Børs og hav

Store investeringer i fremtidens bærekraftige havbusiness trengs for å komme videre. Målet er å øke verdiskapingen fra dagens, ikke-bærekraftige på 2,5 trillioner til den bærekraftige på 24 trillioner dollar.

Den blå økonomien avhenger av den grønne revolusjonen. Forrige revolusjon, den med IKT, gikk rimelig greit over en 10-15 års periode, men bygget på ideer og oppfinnelser helt tilbake til 60-tallet. Den gang var det den kalde krigen som fikk USA til å koble sammen datamaskiner i tilfelle krig og sammenbrudd av telefonlinjer som var oppsparket. I dag er det bevisene på en utarmet og opphetet klode som får stater til å endre retning.

Erna har konkludert

Stadig flere investeringer går inn i grønn teknologi. EU og en del andre land har brukt koronaredningspakker for å få fortgang i grønn omstilling. Og S&P Global Clean Energy Index som dekker 30 større selskaper har steget med 37 prosent på to år. Og Bill Gates er med på utviklingen. Ting skjer.

Investeringer i den blå økonomien må være ansvarlig, bærekraftig, regulert og rettferdig. Det er grunntonen i rapporten som havpanelet ledet av Erna Solberg presenterte 3. desember. «Greed is good» har for lengst blitt tilbakevist av blant andre nobelprisvinner i økonomi Paul Krugman.

Det er vanskelig å være uenig i det meste som står i rapporten. Selv synes jeg det er et kvalitetstegn at rapporten er forsiktig avventende til mineralutvinning på havbunnen. Kjedelig for de som har investeringer i dette, men ikke krise når du ser hvordan blant andre USA satser på å utvikle sin egen REM-industri som svar på Kinas mangeårige nesten-monopol.

Med rapportens 74 priority actions er det bare å sette i gang. Her er noen utvalgte sektorer som leter etter løsninger:

  • Oppdrettsfisk for å skåne villfisk og overforbruk av landområder går ganske bra i Norge, men vannforbruk for landbasert oppdrett og fiskefor mangler bærekraftige løsninger globalt.
  • Batteriutviklingen leter fortsatt etter investeringer som kan gi en eureka-løsning som kan masseproduseres.
  • Hydrogen krever energi for å produseres.
  • Havvind kan vise seg å være halveffektivt på tross av store investeringer.
  • Masseturisme er langt fra å være CO2-nøytral.
  • Kappløpet om medisiner fra havorganismer er skjevt.
  • Produksjon av faktisk nedbrytbar plast henger etter gamleplasten og havforsøpling.

Mat fra havet

En studie som er verdt å merke seg har sett på gevinsten av at verdens befolkning spiser mer oppdrettsfisk. Studien fremskrev verdens matbehov der økningen frem til 2050 kun dekkes av oppdrettsfisk og dagens kjøttproduksjon holdes stabilt.

Et område på 58 000 kvadratkilometer, på størrelse med Vestlandet, til oppdrettsfisk kan gi 100 millioner tonn sjømat årlig. Dette vil bevare 730 millioner hektar land (dobbelte av Indias areal) som udyrket mark.

Verdens befolkning er ventet å stige til 9 milliarder i 2030 og 10 milliarder i 2050. Verdens fiskeproduksjon var i følge FAO i 2016 171 millioner tonn hvorav fiske-oppdrett stod for 47 prosent. 3,2 milliarder mennesker fikk 20 prosent av dyreprotein fra fisk. Fangst fra havet økte frem til midten av 90-tallet. Etter dette har det stabilisert seg. Det er derfor urealistisk at slik fangst vil kunne holde tritt med befolkningsøkningen.

I internasjonale publikasjoner har tareskog blitt verdsatt til 19 000 US dollar per hektar/år. Overført til norske forhold tilsvarer dette en verdi på 15 millioner kroner per år per kvadratkilometer. Norske Alginor med base i Haugesund har store planer om investeringer i alger til mat, medisiner, kjemikalier og materialer, og har fått støtte fra EU.

Folk ønsker bærekraft

Det er ganske stor appetitt blant forbrukere for bærekraftige løsninger. Så lenge det ikke koster mer enn andre produkter eller det man er vant til.

Provenance er et britisk initiativ som gjør det mulig å vite alt som skjer med fisken fra hav til tallerken. Informasjonen registreres i hvert ledd. Ved bruk av blokkjede-teknologi blir all data både tilgjengelig for alle inkludert forbrukeren og den kan ikke redigeres når informasjonen først er lagt inn. I butikken skanner du strekkoden med mobilen og i appen kommer all informasjon.

