Jordas ferskvann tømmes – er havet løsningen?

Er det bærekraftig å destillere saltvann for å få ferskvann?

Når vi har brukt opp ferskvannet, hva da? Havet?

Vannet vi drikker og vasker oss med utgjør bare en liten del av vårt vannforbruk. Maten vi spiser krever over 3000 liter hver dag. Klærne våre et par hundre liter.

En beregning gjort av forfatteren av boka «When the rivers run dry», Fred Pearce, viser at jorda totalt har 1,4 millioner liter ferskvann tilgjengelig per person. Men når forbruket til en gjennomsnittlig forbruker i den rike delen av verden er 1,7 millioner liter går ikke regnestykket opp.

Sør-Afrika, Libya, flere land i Midt-Østen og Kina har alle brukt altfor mye av grunnvannet og leter etter løsninger; bore dypere, lage mega-demninger eller utvinne ferskvann fra havet. Så lenge mengden ferskvann er begrenset er ikke de to første løsningene bærekraftige.

I boka viser Pearce til hvordan grunnvannet i India pumpes opp i et ukontrollert tempo. Estimater for ti år siden viste at det pumpes opp 247 millioner liter for dyrking av blant annet bomull, ris og andre jordbruksprodukter. Dette vannet erstattes ikke ettersom kun 98,6 millioner liter vann kommer i form av regn. Det bores dypere og dypere med pumper som hver enkelt jordbruker selv anskaffer seg. Ingen har full oversikt over hvor mye og hvor fort grunnvannet tas opp.

I Norge er det ikke så stor grunn til bekymring så lenge vi bruker vann som faller på norsk jord. Men, mye av det vi kjøper, også mat, er importert og er derfor med på å tappe jorda for ferskvann. Nå som jula nærmer seg kan det være en påminner at produksjon av en kilo sjokolade krever 24.000 liter vann.

Kan vi bruke vannet i havet?

Svaret er tja; teknisk er det fullt mulig og har vært gjort i mange år. Men, det er energi-krevende og med bruk av fossilt brennstoff er det ikke et alternativ. Bruk av solenergi kan være bedre, slik som spanske Abengoa SAs prosjekt i Saudi Arabia, så langt det største i sitt slag i verden, men saltet som tas ut og sendes i havet eller naturen inneholder også tungmetaller og kjemikalier som, i tillegg til saltet, ødelegger økosystemer. The Scientific American skriver om dette i denne artikkelen.

I denne artikkelen i National Geographic heter det at:

«Direct solar desalination could be a game changer for some of the estimated 1 billion people who lack access to clean drinking water This off-grid technology is capable of providing sufficient clean water for family use in a compact footprint, and it can be scaled up to provide water for larger communities.»

«New technology […] uses engineered nanoparticles to convert sunlight into heat. When the nanoparticles are added to the membrane [som skiller saltet fra vannet] , it’ll heat up by itself. Unlike the distillation method used at present, this method will not require energy to heat the water. It’s called «nanophotonics-enabled solar membrane distillation» technology, or NESMD.»

For tidlig å konkludere

Andreas Wilson-Späth skriver på nettstedet news24 at:

«A secondary environmental problem results from the fact that for every litre of fresh water produced, about two litres of raw salty water needs to be processed, leaving behind significant quantities of toxic brine which can contain a variety of pollutants and represents a considerable threat to coastal ecosystem if it’s carelessly discarded into the ocean.

In a number of countries, including the Unites Arab Emirates, the USA and Australia, progress is being made in using renewable energy sources, principally the power of sunlight, to drive the desalination process. While this might be a low carbon alternative to conventional methods, the technology is still at an early stage of development and can’t be relied upon to solve our water problems at this point in time.

For now, the answer must lie in conserving existing freshwater sources. We can go a long way in countering the growing crisis by putting effort into water conservation strategies, using our precious freshwater more efficiently, with less waste, reusing water wherever possible, capturing stormwater that would otherwise just run into the sea and recycling used water whenever that is an option.»

For mer detaljerte tall om vannforbruk kan denne siden fra dansk-baserte World Counts være fin.

Share and Enjoy !

0Shares
0 0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.