Kryosfæren er den frosne delen av jorda; isbreer, permafrost, havis, tele og snødekke, og den smelter raskt. Om 20 år kan Nordpolen være isfri.

Isen er i ferd med å glippe for oss

Kunnskap

Se for deg et land der misæren er total og har vært det i flere tiår; nød, sult, fattigdom, overgrep og krig. Noen fredsavtaler lykkes, mens andre feiler. En ting disse landene har til felles er mangelen på noe som holder det sammen på en rimelig rettferdig måte, et reisverk. Velfungerende institusjoner og markeder, tillit, fri presse, ok forhold til naboene, en rettsstat og tilgang til grunnleggende varer og tjenester.

Ok, dette er ikke en blogg om statsvitenskap, internasjonale relasjoner eller økonomi, så jeg går snart over til havet. Hvor komplekst det enn er, virker det uansett håndgripelig å se for seg å kunne sette i stand slike land. Men inntil det skjer detter landet fra hverandre.

Sånn er det blitt med isdekket på kloden. Den er i ferd med å gå i oppløsning. Akkurat som isen i vårløsningen som brekker av og renner bort. Men vi kan ikke snakke med isen og få den til å ta seg sammen. Igjen er det den uhåndgripelige CO2-en vi ikke kan se, høre, ta på eller putte i munnen vi må til livs.

Om 20 år kan Nordpolen være isfri. Grønland smelter som bare det. Isen holder på CO2. Smelter den, går CO2 ut.

Kryosfæren

At kryosfæren smelter vekker ikke veldig mange assosiasjoner eller følelser hos folk, forståelig nok. Å frakte isbiter fra Svartisen til drinker rundt om i verden fikk derimot mange til å reagere i våres. Prosjektet ble som kjent skrinlagt. Når global oppvarming korter ned skisesongen i Alpene og i Norge smerter det mange skientusiaster.

Dessverre står mye mer på spill når man leser rapporten fra FNs klimapanel om is og hav som kom denne uka.

Kryosfæren er den frosne delen av jorda; isbreer, permafrost, havis, tele og snødekke.

Dårlig nytt fra rapporten. Dessverre.

Men først en god nyhet; investeringer i kullkraftverk har falt med 75 prosent siste tre år. Mens det i 2015 ble investert i kraftverk for 88 gigawatt var tallet nede i 22 i fjor. Avvikling av kullkraftverk går raskere enn etablering av nye. Altså blir der stadig færre av disse hvis denne trenden fortsetter. Dette har ikke skjedd siden den industrielle revolusjon. Investorer går stadig mer etter grønne prosjekter og fossile prosjekter prises stadig lavere.

Hva skjer med havet og isen

Miljødirektoratet har laget et faktaark som oppsummerer:

«Kryosfæren krymper. Med fortsatt høye utslipp vil reduksjonen akselerere. I høyfjellet og polare områder vil verdifulle arter gå tapt, og tilgang på ferskvann kan bli kritisk når kryosfæren forandres.

Alle verdens hav varmes opp fra overflaten og ned til dypet. Oppvarmingen av havet skjer nå dobbelt så raskt som for 25 år siden. Marine hetebølger blir kraftigere og forekommer nå dobbelt så ofte som i 1982. Havet er på vei inn i en ny tilstand med mindre oksygen, lavere pH, endringer i havsirkulasjon og høyere havnivå. Mange endringer er ikke lenger til å unngå og kan ikke reverseres på århundrer.

Med fortsatt høye utslipp vil store havområder bli ubeboelige for mange arter, og økosystemene vil oppleve store ødeleggelser. Kystøkosystemer er viktige karbonlagre. Sjøgressenger og tareskog kan gå tapt ved mer enn to grader global oppvarming. Så godt som alle tropiske korallrev vil miste leveområder og stedvis utryddes, selv ved 1,5 grader global oppvarming.

Havnivåstigning og tap av økosystemer i havet og langs kysten utgjør en stor risiko for mange menneskers livsgrunnlag. Mange lavtliggende millionbyer og små øystater vil oppleve årlige ekstreme havnivåhendelser i 2050, selv med lave utslipp.