I følge Provenance er 72 prosent av millenniumsgenerasjonen i England villige til å betale mer for varer som er bærekraftig produsert og 8 av 10 vil vite opphavet.

Selv om norsk fiskeriforvaltning er solid vil den økende etterspørselen etter sjømat gjøre denne teknologien relevant også her hjemme. Oppdrettsnæring og mer forskning på ny sjømatproduksjon krever åpenhet og sporbarhet. Hvem tar denne ballen i Norge?

I dag «spiser» vi 3496 liter vann hver dag i snitt – vann som brukes i fôr og drikke til dyr og til jordbruksprodukter. Rødt kjøtt slipper ikke bare ut masse CO2 – en kilo biff krever 15.400 liter vann. Ferskvann er en stadig knappere ressurs verden over og 21 av 37  kjente vannreservoarer blir mindre for hvert år.

Bruk av ferskvann i fiskeoppdrett har blitt lite studert. Og selv om Norge har masse ferskvann er det ikke slik alle steder.

Vannkraft til å drive oppdrettsanlegg på land krever eksempelvis demninger som tar ferskvann fra andre steder. Det går også utover lokalt fiske slik som i Mekong, Kongo og Amazonas. Også flom og tørke er en trussel for oppdrettsanlegg flere steder i verden. I denne studien fra 2017 undersøkes nettopp bruk av ferskvann i fiskeoppdrett.

Batterier fra havet

Ved Uppsala-universitetet har norsk-svenske Maria Strømme og hennes forskerteam funnet en alge som kan brukes i batterier. I september 2017 fikk hennes forsker-team 32 millioner kroner for å videreutvikle batterier basert på organisk materiale. Det er grønnalgen Cladophora, med en særskilt nanostruktur i cellulosen som er utgangspunktet.

Den ettårige algen forekommer i store deler av verden og har blomstret opp i forhold til flerårige alger og høyere sjøplanter. Dette er en følge av økt eutrofiering (økt tilførsel av næringsstoffer). Ettårige alger kan raskere utnytte den økte næringstilførselen enn flerårige. Nå kan altså denne algen gi oss fremtidens batterier.

Også NTNU forsker på mulighetene for algebatterier men det store gjennombruddet lar vente på seg og flere investeringer trengs.

Hvorfor er det så viktig å finne nye materialer til batterier? Jo, det er dette litiumet og kobolten det. Og det er dette som driver gruveselskaper til havs og som Ernas rapport er skeptisk til.

Hydrogen

Det meste handler om energi og da særlig til tungindustri og tungtransport. Investeringer i nye kullkraftverk falt med 75 prosent fra 2015-2018. Mens det i 2015 ble investert i nye kraftverk for 88 gigawatt var tallet nede i 22 i 2018. I 2020 regner IEA at nedgangen vil være 11 prosent. Avvikling av kullkraftverk går raskere enn etablering av nye. Det har ikke skjedd siden den industrielle revolusjon.

Europa er hydrogenlaboratoriet og investeringer i hydrogen er en prioritet i EUs koronaredningspakker. Men det er mye usikkerhet også rundt dette. Det er teknisk mulig å produsere CO2-fri hydrogen, som for eksempel elektrolyse av vann basert på fornybar energi. Men skeptikerne fraråder store investeringer. Det er per i dag verken økonomisk lønnsomt eller særlig effektivt. For mye energi som kunne vært brukt direkte, går med i produksjonen.

Flere enn 50.000 båter er i sving for å frakte alt vi trenger verden over. Skipstrafikk står for rundt 2,5 prosent av verdens CO2-utslipp, det samme som flytrafikk. Industrien jobber med å finne løsninger for nullutslippsbåter.

I april 2018 satte den internasjonale maritime organisasjon som mål å kutte CO2-utslipp fra skipsfart med 40 prosent innen 2030.

I tillegg skal drivhusgasser kuttes med 50 prosent innen 2050 sammenlignet med 2008. Og senest innen 2100 skal utslippene være null. Miljøorganisasjoner mener avtalen og målene er bra, men fortsatt langt unna 70-prosent-målet satt av EU og Stillehavsstater.

Norge langt fremme

Det investeres solid i utviklingen av hydrogen-celler for å redusere CO2-utslipp. Utenfor San Francisco går nå en katamaran for persontrafikk. Den 70 fot store katamaranen kan ta 84 passasjerer.

