«Vi skal få kontroll på spredningen av CO2-molekylet slik at jorda ikke blir overbelastet.» Høres ikke det ok ut? Det er ingen illusjon. Koronakrisen har vist at oppfatningen av hva som er mulig kan endres raskere enn vi forestilte oss.

Selv om det ikke er ment sånn, kan det virke som det som tidligere ble kalt en krise, er noe annet.

Gresshoppe-svermer, Syria-krigen, mangel på drikkevann, kronisk vold, klimaendringer og flyktning-situasjonen i Cox’s Bazar, Bangladesh ser ut til å ha lite å stille opp med når det kommer til hva som kvalifiserer som en virkelig krise, målt i tiltak.

Selvfølgelig er verken korona eller disse andre krisene illusjoner. «Nytteløshet» derimot er en illusjon. Handling er det ikke. Når folk og regjeringer er enige om at det er krise mangler verken handling eller samarbeidsvilje.

Les også: Korona og klima

Ingen grønn illusjon

Det grønne skiftet er heller ingen illusjon. Det kommer til å skje. Men kanskje det er en illusjon at det vil ta så lang tid?

Før korona, tenkte mange kanskje: «Vi klarer vel egentlig aldri å kutte CO2-utslipp så raskt som ekspertene sier må til. Lille Norge og grundige Tyskland får til en del. Men hva med de andre CO2-kjempene rundt i verden som ikke en gang forsøker og som er styrt av presidenter med et så absurd stort selvbilde at ingenting nytter?» Har dette endret seg?

En krise hele verden er opptatt av utløser redningspakker i 10.000 milliarder-dollarsklassen. Hadde det samme blitt brukt for å stoppe spredningen av CO2-molekylet er det nesten så vi kunne hørt eksperter og de mest utålmodige si, «heisan, dette var voldsomt, vi kan faktisk ta det litt ned.»

Les også: Mens vi venter på klimavaksinen…

Vil ta liv av illusjoner

Mange tar til pennen i disse dager for å se hva korona-krisen kan føre til av endringer.

Eric Doherly spør i en kommentar i canadiske ricochet: «Hvis vi kan forandre alt på grunn av en type krise, hvorfor ikke også for en annen?» Aaron Saad lurer i samme tidsskrift på om ikke en av de største illusjonene i vår tid, at «våre interesser ivaretas best av et økonomisk system som bestemmer vårt velbefinnende ut i fra i hvilken grad markedet verdsetter arbeidet vårt på et gitt tidspunkt,» kan stå for fall.

Å skulle ta i bruk lovgivning som krever at industrien legger om sin produksjon for å akselerere innovasjon og bruk av grønn teknologi og grønne løsninger er ikke akkurat en vanlig oppfatning. I USA ba demokrater i kongressen president Trump om å gjøre dette i kampen mot korona.

Også Ap-leder Jonas Gahr Støre hevder i Aftenposten at det viktigste med store kriser ikke nødvendigvis er at de skaper noe helt nytt. Langt oftere akselererer store kriser utviklingstrekk som var der før krisen.

Men, det er kanskje en illusjon at det grønne skiftet nå får en kjærkommen dytt. Lederen av Høyres programkomite, Linda Hofstad Helleland bidro til det ved å hevde at «Norge har hatt råd til å la være å skape nye arbeidsplasser av hensyn til miljøet.» Og: «De siste årene har vern fått gå foran vekst med hensyn til mineralnæringen, havbruksnæringen, vannkraft, vindkraft og oljenæringen. Nå har vi ikke den luksusen lenger.»

Hav-Erna avviste dette som Høyres ståsted da hun til Dagens Næringsliv 19. april sa: – Jeg er ikke opptatt av hva som er lett, men hva som er riktig og insisterer på at det grønne skiftet er like aktuelt som før krisen.

Det kan være mange som mener Hofstad Helleland bare er realistisk og ansvarlig.

Noen muligheter

Noen ideer som har gått fra å være illusjoner til fine initiativ som blir applaudert, kan kanskje gå over til å bli lokomotiver som akselererer det grønne skiftet. Her er noen muligheter:

US Climate alliance

For de som er redd alt går åt skauen er det også oppmuntrende at de som tar klimaendringer på alvor handler og ikke lar seg stoppe av de reaksjonære og ignorante: Ett eksempel er US Climate alliance som ønsker å nå målene i Paris-avtalen. Alliansen representerer 55 prosent av USAs befolkning og verdens tredje største økonomi (etter USA og Kina) på 11,7 trillioner dollar. Sjefen for Bank of England sa det rett ut før koronakrisen: Selskaper og industrier som ikke sikter mot et null-utslipps-samfunn vil gå konk.

Hope spots

Oseanograf Sylvia Earle jobber iherdig med å få økt beskyttelse av sårbare havområder. Hun kaller disse Hope Spots og dette er steder med særlig viktige økosystemer som må tas vare på. Mens 12 prosent av landjorda har status som beskyttet er bare 6 prosent av havet det. Men takket være Earles arbeid blir stadig flere områder beskyttet. Listen over Hope Spots er lang og ligger her.

Sjekk at maten er ok med mobilen

Tenk å kunne skanne strekkoden med mobilen når du kjøper sjømat og få opp informasjon om hvor og hvordan den er produsert?

En slik løsning finnes, men ennå ikke i Norge.