Risiko for konflikt øker når ressursene i havet flytter på seg, kryosfæren endres og leveområder for mennesker og dyr forsvinner. Både ambisiøse utslippskutt og klimatilpasning er avgjørende. Økosystemer kan beskyttes gjennom vern, restaurering og reduksjon av forurensning og andre stressfaktorer, så som fiske.»

Selv om enkelte konflikter har en klar kobling til klimaendringer, slik som Darfur, er det fortsatt lite forskning som viser en direkte sammenheng.

Havet går inn i en ny tilstand

«Siden 1970 har havet tatt opp mer enn 90 prosent av overskuddsvarmen i klimasystemet og 20-30 prosent av totale menneskeskapte CO²-utslipp siden 1980.  Havet har blitt varmere, surere og mistet oksygen. Oppvarmingen av havet skjer nå dobbelt så raskt som for 25 år siden. Marine hetebølger har blitt mer intense, langvarige og dekker større områder. Siden 1982 har de blitt dobbelt så hyppige og over 80 prosent av dem skyldes menneskeskapte klimagassutslipp. Nye målinger indikerer at den store havsirkulasjonen i Atlanterhavet (AMOC) har blitt svekket i forhold til førindustriell tid.»

Permafrost og CO2

Når permafrosten tiner slipper også den ut CO2. Vi vet at områder på jorda med permafrost oppbevarer det dobbelte av det som er i atmosfæren. Hvor mye og hvor fort denne vil slippes ut vet man ikke nok om ifølge denne artikkelen i Nature.

Svartisen

Vil du komme litt nærmere og ta en prat med kryosfæren kan et besøk til Svartisen være en ide. I sommer besøkte vi isbreen med barna. På båten over Holandsfjorden inn mot breen så vi bilder av isen for hundre år siden i en brosjyre. Da gikk den helt ned til Holandsfjorden. Selv om isbreen har hatt store, naturlige variasjoner siste 100 år, er det først og fremst økende temperaturer som gjør at den nå bare går en vei. I dag har den trukket seg langt tilbake og i løpet av 2018 så mye som 140 meter.

Svartisen anno 2019.

CO2-fri hverdag

Leste akkurat om klimapsykolog Per Espen Stoknes som sier klimafrykt, varsko, kjeft og advarsler alene ikke hjelper til handling. Folk avviser det enten fordi de ikke ser at dommedag faktisk kommer eller fordi de blir så deppa og ikke ser handlingsalternativer.

Hjemme snakker vi med barna om hva vi kan gjøre. Noen ting er ganske enkle.

Klær på Finn, Tise eller Fretex funker veldig bra. Kortreist, billig og sparer CO2-utslipp for produksjon av nye plagg. Klær på nett går som hakka møkk men trenger du en T-skjorte eller gummistøvler fraktet fra Los Angeles?

Frukt og grønt: norsk, europeisk, asiatisk, fra USA eller Latin-Amerika? På de aller fleste produkter står det opprinnelsesland. For enkelthets skyld prøver jeg å tenke kortreist, for eksempel unngå asparges fra Peru eller selleri fra Mexico.

Men kortreist er ikke alene en garanti for mindre CO2-utslipp. Visstnok gir blomster fra Kenya mindre utslipp enn fra Nederland – i alle fall frem til drift av nederlandske drivhus blir utslippsfrie. Eller; de fineste blomstene kan du plukke selv der du bor. Som regel.

Tomater, grønnkål, blomkarse og løpstikke rett fra parsellen.

Reise; i påsken og sommerferien tok vi bilen og kjørte 4.000 + 4000 km. Normandie i påsken og Tromsø i sommerferien. Det tar lenger tid ja, og barna må ønske og tåle distansen men det var bare positivt. Men langt er det.

Kalkulatoren på myclimate viste at med fly ville vi fem sluppet ut 6 tonn CO2 på disse turene. Med Toyota Prius hybrid var tallet 2,6 tonn.

Vi trenger verken deppe eller ignorere.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.