Grå lyd fra grønt skifte

Havet svelger unna mer CO2 enn det tåler. Hva med lyd?

Når alt skal bli elektrisk og strømmen grønn blir det mye støy. Ikke i overført betydning eller politisk, men faktisk lyd.

Havets lydspor blir stadig mer en kakofoni, eller antrofoni, av menneskeskapt lyd.

Lydproblemet er påpekt for mange år siden, men nå kan det bli voldsomt. Det må inn i klimaregnskapet og ikke oversees i den grønne iveren.

Lydkart

I blant hører vi om hval som har stranda. Narrhval som blir sittende fast i isen. En av forklaringene er at de har kommet ut av kurs fordi lydene de normalt skal orientere seg etter forstyrres. Hvaler kan trolig høre både ultra- og infralyd på flere hundre kilometers avstand.

Men lydforstyrrelser er ikke bare en kuriositet for dyrevernere som er glad i hval.

Og, det er ikke bare bråket vårt som er problemet. Overfiske og mindre liv i havet gjør at lydbalansen, lydskapet ødelegges. Det forstyrrer alt fra virvelløse dyr til blåhval. Det blir både mer lyd fra mennesker, færre dyr til å lage lyd, men også mer bråk fra issmelting og stormer. Den siste tror jeg ikke så mange har hørt om.

Her kan du se og høre hvordan menneskelyder påvirker livet i havet.

Marinbiobloggen (anbefales forresten, mye bra ekspertstoff der) har detaljert kunnskap om dette og gir et interessant eksempel:

Et forskningsprosjekt gjennomført mellom 2001 og 2005 antyder at undervannsstøy påvirker hval negativt. Etter terrorangrepet i USA 11.september 2001 ble skipstrafikken inn til østkysten av USA redusert av sikkerhetsmessige grunner. For hvalene som oppholdt i Fundybukta i Canada senket dermed også stillheten seg. Forskere undersøkte hvalbæsj for stresshormoner og fant ut at nivåene av stresshormonene sank når støynivået sank. Forskerne mener at høyt stressnivå kan negativt påvirke hvalenes immunforsvar og reproduksjonsevne.

De påpeker også det ikke bare er de marine pattedyrene som kan høre, fisk kan også oppfatte lydbølger selv om de ikke har en øreåpning. Fiskene har et sidelinjeorgan som oppfatter vibrasjoner og endringer i vanntrykk. Sidelinjeorganet er tett forbundet med det indre øret hos fisk.

I luft kan trykkbølgene bevege seg 340 m/s, mens i vann beveger lyden seg fire ganger raskere. Støyen kan derfor bre seg over et større areal under vann enn i luft.  Spermhvaler kan for eksempel kommunisere med hverandre på 6.437 kilometers avstand.

Lite grønn lyd i sikte

Lyd fra skip, sonarer, ekkolodd og lyder fra seismiske undersøkelser. Akustiske sel- og hvalskremsler for å holde de unna byggeplasser under vann (som ofte er pålagt) blir det sannsynligvis mer av fremover. Alt dette kan gjøre skade langt utover områdene der det brukes fordi lyden bærer så langt i vannet.

Nå skal havvind bygges ut i stort monn. Havvind er i vinden og nå er også USA tilbake på klimascenen og vil satse.

Kina har så langt 45 havvindprosjekter. England har 40, Tyskland 28, Danmark 21, Japan 12, Belgia 10, Nederland 8, Sverige 6, Sør-Korea 6, Spania 6 og Norge 3.

Det er store investeringer på gang og mange prosjekter er i kjømda. Vietnam planlegger 82, Tyskland 180, Japan 104 og Kina 315. Norge har visstnok 63 planlagte prosjekter. 

Store investeringer i vente for den blå økonomien

Les også: Børs og hav

Havvindturbiner lager lavfrekvent støy som forstyrrer hval og andre store sjøpattedyr. Dette kan føre til både kollisjoner med båter og stranding med påfølgende død.

Også elektriske kabler som trekkes langs havbunnen, kan forstyrre dyr som ål, rokke og hai, ettersom de kan oppfatte elektromagnetiske felt. Konsekvensen blir at artenes orienteringsevne blir satt ut av spill. Fisk som gyter kan også bli forstyrret av havvind-turbinene som ofte er planlagt i sentrale gytefelter.

Gruvedrift

Etterspørselen etter kobolt for bruk i batterier er ventet å øke fra 41.000 tonn i 2017 til 117,000 tonn i 2025. I tillegg kommer 105.000 tonn til annet bruk. Verdens forbruk av elektrisitet kan være 300 ganger mer i 2040 enn det var i 2016. Dette er hovedsakelig som følge av økningen i el-bil produksjonen.

I følge US Geological Survey er det om lag 7.1 millioner tonn kobolt-reserver på jorda. Med totalt årlig uttak, ikke bare til batterier, på 110.000 tonn holder dette altså i 65 år til. US Geological Survey sier også at det trolig er mer nikkel, kobolt og andre metaller under havbunnen enn på landjorda. De estimerer at 15 prosent av verdens kobolt-forbruk kan komme fra slik gruvedrift i 2025.

Hvor mye lyd vil det bli av dette?

  • Tennene som skal få opp mineralene.
  • Mineralutvinning under havet
  • Mineralutvinning under havet

Korall-lyd borte

Korallrev som dør, får mindre liv og lager dermed også mindre lyd. Great Barrier Reef, for eksempel. Dyr som er avhengig av lyden fra korallrev, har mistet mye av lydkartet de trenger. Ingen Google Maps som kan hjelpe dem der nede. De strever med å finne mat og steder å formere seg.

Havet med og uten lyd

Sånn var det og sånn kan det bli:

Forsidebilde: En fisk kikker i kameraet mitt under en morgendukkert i Havanna.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.