Grønt skifte: Mineraler og milliarder

Vi vil så gjerne få fatt i de 1000 milliardene i mineraler fra havbunnen utenfor Svalbard. Men selv verdens beste mineral-gravere har ennå ikke lykkes. Ikke vet vi nok om følgene på økosystemer heller.

Vi vil så gjerne få fatt i de 1000 milliardene i mineraler fra havbunnen utenfor Svalbard. Men selv verdens beste mineral-gravere har ennå ikke lykkes. Ikke vet vi nok om følgene på økosystemer heller.

Men det grønne skiftet skriker etter mineraler. Her må det forskes og investeres.

Regjeringen sier ja til klimakutt så lenge det ikke går utover den økonomiske veksten. Fredag overleverte Miljødirektoratet «Klimakur 2030» med 60 ulike klimatiltak.

Og tirsdag kom nyheten om funnet av mineraler for minst 1000 milliarder kroner på havbunnen utenfor Svalbard. Dette kan være et viktig bidrag til det grønne skiftet, mener mange. Det er snakk om kobber, sink, gull og sølv.

Mineralutvinning fra havbunnen skal gi oss enda flere mineraler til alt mulig av duppeditter, maskiner, elektronikk, satellitter, laser og jetmotorer.

Men selv verdens beste havmineral-gravere sliter med å lykkes andre steder i verden. Og kunnskapen om følgene for livet i havet er fortsatt mangelfull. Graving i havbunnen, vibrasjoner, lyd- og lysforurensning kan ødelegge økosystemer og havbunnens evne til å ta opp CO2.

Ubesvarte spørsmål

Under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø denne uken ble funnet i Norge presentert og diskutert. Panelet diskuterte blant annet disse spørsmålene: Hvor mye mineraler har Norge? Er det økonomisk lønnsomt å utvinne disse? Hva slags teknologi kreves? Er investorer villige til å gå inn i industriell utvinning? Hva slags politikk og insentiver trengs? Og hva er konsekvensene for miljøet? Tåler dypvannsøkologien dette?

Verden vil ha mer mineraler

Samtidig øker etterspørselen etter kobber, sjeldne jordartmetaller (REM) og kobolt i takt med elektrifiseringen av verden. For de to første er etterspørselen ventet å øke med mellom 2-4 prosent frem til 2027 mens det skrikes etter mer litium: 650 prosents økning frem mot 2027. I 2019 ble det produsert 149.500 tonn mineraler til en verdi av 4,5 milliarder dollar.

I dag avhenger verden for det meste av kobolt fra Den demokratiske republikken Kongo og mineraler fra Kina. Mange land ønsker derfor at utvinning skjer flere steder. Men mer utvinning vil også føre til mer barnearbeid, tap av mer regnskog og enorme mengder avfallsmasser.

For å forstå volumet i utvinning: Kommersielt drivverdige gullgruver regner ca. 2 gram gull per tonn masse. For hvert tonn kobber må flere hundre tonn masse behandles.

Støvsuging av mineraler

Hvorvidt dette kan gjøres uten å skade havet og livet der er uvisst. Canadiske Deep Green har planer om å suge opp tusenvis av tonn med nikkel, kobber og kobolt-holdige knollformede manganholdige avsetninger (noduler) fra havbunnen og opp på land. De har tenkt å starte i det nordlige Stillehavet.

Kina som mineralstormakt

Kina har nesten-monopol på mineraler. Fra 2014 til 2017 kom 80 prosent av USAs mineralimport fra Kina. 220.000 tonn utvinnes årlig i Kina. Dette er fem ganger mer enn verdens totale kapasitet. Mange fryktet at Kina ville bruke dette i handels-disputten mellom de to landene i fjor.

Kina har 85 prosent av verdens kapasitet til mineralutvinning men det er ikke fordi mineralene er geologisk konsentrert her. Mineraler finnes flere steder. Nesten-monopolet skyldes Kinas utvikling av industrien og billige arbeidskraft. Nylig ble det funnet store forekomster også i Japan.

Mineralmobilisering mot Kina

NTNU, som var med å oppdage mineralene utenfor Svalbard, har nylig etablert pilot-programmer som både ser på miljøaspektene og etiske aspekter for dypvannsgruver. I fjor ble norsk forum for marine mineraler etablert. I juni 2018 kom forslag til «Lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen» som skal legge til rette for kommersiell undersøkelse etter og utvinning av mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel.

I denne BBC-saken kan du lese om hvordan en CIA-operasjon for å hente opp en sovjetisk atom-ubåt utenfor Hawaii på 70-tallet sparket i gang gruvedrift på havbunnen.

Til slutt; Norge har et eget direktorat for mineralforvaltning. Disse kan få mye å gjøre i årene som kommer.

Share and Enjoy !

0Shares
0 0 0