Endelig påskeferie! Korona-hjemme og reisen går til Barentshavet og Bjørnøya gjennom første del av «Havlandet» av Per Anders Todal.

De første i Barentshavet

Nederlenderen Willem Barentz skulle finne en annen sjørute til Kina for å bryte det portugisiske monopolet på Asia-handelen. I 1594 bar det nordover og østover. Men etter flere forsøk og ekspedisjoner ga de opp. Barentz rota med lengde- og breddegrader og ble tatt av isen. Selv om han og mannskapet overlevde vinteren i ei hytte av drivved døde han på vei hjem.

Engelskmennene dro også nordover men ble mer opptatt av hvalross og, grønlandshvalen. Men, de slo fra seg å drepe dette enorme sjødyret. Det var visst baskernes spesialitet den gang.

Les mer: Gir issmelting i Antarktis oss mer tid?

Fett, fare og Grønlandshval

Grønlandshvalen kan veie 100 tonn, bli 200 år gammel, har en munn på tre meter og en hodeskalle som kan slå seg opp gjennom 60 cm tjukk is. Men det som interesserte engelskmennene og mange andre europeere var fettet. Hvalen kan ha et spekklag på en halv meter. En middels grønlandshval kunne gi 30 tonn olje som ble brukt i oljelamper, såpe og impregnering på den tida.

Med andre ord: Disse hvalene var verdt en formue.

Todal skriver om Smeerenburg på Spitsbergen første halvdel av 1600-tallet da nederlenderne hadde lyktes med å gjøre penger på hval etter flere tapssesonger: «Smeerenburg var ein stad for hardt arbeid i kulde, stank, frykt og fare.»

Det måtte gå som det gikk. Grønlandshvalen som da talte titusener teller i dag, 200 år etter at fangsten ble avsluttet og 50 år etter at den ble fredet kanskje bare noen dusin omkring Svalbard.

Kalde kolonier

Morsomt å lese Todals beskrivelse av hvordan Norge også ville skaffe seg litt imperium på begynnelsen av 1900-tallet. «Den unge staten Noreg styrte ut i verda for å skaffe seg koloniar, men festen var slutt…Alt Noreg fekk tak i, var nokre kalde, forblåste øyar lengst nord og lengst sør i verda: Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen, Bouvetøya og Peter den 1.s øy.»

Selv om nederlenderne oppdaget øyene, Kong James erklærte Spitsbergen for engelsk og både de og russerne hadde drevet fangst i nesten 200 år før nordmennene, erklærte Norge at «den eneste tilfredsstillende og varige løsningen vil bli å tilbakeføre øygruppen til Norge» under Paris-konferansen i 1920. «Det er så frekt at det nesten er vakkert», er Todals kommentar.

Les mer: Norges havområder

Todal er med kystvaktskipet KV «Svalbard» i Barentshavet på jakt etter tjuvfiskere. De har akkurat lempa av post fra Norge, salat, tomat, laks, hermetikk, Pepsi og Carlsberg til meteorologene på Bjørnøya. «Ting ein treng for å vere lukkeleg i Arktis», som Todal kommenterer.

…må tilbake til boka nå.

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.