skal operere i dette området. Prosjektet har møtt motstand fra lokalbefolkningen og miljøorganisasjoner men selskapet fastholder at de snart er i gang.

I Norges havstrategi påpekes det at foruten i kystnære områder drives det ikke utvinning av mineralressurser på norsk kontinentalsokkel i dag.

Hva sier forskerne?

For de som vil dykke mer inn i den vitenskapelig materien om havets helse er EUs State of the Ocean report å anbefale:

«The 2nd edition of the Copernicus Marine Service Ocean State Report (OSR 2) published in 2018 provides information on changes and variations in the ocean over the past decades, with a focus on changes in the marine environment during the year 2016.»

Hovedkonklusjoner i State of the Ocean

Over the past quarter of a century, the global ocean and the European seas are warming and the sea level is rising, and a number of record-breaking extreme events occurred in Europe.

Global sea level is rising at a rate of 3.3 millimetres per year. 

About 30-40% of this sea level rise is due to the thermosteric (warming) effect (water expands when heated). 

Sea level rise in European seas increased at a rate of 2.5 to 4 millimetres per year.

Global ocean heat content (heat absorbed by the ocean) increased at a rate of 0.8 Watts (heat) per metres squared. About 93% of the excess heat created by human activities on Earth is absorbed by the ocean.

Over the past quarter of a century, global sea ice melted at a pace far faster than ever observed since our earliest records dating back to the 1980s and there was a record sea ice extent low at both poles during the year 2016.

In the Arctic, sea ice extent is decreasing at a rate of 6.2% per decade, while sea ice volume has decreased at a rate of 15.4% per decade.

Driven by long-term variability rather than an ongoing trend, the Atlantic Meridional Overturning Circulation (AMOC) strength has weakened since about 2005, and the Gulf Stream has decelerated over the past 25 years.

During the 1990s there was a relatively stable carbon uptake in the global ocean and a sharp increase in the ocean’s uptake of carbon since the beginning of the 2000s.

Over the past two decades, ocean chlorophyll has increased in high latitudes and in the European Seas (except for the Black Sea), and decreased in the tropical ocean.

Ocean deoxygenation in the European seas is reported and detailed for the Black Sea, where there has been a deoxygenation trend reported over the past 60 years.

IPCC-rapporten som kom i 2018 sier følgende om havets tilstand:

Warming greater than the global annual average is being experienced in many land regions and seasons, including two to three times higher in the Arctic.

Many land and ocean ecosystems and some of the services they provide have already changed due to global warming

The level of ocean acidification due to increasing CO2 concentrations associated with global warming of 1.5°C is projected to amplify the adverse effects of warming, and even further at 2°C, impacting the growth, development, calcification, survival, and thus abundance of a broad range of species, for example, from algae to fish.

IPCC forbereder for tiden en rapport om vann i fast form – kryosfæren – som etter planen er klar i september 2019.

Regjeringens innovasjonsfond

4. mars meldte Klima- og Miljødepartementet følgende:

«Innovasjon Norge lyser ut 30 millioner kroner til pilotering og demonstrasjon av ny teknologi, systemer og prosesser. Utlysningen retter seg mot bedrifter i maritim og marin næring.»

«Sjømatbedrifter og maritime bedrifter over hele landet kan søke om penger til å teste ny teknologi og nye løsninger. – Norge er en av verdens største og mest avanserte skipsfartsnasjoner. Havet byr på store muligheter, og er viktig når vi skal bygge et bærekraftig velferdssamfunn. Derfor legger vi nå til rette slik at flere kan teste og demonstrere ny havteknologi, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).»

«Utlysningen retter seg mot bedrifter registrert i Norge som har utviklingsprosjekter knyttet til pilotering og demonstrasjon av ny teknologi, prosesser og systemer innenfor maritime og marine næringer. Vi oppfordrer til prosjekter som innebærer samarbeid mellom leverandør og sluttbruker.»

Hele utlysningsteksten ligger her

Fortsatt håp?

Klimaendringer skjer ikke i jevn fart, men akselererer. Det bekymrer mange og med god grunn. Men akselerasjon er ikke bare forbeholdt naturen og pessimistene. Akselerasjon gjelder også når det kommer til løsninger. Dreining fra kull-investeringer til solenergi-investeringer er ett eksempel: Investeringer i nye kull-anlegg var i 2013 ventet å øke jevnt i mange år fremover men falt med 18% i 2017 – og var kun en tredjedel av 2010-investeringene i følge IEA.

Kanskje kan tilsvarende positiv akselerasjon skje på andre områder slik at vi holder tritt med klimaendringene?

Nå som det er blitt enighet om regelboka for Paris-avtalen er det kanskje fortsatt håp.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.