Gir issmelting i Antarktis oss mer tid?

Issmelting i Antarktis er ingen god nyhet. Men at den kan forsinke oppvarming av havet - og også jorda - har kanskje et hint av noe positivt.

I håp om at vi klarer å ri av klimastormen er det lett å bli begeistret for gode nyheter.

Issmelting i Antarktis er ingen god nyhet. Men at den kan forsinke oppvarmingen av havet – og også jorda – har kanskje et hint av noe positivt.

Og det er faktisk en mulighet. Der klimamodeller har regnet ut havnivåstigning som følge av issmelting, er mindre forskning gjort når det gjelder å finne ut hvordan den påvirker temperaturen i havet.

I beste fall kan det kalde vannet fra isen senke temperaturen med så mye som 0,4 grader. Det kan utsette global oppvarming over 1,5 og 2 grader med 10 år.

Issmeltingen kan også føre til mindre nedbør på den sørlige halvkule nær Ekvator, altså nordlige Australia, deler av Indonesia, Papua New Guinea, Afrika og Sør-Amerika. Vi har sett hva det betyr; Australias tørke i fjor førte til de største skogbrannene noensinne.

Flere klimaforskere sier at selv om det kan stemme at oppvarmingen blir forsinket er det altfor mye man ennå ikke har oversikt over til å kunne «legge til» ti år i regnskapet. Effekten av smeltingen gjelder dessuten bare ved maks-konsentrasjon av CO2. Slipper vi ut mindre, blir også effekten mindre. Den nordlige halvkulen nær Ekvator vil kunne få mer nedbør. Men tas smeltingen av Grønlandsisen med kan det bety mer regn både nord og sør for Ekvator. Studien som ble publisert i Nature for to år siden inkluderer ikke smeltingen av Grønland.

Det som skjer i Antarktis forblir ikke i Antarktis

Det som er sikkert er at is i Antarktis smelter raskt og at det er snakk om enorme mengder vann. Det er heller ingen tvil om at når disse mengdene av kaldt ferskvann renner ut i havet vil havtemperaturer, havstrømmer og klima påvirkes.

Hvor mye vann snakker vi om?

Med sine 14,2 millioner kvadratkilometer er Antarktis det femte største kontinentet og nær det dobbelte av Australia.

Blir bedre kjent med Thwaites

BBC besøkte isbreen som er kalt «dommedags-isbreen», den «farligste» og «viktigste». Thwaites er på størrelse med England. Avrenningen fra denne står alene for 4 prosent av dagens havnivåstigning. Smelter hele breen vil havet stige med mer enn en halv meter.

Et forskningsprosjekt på 500 millioner kroner ledet av amerikanske og britiske forskere skal de neste fem år finne mer ut av Thwaites. Breen ligger 1600 km unna nærmeste forskningstasjon. Bare fire mennesker har vært der før og det var i forbindelse med dette prosjektet.

Isen i Antarktis holder på 90 prosent av alt ferskvann på jorda. Ti prosent av dette er i vest der Thwaites ligger. Isen i øst ligger høyere over havet, er over halvannen kilometer tykk og har vært der i millioner av år. Den vestlige derimot er delvis under havnivået. Endring i havtemperaturen går direkte utover isen.

I fjor oppdaget NASA et hulrom på 57 km2 og 300 meter mellom havbunnen og isen. De regnet med å finne en viss åpning mellom isbreen og havbunnen og at isen ikke lenger går helt ned. Slike åpninger gjør at vann strømmer inn og smelter isbreen nedenfra. Jo mer vann og varme som kommer inn under isbreen, dess raskere smelter den.

At åpningen skulle være så stor hadde de ikke ventet. Bare i løpet av 3 år har 14 milliarder tonn is smeltet mellom isbreen og havbunnen.

Kryosfæren

Rapporten fra FNs klimapanel om is og hav som kom i fjor forteller oss hvordan det står til med Kryosfæren. Dette er den frosne delen av jorda; isbreer, permafrost, havis, tele og snødekke.

Rapporten inneholdt lite gode nyheter.

Men, en liten digresjon først; investeringer i kullkraftverk har falt med 75 prosent siste tre år. Mens det i 2015 ble investert i kraftverk for 88 gigawatt var tallet nede i 22 i fjor. Avvikling av kullkraftverk går raskere enn etablering av nye. Altså blir der stadig færre av disse hvis denne trenden fortsetter. Dette har ikke skjedd siden den industrielle revolusjon. Investorer går stadig mer etter grønne prosjekter og fossile prosjekter prises stadig lavere.

Hva skjer med havet og isen

Miljødirektoratet har laget et faktaark som oppsummerer:

«Kryosfæren krymper. Med fortsatt høye utslipp vil reduksjonen akselerere. I høyfjellet og polare områder vil verdifulle arter gå tapt, og tilgang på ferskvann kan bli kritisk når kryosfæren forandres.

Alle verdens hav varmes opp fra overflaten og ned til dypet. Oppvarmingen av havet skjer nå dobbelt så raskt som for 25 år siden. Marine hetebølger blir kraftigere og forekommer nå dobbelt så ofte som i 1982. Havet er på vei inn i en ny tilstand med mindre oksygen, lavere pH, endringer i havsirkulasjon og høyere havnivå. Mange endringer er ikke lenger til å unngå og kan ikke reverseres på århundrer.

Med fortsatt høye utslipp vil store havområder bli ubeboelige for mange arter, og økosystemene vil oppleve store ødeleggelser. Kystøkosystemer er viktige karbonlagre. Sjøgressenger og tareskog kan gå tapt ved mer enn to grader global oppvarming. Så godt som alle tropiske korallrev vil miste leveområder og stedvis utryddes, selv ved 1,5 grader global oppvarming.

Havnivåstigning og tap av økosystemer i havet og langs kysten utgjør en stor risiko for mange menneskers livsgrunnlag. Mange lavtliggende millionbyer og små øystater vil oppleve årlige ekstreme havnivåhendelser i 2050, selv med lave utslipp.

Risiko for konflikt øker når ressursene i havet flytter på seg, kryosfæren endres og leveområder for mennesker og dyr forsvinner. Både ambisiøse utslippskutt og klimatilpasning er avgjørende. Økosystemer kan beskyttes gjennom vern, restaurering og reduksjon av forurensning og andre stressfaktorer, så som fiske.»

Selv om enkelte konflikter har en klar kobling til klimaendringer, slik som Darfur, er det fortsatt lite forskning som viser en direkte sammenheng.

Havet går inn i en ny tilstand

«Siden 1970 har havet tatt opp mer enn 90 prosent av overskuddsvarmen i klimasystemet og 20-30 prosent av totale menneskeskapte CO²-utslipp siden 1980.  Havet har blitt varmere, surere og mistet oksygen. Oppvarmingen av havet skjer nå dobbelt så raskt som for 25 år siden. Marine hetebølger har blitt mer intense, langvarige og dekker større områder. Siden 1982 har de blitt dobbelt så hyppige og over 80 prosent av dem skyldes menneskeskapte klimagassutslipp. Nye målinger indikerer at den store havsirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC) har blitt svekket i forhold til førindustriell tid.»

Permafrost og CO2

Når permafrosten tiner slipper også den ut CO2. Vi vet at områder på jorda med permafrost oppbevarer det dobbelte av det som er i atmosfæren. Hvor mye og hvor fort denne vil slippes ut vet man ikke nok om ifølge denne artikkelen i Nature.

Bilde: Getty Images. Chris Larsen/UAF/NASA

Share and Enjoy !

0Shares
0 0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.