Provenance er et britisk initiativ som gjør det mulig å vite alt som skjer med fisken fra hav til tallerken. Informasjonen registreres i hvert ledd. Ved bruk av blokkjede-teknologi blir all data både tilgjengelig for alle i produksjonen inkludert forbrukeren og den kan ikke redigeres når informasjonen først er lagt inn. I butikken skanner du strekkoden med mobilen og i appen kommer all informasjon. Det gjør det lettere å velge sjømat som ikke tærer på eller ødelegger havet eller livet der.

I følge Provenance er 72 prosent av millenniumsgenerasjonen i England villige til å betale mer for varer som er bærekraftig produsert og 8 av 10 vil vite opphavet.

Grønn skipstrafikk

Den står for rundt 2 prosent av verdens CO2-utslipp, det samme som flytrafikk. Flere enn 50.000 båter er i sving for å frakte alt vi trenger verden over. Industrien jobber med å finne løsninger for nullutslippsbåter. I april 2018 satte den internasjonale maritime organisasjon som mål å kutte CO2-utslipp fra skipsfart med 40 prosent innen 2030.

I tillegg skal drivhusgasser kuttes med 50 prosent innen 2050 sammenlignet med 2008. Og senest innen 2100 skal utslippene være null.

Hurtigruten annonserte i mai 2019 at de har inngått en kontrakt med Biokraft som leverandør av biogass som blant annet inneholder organisk avfall fra skogbruk og oppdrettsfisk. Nettstedet iLaks skriver at «fram til 2027 skal Biokraft i Skogn levere miljøvennlig biogass til Hurtigrutens skip langs norskekysten.

Flytende vindmøller

For dyrt har det blitt sagt . Selv om dette har vært oppfatningen i Norge, signerte franske Ideol og japanske Shizen Energy i juni 2019 en avtale for å bygge ut vindkraft i havet utenfor Kyushu i Japan. Ideol har akkurat patentert deres flytende vindmølle. I september i fjor kom en analyse som påpeker at flytende havvind i Norge kan skape verdier for 117 milliarder kroner og over 128.000 årsverk. Men dette må skje raskt dersom vi skal henge med. Bunnfaste vindmøller er for lengst patentert og utviklet av andre.

Mindre kullkraft

Investeringer i kullkraftverk har falt med 75 prosent siste tre år. Mens det i 2015 ble investert i kraftverk for 88 gigawatt var tallet nede i 22 i fjor. Avvikling av kullkraftverk går raskere enn etablering av nye. Altså blir det stadig færre av disse hvis denne trenden fortsetter. Dette har ikke skjedd siden den industrielle revolusjon. Investorer går stadig mer etter grønne prosjekter og fossile prosjekter prises stadig lavere.

Plasten

Hjelper det å fjerne plastsugerør, Q-tips og plastposer fra butikker og restauranter? Det hjelper nok litt, men at det hjelper forblir en illusjon når vi vet at verdens plastproduksjon er ventet å firedobles innen 2050 – faktisk vil 20 prosent av verdens oljeproduksjon gå til plast-produksjon med dagens tempo.

Store selskaper ser også at noe må gjøres. Et samarbeid mellom Dell, General Motors og flere andre mindre selskaper har som mål å samle og gjenbruke plast i sine produkter.

Konsortiet skal i første omgang samle og hente gjenvinnbar plast fra Indonesia, Kina, Thailand, Vietnam og Filippinene. En rapport fra non-profit organisasjonen Ocean Conservancy finner at halvparten av all plast i havet kommer fra disse landene. En av utfordringene rapporten peker på er mangel på infrastruktur for gjenvinning og oppsamling av plast.

I Indonesia er planen blant annet å opprette gjenbruksstasjoner der lokale organisasjoner leverer inn plast. Denne kvernes og selskaper som Dell vil så kjøpe den for bruk i sin emballasje. General Motors ser for seg bruk av gjenvinnbar plast i både emballasje og bildeler.

Lego

I mars 2018 annonserte Lego at de botaniske brikkene som løv, trær og busker fra nå av skal lages av plante-basert plast. Og innen 2030 skal standard-Lego og all innpakning lages av bærekraftig materiale.

Les også: Business mot havplast

Ocean Cleanup har som mål å bruke havstrømmene til å føre plast fra Great Pacific Garbage Patch inn i en 600 meter lang lense og ta den opp og inn på land. Lensen ble første gang ført ut i havet 8. september i fjor, først 350 nautiske mil fra kysten utenfor San Francisco og siden helt ut til Great Pacific Garbage Patch i det nordlige Stillehavet. Mange mente det var en illusjon som ikke hadde noe for seg.

Les også: Nå får de opp plast fra havet

«Etter ett år med testing har vi lykkes med å utvikle et system i Great Pacific Garbage Patch ved hjelp av havstrømmene til å samle opp plast. Dette bekrefter prinsippet bak ideen», skrev de på sine nettsider i oktober. I desember 2019 var den første lasten med oppsamlet plast på land i Vancouver, Canada.

Le Morne, Mauritius

Forsidebildet er ikke manipulert. Det er tatt utenfor Mauritius. Det som skjer er at sand og slam beveger seg mot en undervannsklippe. Øya ligger på et stort, grunt platå på mellom 8 og 150 meter. «Undervannsfossen» går over en klippe som stuper flere tusen meter ned i dypet. Klippen og øya ligger i en vinkel som gjør at når bølgene drar med seg sand og slam i det de slår tilbake fra land, så dras dette mot og over klippen. Fenomenet kan også sees på Google-kart her.

Bilde: kiyyo2011/Flickr

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.