Ok. Jeg er i butikken og som vanlig lurer jeg på om maten jeg kjøper etterlater seg plast, nedhugget regnskog, flere slavekontrakter eller mer CO2.

Tenk om man kunne skannet strekkoden på varen og fått opp all denne informasjonen på mobilen?

I dag er det for det meste miljøorganisasjoner som etter iherdige kampanjer får til endring slik som med palmeolje (regnskog) og scampi (slavekontrakter). Det er flott gjort men det tar for lang tid og det er ineffektivt. Tenk på alle varer som produseres!

Fiskens digitale historie

Du gjettet riktig. Selvfølgelig finnes det en løsning der man får opp alt fra opphav, produksjonsmetode og miljøavtrykk med mer – rett på mobilen. Men den er ikke å finne i Norge. Ikke ennå.

Provenance er et britisk initiativ som gjør det mulig å vite alt som skjer med fisken fra hav til tallerken. Informasjonen registreres i hvert ledd. Ved bruk av blokkjede-teknologi blir all data både tilgjengelig for alle inkludert forbrukeren og den kan ikke redigeres når informasjonen først er lagt inn. I butikken skanner du strekkoden med mobilen og i appen kommer all informasjon.

Blokkjede-teknologi er kanskje mest kjent i forbindelse med bitcoin men er nå på full fart inn i andre bruksområder.

Tunfisk-tracking

Denne rapporten fra Provenance ser på tunfisk-industrien i Indonesia. I innledningen sier den at «Human rights abuses, overfishing, fraud, illegal, unreported, and unregulated (IUU) fish: a number of practices in the seafood industry are compromising the wellbeing of environments, wildlife and people all over the world. According to The Guardian, “slaves forced to work for no pay for years at a time under threat of extreme violence are being used in Asia in the production of seafood sold by major US, British and European retailers.”

Videre sier rapporten at «in Indonesia, more than 60 million people live within coastal communities and tuna fisheries are a major source of employment and foreign exchange. Particularly in the North of Indonesia, however, tuna fishing is complicated by Philippine tuna fishing vessels, with most of the fish catches by Philippine purse seiners unrecorded.»

Unge folk vil vite

I følge Provenance er 72 prosent av millenniumsgenerasjonen i England villige til å betale mer for varer som er bærekraftig produsert og 8 av 10 vil vite opphavet.

Selv om norsk fiskeriforvaltning er solid vil den økende etterspørselen etter sjømat gjøre denne teknologien relevant også her hjemme. Oppdrettsnæring og mer forskning på ny sjømatproduksjon krever åpenhet og sporbarhet. Hvem tar denne ballen i Norge?

I Global Opportunity Report 2018 omtales dette initiativet: «Whether it is sustainable timber products conlict-free diamonds, creating access to provenance data incentivises companies to operate more sustainably and to respect human rights along their supply chains.»

Norsk blokkjede

Blokkjede-teknologi har fått et ansikt i Norge gjennom Anita Schjøll Brede. Hennes forskningsrobot og programvare Iris.ai kan blant annet brukes til å skanne millioner av forskningsartikler på kort tid og komme frem til resultater det ville ta uker for mennesker å få til.

Kanskje roboten kan brukes til å skanne data om fremstilling og frakt av varer slik at vi får et klarere bilde av hva som er mest skadelig?

Share and Enjoy !

0Shares
0 0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.