Grønne og blå seilbrett

«You are always right of way on starboard», sa Svein Rasmussen en gang i september 1995. Vi var en gjeng norske som satt på stranda og pratet. Det var noen dager uti world cup-regattaen på Sylt. Grand Slam het det den gang. Det var noen vektklasser over min egen, men jeg lærte en del om brettseiling.

Mens proffene sov på hotell og kom nydusja, plystrende ned på stranda til skippers meeting sov jeg i den brune Volvo stasjonsvognen fra sent 70-tall. Jeg var sponsa jeg også, må vite. Ikke med seilbrett, men av Rent-a-Wreck. Beste sponsoren seilekompisen min Preben og jeg hadde noen gang. Gratis bil.

Fattig gjest

Sylt er de rike tyskernes rike. Dyre Mercedeser, Audier og BMWer. Med et lite klistremerke i sølv formet som øya bakpå, som bare hadde biltogforbindelse fra det ellers strandfattige landet. En markør for velstand. Ofte mye vind på høsten og masse tilskuere på regattaene, mange tusen. Skikkelig fest. Gode restauranter og godt øl. For meg bestod kosten stort sett i å fylle lommene med ekstra rundstykker og kuvertpakninger med smør og Nutella fra den daglige gratis lunsjen. Noen ganger ble det også middagen i løpet av de 12 dagene jeg var der.

Seilbrett-fixeren

Mesteren Svein hadde runda 30 og visste at seilbrettet hans var på vei opp på hylla. Han kikket inn i glasskula. Han ville tjene gode penger men ikke bli berømt, husker jeg han sa. 10 år senere var Starboard det desidert mest solgte seilbrettet i verden. Ikke helt tilfeldig at det ble seilbrettbygging. Det gikk historier om Svein som under regattaer stadig gikk løs på seilbrettene sine med kniv og epoxy for å modifisere shapen på jakt etter brettfart. Det var kanskje ikke så dumt å få med seg oppfinneren av windsurferen Jim Drake, på laget etter hvert. NASA-ingeniøren som også designet rakettflyet X-15 som fortsatt har fartsrekorden satt i 1967.

Og 25 år senere, et par dager før jeg skriver dette vant Svein Rasmussen og Starboard en miljøpris for bruk av resirkulert plast og planting av mangrovetrær.

Seilbrett og Gro

I 1987 ble Gro Harlem Brundtland verdenskjent for sitt arbeid med FN-rapporten «Our common future», eller Brundtland-rapporten. Jeg husker det veldig godt. Det var min oppvåkning for miljø- og klimaproblemer. Til da hadde jeg tenkt lite over dette utover det som stod i o-fagsboka og overhodet ikke på sammenhengen mellom brettseiling og CO2-utslipp. Så da det i 1991 var tid for å ta lappen tenkte jeg at, «hm, jeg må jo forsøke å begrense utslipp og kanskje droppe det. Men det å ta lappen i seg selv slipper jo ikke ut CO2», tenkte jeg. Heldigvis, i den forstand at jeg fikk windsurfa mye. Men et tiår senere hadde jeg tilbakelagt ganske mange tusen kilometer i gamle Volvoer, Forder og australske flak som vel ikke hadde et eneste filter mellom blytung bensin og luften vi drønte gjennom på vei til neste strand. Mye gråsvart eksos i fisen fra likeglade windsurfere.

10-gangeren og miljøprisvinner

2020 World Sailing 11th Hour Racing Sustainability Award gikk altså onsdag til Rasmussen.

I et intervju på hjemmesidene til Starboard forteller han om seilbrett og klimaavtrykk. 80 prosent av materialene til seilbrett er basert på fossilt brensel. Produksjon og transport og egentlig hele virksomheten er negativt for klima og havet. Det har gått med mye engangsplast på Cobrafabrikken i Thailand gjennom årene. Men Starboard har sluttet å bruke engangsplast. De har et opplegg som innebærer å plukke 50 tonn plast fra strender hvert år. Og for hvert brett de produserer gjenvinnes 1,1 kg plast. I tillegg plantes 10 mangrovetrær for hvert brett som selges.

Mangrovetrær er den suverent mest effektive CO2-oppsamleren og mye mer effektiv enn regnskog. CO2 lagres dypt nede i bakken under vannet i flere hundre år. Sveins tommelfingerregel er i følge intervjuet at hver person må gjøre opp for seg 10 ganger sitt klimaavtrykk for at vi skal komme på rett kjøl. Den regelen liker jeg.

Plast spys ut

Det er gode grunner for at Starboard gjør det de gjør. Verdens plastproduksjon er ventet å firedobles innen 2050 – faktisk vil 20 prosent av verdens oljeproduksjon gå til plastproduksjon med dagens tempo. Plastproduksjonen er i dag mer enn 20 ganger det den var i 1964 og i 2016 ble det produsert 335 millioner tonn plast – det betyr 1200 tonn i 2050. Åtte millioner tonn av dette, eller kanskje mye mer, går i havet hvert år.

Seilbrett av tre

Starboard revolusjonerte brettsporten med sine radikalt korte, brede brett og bruk av nye materialer.

Noen måneder etter regattaen på Sylt det året dro vil til Australia. På programmet stod world cup-regatta i Noumea på New Caledonia, hjemstedet til Sveins mangeårige makker Jean Louis Colmas. Colmas hadde peiling på bruk av tre og Svein trengte noen bilder for å promotere noen av de første Starboard-trebrettene. Så han spurte om ikke Alex og jeg kunne bli med ut en tur for fotoshoot. Brettene hadde innsving, akkurat som slalåmski. Kan ikke huske om jeg merket noen særlig forskjell, men det var en fin tur ut på en liten holme utaskjærs for Noumea.

  • World Cup New Caledonia seilbrett
  • World Cup New Caledonia seilbrett
  • World Cup New Caledonia seilbrett
  • Hus for brettseilere
  • Svein forklarer i Noumea.
  • En svenske på besøk i Noumea mens vi tester seilbrett

Fis over Maui

Jeg jobba som gartner på Maui en vinter i 1996. Husker særlig en dag jeg var på fyllinga med en masse kvist og kvast. Kjørte en blå Ford pickup til de som ga meg losji mot at jeg jobbet i hagen. Newzealenderen Tim og amerikaneren Christine. De hadde oppfylt drømmen om et hus på en Stillehavsøy der de kunne windsurfe, dyrke basilikum i hagen, lage lilikoi-marmelade og plukke papaya til frokost. Fyllinga lå like ved rullebanen til Kahului-flyplassen. Flyene tok av ut mot havet. Mens jeg stod der og dumpa kvisten var det et fly som tok av. Jeg så avgassene som tøt ut bak flyet og dalte ned over den irrgrønne Hawaii-vegetasjonen og det uimotståelig deilige Stillehavet. «Dette er ikke bra», tenkte jeg.

CO2-kutt krever grønn revolusjon

Les også: Rekord i CO2-kutt

Med et koronaår bak oss har det blitt mye brettseiling i Norge uten lange flyreiser. Fungerer bra det også. Og når dattera på 17 er blitt ivrig brettseiler kan jeg slå meg litt til ro med at bilene slipper ut mindre CO2 og at seilbrettene ikke er miljøverstinger. Hun bruker et Starboard.

Forsidebildet er av trebrettet laget av Jean Louis Colmas som vi testet på New Caledonia.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.