En av grunnene til at skipsindustrien har vært nølende til investeringer i hydrogenceller er mangel på havner som kan ta dem i mot. Og at slike havner ikke vil bli bygget før etterspørselen er stor nok. Initiativtakerne bak katamaranen mener båtene må på vannet først for å bevise at dette er veien å gå. Men, det gjenstår altså fortsatt å finne en økonomisk måte å fremstille hydrogen, flytende eller i gassform, på en karbonnøytral måte.

Norge ligger ganske langt fremme for å få til nullutslipp. Color Lines Color Hybrid fra Sandefjord til Strømstad er et eksmpel. Og Hurtigruten annonserte i mai 2019 at de har inngått en kontrakt med Biokraft som leverandør av biogass som blant annet inneholder organisk avfall fra skogbruk og oppdrettsfisk.

Havvind

I dag er det 1997 havvind-prosjekter i verden. Av disse er 199 i drift. Kina leder stort. Norge deler 11. plassen med Finland og Frankrike. 

Konsulentselskapet 4C Offshore har en oversikt over verdens havvind-prosjekter. Den viser landets flagg med et lite tall i hjørnet som angir planlagte og igangsatte prosjekter. Litt som varsler på mobilen. Her er topp-ti av land som har havvind-prosjekter satt ut i livet:

Kina: 45, England: 40, Tyskland: 28, Danmark: 21, Japan: 12, Belgia: 10, Nederland: 8, Sverige: 6, Sør-Korea: 6, Spania: 6. Norge står oppført med 3, men ingen av disse er i kommersiell drift eller ferdig bygget (Utsira, Havsul 1 og Equinors Hywind demoprosjekt). USA har ett.

Det er store investeringer og mange prosjekter er i kjømda. Vietnam står oppført med 82, Tyskland 180, Japan 104 og Kina 315. I oversikten står Norge oppført med 63 planlagte prosjekter. 

I følge Zero og Aker «utløser en gigawatt flytende havvind investeringer på omkring 30 milliarder kroner. Det innebærer bygging av 60–80 flytende plattformer på verft langs kysten. 

Norges miljøvernforbund vektlegger følgende argumenter mot havvind:

Havvindturbiner lager bl.a. lavfrekvent støy som forstyrrer bl.a. hval og andre store sjøpattedyr, som gjør at det kan bli både kollisjoner med båter og stranding med påfølgende død. Elektromagnetiske felter fra kraftkabler i havvindindustrianleggene ødelegger for navigasjonsevnen for ål, rokke, hai og andre sjødyr som bruker elektromagnetisme til å orientere seg. Fisk som gyter kan også bli forstyrret av havvind-turbinene som ofte er planlagt i sentrale gytefelter.

Andre skeptikere minner om at en vindturbinfarm til 75 000 husholdninger vil kunne kreve 30 000 tonn jernmalm, 50 000 tonn betong og 900 tonn med ikke-resirkulerbar plast. Også disse turbinene vil kreve mye av de samme metallene som batterier slik som litium og kobolt.

Turisme og CO2

Koronakrisen ga oss en sjekk på hvordan nedstenging av verden påvirker CO2-kutt. Det gjør det lettere å vite hva som faktisk monner. Er nedstenging veien å gå? Hvor lenge må vi gjøre det før vi kan gå tilbake til normalen? Svaret forskere i Kina, USA og Tyskland kommer med er ganske enkelt: Glem det. Mindre menneskelig aktivitet er langt fra nok for å nå utslippsmålene. Heldigvis kanskje? Da vet vi det. Ikke vits å tynges ned av forsøk på løsninger som ikke fungerer. Uten krisen hadde troen på at vi var på rett vei levd videre.

Nylig kom denne studien som har målt hvor mye mindre CO2 verden har sluppet ut så langt i 2020: Mindre enn under finanskrisen i 2009, mindre enn under oljekrisen i 1979 og attpåtil mindre enn under andre verdenskrig.

Studien ble ledet av Tsinghua-universitetet i Beijing med forskere fra USA og Tyskland. Det at de kunne se den klare koblingen mellom nedstenging og CO2-kutt i hvert land gjør dataene presise. Under den første nedstengingen i april var nedgangen på 16,9 prosent. De ulike koronautbruddene førte til mindre utslipp slik man vanligvis ser under høytider.

Hjemme best

De første seks månedene i 2020 ble det sluppet ut 8,8 prosent mindre CO2 sammenlignet med samme periode i fjor. Det betyr CO2-kutt på totalt 1.551 millioner tonn. Havet absorberer en tredel av det som slippes ut. Altså er det 500 millioner tonn CO2 mindre i verdenshavene nå enn det hadde vært uten korona. Det hjelper ikke så mye: Vanligvis går det 8.760 millioner tonn i havet i løpet av ett år. Uten CO2-kutt vil havet være 150 prosent surere om 80 år enn det var på 1800-tallet. Da går mye liv tapt. Med andre ord, nedstenging er ikke nok.

Forskerne fulgte med på nedgang i elforbruk i 31 land, daglig bilbruk i mer enn 400 byer, daglige flyreiser, månedlig produksjon i industrien i 62 land og forbruk av drivstoff i 200 land.

Hva ga mest CO2-kutt? Jobbreiser eller energi- og industrisektoren? Faktisk er det hjemmekontor som går av med seieren: Å holde seg hjemme stod alene for 40 prosent kutt, omtrent det dobbelte av energi- og industrisektoren der tallene var 22 og 17 prosent. Energiforbruk i hjemmene gikk ned, men mest på grunn av en uvanlig varm vinter.

En bærekraftig turisme er i første omgang kortreist. Men det blir det ikke så mye penger av for mange av verdens turistdestinasjoner.

Det grønne skiftet er ingen illusjon. Det kommer til å skje. Men kanskje det er en illusjon at det vil ta så lang tid?

Les også: Illusjoner

Medisiner fra havet

Interessen for havets genetiske ressurser til medisiner har aldri vært større. Akkurat i disse dager er det naturligvis koronaviruset som tiltrekker seg oppmerksomhet. Den første HIV-medisinen kommer fra marine organismer. Mange organismer har gener som overlever i mørke og ugjestmilde omgivelser og kan derfor være verdifulle til medisinsk bruk. Dette har tvunget frem kompleks kjemisk krigføring. Det er her mange mener vi kan finne løsninger for å bekjempe sykdommer på landjorda. 

Allerede er 12,998 genetiske sekvenser fra marine arter patentert. Kjemigiganten BASF, med base i Tyskland har gjort store investeringer og patentert 47 prosent av disse. For eksempel brukes en genetisk sekvens fra en alge til å styrke kanolaoljen fra rapsolje, med omega-3 fettsyrer.

Markedet for global marinbioteknologi vokser raskt. Det gjør også bekymringene for hvem som skal eie rettighetene. Tross alt, mye av det som kan hentes ut fra marint liv finnes i internasjonalt farvann, utenfor landenes økonomiske soner. I dag kan hvem som helst utvikle og tjene penger på produkter fra internasjonalt farvann. Utviklingsland frykter at de rike landene eller store selskaper kommer til å ta det meste av fortjenesten.

Selv om Havrettskonvensjonen har regler for bruk av havet og ressursene, sier den ikke klart hvordan stater skal ta vare på og bruke biomangfoldet bærekraftig. Avtalen som skal regulere dette skulle etter planen sluttforhandles i april. Men koronakrisen gjorde at forhandlingene ble utsatt. Kanskje venter de på Joe Bidens havpolitikk.

Plast i havet

Plasten som gjorde det så enkelt for oss og nå må vi gjøre om på alt. Post-plast-samfunnet kommer etter at vi har ryddet opp; etter at vi har klart å resirkulere og omsider til vi har andre materialer som kan erstatte ødeleggende plast. Minst 8 millioner tonn plast går i havet hvert år.

Verdens plastproduksjon er ventet å firedobles innen 2050 – faktisk vil 20 prosent av verdens oljeproduksjon gå til plast-produksjon med dagens tempo. Plastproduksjonen er i dag mer enn 20 ganger det den var i 1964 og i 2016 ble det produsert 335 millioner tonn plast – det betyr 1200 tonn i 2050.

Plast er plast

For å defineres som nedbrytbar skal 90 prosent av plasten være nedbrutt til biter mindre enn 2 millimeter i løpet av 12 uker (mikroplast defineres som mindre enn 5 mm). Altså vil plast være søppel de første 12 ukene for så å gå over til mikroplast. Men mikroplast er fortsatt skadelig for dyr og mennesker. Et annet problem er at nedbrytbar bioplast ikke kan gjenbrukes, ettersom den vil fortsette å brytes ned i nye produkter. Dette gjør at kvaliteten på plasten forringes over tid.

Hva med de som faktisk lager all denne plasten? Hvilke løsninger for post-plastsamfunnet ser bedrifter for seg? Hvilke investeringer gjøres for å tjene penger på havplast?

Samarbeidet mellom Dell, General Motors og flere andre mindre selskaper har som mål å samle og gjenbruke plast i sine produkter. Målet er å gjøre plasten om til salgbare produkter før de når havet. I tillegg lages det produkter av plast som allerede er der.

Samarbeidet har ført til flere produkter. Ingen av disse er norske:

Flaskeholder til sykkelflaske fra fiskegarn i Chile, betalingskortryggsekker og rumpetaskerPCer fra plastflasker i Haiti (verdens første), bager, putevar og dukerkontorstolerPC-bag, og gulvtepper fra fiskeutstyr fra Kamerun, Indonesia og Filippinene.

Lego har i alle år laget produkter som er av 100 prosent plast. De kjenner nok på presset, og det virker som de har tatt dette på alvor (hvis ikke kan det være over og ut).

Det er noen, mindre norske bedrifter som prøver seg. Circumar i bygda Sparbu utenfor Steinkjer lager hagemøbler av havplast. Stavangerbedriften Ope AS skal lage hyller. Prisverdig og bra, men det er liksom ikke det helt store. Har vi ikke noen store norske bedrifter som vil hive seg på?

Japanske forskere nå laget et kart over plast som renner ut i havet.

Les også: Plast på radaren

Børsoppgang for sjeldne jordmineraler

Det virker som en av nøklene til det grønne skiftet og den blå økonomien ligger i sjeldne jordmineraler (REM), kobolt og litium. Elektrifisering klarere seg ikke uten.

Kina og USA

Kina har nesten-monopol på REM, utvinner 220.000 tonn årlig og har 85 prosent av verdens kapasitet. Fra 2014 til 2017 kom 80 prosent av USAs mineralimport fra Kina. Mange fryktet at Kina ville bruke dette i handelsdisputten mellom de to landene i fjor. Kina har allerede vedtatt en lov som svartlister land som handler mot landets interesser. De som havner på lista kan risikere å ikke få kjøpt disse ettertraktede mineralene fra Kina. Loven kan tre i kraft allerede neste år.

Det er flere hendelser som peker i positiv retning for produksjon av REM utenfor Kina.

14 juli lanserte Joe Biden en 2 trillioners (USD) plan for grønn infrastruktur. Hovedområder i denne planen er elektrifisering av transportsektoren og bygging av 1,5 millioner energieffektive hjem. Alt dette krever REM.

24 juli 2020 lanserte EU sin 750 milliarders (Euro) plan for grønn infrastruktur og samme dag kom USAs forsvarsdepartement med sin plan om å styrke produksjonen av REM. Disse nyhetene har ført til at blant annet Avalon Advanced Materials nå ser lyst på fremtiden.

Gruvedrift til havs

Det gode grunner til at dette tiltrekker seg investorer. Og det er gode grunner til å vente. I følge US Geological Survey er det om lag 7.1 millioner tonn kobolt-reserver på jorda. Med totalt årlig uttak, ikke bare til batterier, på 110.000 tonn holder dette altså i 65 år til. USGS sier også at det trolig er mer nikkel, kobolt og andre metaller under havbunnen enn på landjorda og regner at 15 prosent av verdens koboltforbruk kan komme fra slik gruvedrift i 2025.

Hvorvidt dette kan gjøres uten å skade havet og livet der er uvisst. Australske DeepGreen, omtalt i Financial Times har planer om å suge opp tusenvis av tonn med nikkel, kobber og kobolt-holdige noduler fra havbunnen og opp på land.

Halvparten av verdens kjente kobolt-reserver ligger i DR Kongo. Farlige arbeidsforhold i disse gruvene er for lengst dokumentert noe også fredsprisvinner Denis Mukwege påpekte i forbindelse med fredsprisutdelingen i 2018. Washington Post laget i 2016 denne reportasjen om arbeidsforholdene der.

Andre land har også har kobolt-reserver. Australia er på andre plass med 1.2 millioner tonn. Men det sies at det er ingen litium-ion-industri som ikke bruker Kongo-kobolt.

Så da Solwara-1 prosjektet satte i gang for en del år siden utenfor Papua New Guinea var jo tanken nettopp at verden blant annet skulle få mer kobolt og andre råmaterialer til batterier, telefoner og datamaskiner. Prosjektet som var det første i sitt slag stoppet opp. Selskapet bak, Nautilus, har tapt store penger og har fått kreditorene på nakken. Papua New Guinea har også tapt store penger og statsminister James Marape har kalt det en total fiasko.

Børsoptimisme?

Det at klimamålene kan nås gir grunn til optimisme. Dersom Kina og Joe Biden holder løfter de har kommet med kan oppvarming av kloden ende på 2.1 grader innen 80 år. Optimisme gir børsoppgang.

Forsidebildet er fra Panamakanalen under et besøk i 2019, tre år etter utvidelsen som gjør at båter halvannen gang bredere kan passere.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.