Havbloggen

Julenissen trenger vannscooter

| |

«Winter is coming.» Julenissen planter høyrebeinet godt i isen og sjekker at underlaget er solid. Drar seg litt i skjegget. Rullebanen for sleden er like sikker som at han får dårlig tid når julaften nærmer seg.

Kanskje julenissen har fått med seg at noe skjer. Har kanskje støtt på NASAs Operation IceBridge på en av sine ville ferder høyt oppe. Eller kanskje ser julenissen det samme som Google Earth simulerer; havet som sakte men sikkert stiger og trenger innover megabyer. Rio de Janeiro, Lagos, New York, San Francisco, London, Mumbai og Shanghai.

Venezias båtbyggere og byplanleggere vil få det travelt med å gi råd til verdens nye kanalbyer dersom jorda varmes opp 4 grader.

Julenissen trenger snøscooter i LondonJulenissen trenger snøscooter i London
Google Earth kan du se Trafalgar Square under vann med 4 graders temperaturstigning.

Nye navn å lære seg

Isbjørn-skjebnen er den mest kjente historien om issmelting. Grønlandsisen som svinner hen (532 milliarder tonn is forsvant i 2019) er også ganske kjent. Isfri sjøvei til Kina gjennom nordøstpassasjen tiltrekker seg stormaktspolitikk og store penger.

Det er nok lenge til Wedell-sjøen og Thwaites-isbreen i Antarktis blir en snakkis. Men etter hvert som vi forstår at det som skjer der påvirker vannstanden her; i Bergen, Stavanger og Oslo, blir de kanskje mer kjent.

Isen i Antarktis er på en måte det motsatte av regnskog. Samtidig har de to noe til felles. De har vært på jorda i lang tid og nå er begge i ferd med å glippe. De er avgjørende for klimaet og kan ikke restaureres av mennesker. Livet på jorda blir ikke det samme uten.

Det er til enhver tid en gjeng forskere som drasser rundt på måleinstrumenter, pakket inn i varme klær med frosne nesebor som en annen ihuga skiløper på Finnskogen. På et iskaldt dekk på en forskningsbåt i arktiske strøk eller med en kaffekopp foran en skjerm der de styrer klimadroner høyt til værs sanker de tall og data som de deler med verden etter beste evne.

I blant får vi høre litt om dette, men for de fleste forblir det noe langt unna, både i tid og avstand.

Himmel-elver store som Nilen

Forleden kom jeg over en fersk rapport som forteller oss om atmosfæriske, fjærformede luftelver. De er flere tusen kilometer lange og har holdt på med sitt i all tid, men nå har de begynt å trekke sørover. Det funker dårlig for isen i nettopp Wedell-sjøen.

Med sine 14,2 millioner kvadratkilometer er Antarktis det femte største kontinentet, nær det dobbelte av Australia. Her ligger Wedell-sjøen og Thwaites-isbreen. Og der pågår det massiv issmelting.

Varm vind lager hull i isen i Antarktis
Varm vind lager hull i isen i Antarktis ved Wedell-sjøen.

Luftelvene frakter store mengder vann fra Sør-Amerika i retning Sørishavet og kontinentet. Og de kommer stadig nærmere polområdene. Elvene kommer til å bli lengre, bredere, mer effektive og forekomme oftere i årene fremover.

Wedell-sjøen er islagt, men i 1973 ble det oppdaget store hull i isen. De dukket opp igjen i 2017, men det var fortsatt uvisst hvorfor. Nå har forskere funnet ut at det er varm, fuktig luft fra Sør-Amerika som står bak. Hullene er flere tusen kvadratkilometer store. Når isen åpenbarer havet, stiger varme opp i atmosfæren som igjen påvirker havsirkulasjonen. Det påvirker også når fytoplankton blomstrer og hvor mye. Fytoplankton er grunnlaget for matforsyningen til fisk og andre sjødyr.

Varmeangrep fra undersiden

Isen i Antarktis holder på 90 prosent av alt ferskvann på jorda. Ti prosent av dette er i vest der Thwaites ligger. Isen i øst ligger høyere over havet, er over halvannen kilometer tykk og har vært der i millioner av år. Den vestlige derimot er delvis under havnivået. Endring i havtemperaturen går direkte utover isen her.

Thwaites-isbreen er kalt «dommedags-isbreen», den «farligste» og «viktigste». Den er på størrelse med England. Avrenningen fra denne står alene for 4 prosent av dagens havnivåstigning. Smelter hele breen vil havet stige med mer enn en halv meter.

I fjor oppdaget NASA et hulrom på 57 km2 og 300 meter mellom havbunnen og isen – altså på størrelse med Trondheim by. De regnet med å finne en viss åpning mellom isbreen og havbunnen og at isen ikke lenger går helt ned. Men at åpningen skulle være så stor hadde de ikke ventet. Bare i løpet av 3 år har 14 milliarder tonn is smeltet mellom isbreen og havbunnen.

Slike åpninger gjør at vann strømmer inn og smelter isbreen nedenfra. Jo mer vann og varme som kommer inn under isbreen, dess raskere smelter den.

Jorda trenger ikke å varmes opp 4 grader for at venetianere skal få mye å gjøre. Det er allerede nå klart at om 30 år vil havet trenge inn over hele Ho Chi Minh i Vietnam. Hjertet av Shanghai vil være oversvømmet. Det samme vil skje med Alexandria i Egypt. Dette skjer med havnivåstigning på 30-50 cm. Om 80 år er stigningen ventet å bli minst det dobbelte. Thwaites-kollaps vil føre til ytterligere 60 centimeter umiddelbar havnivåstigning.

Smelter hele Arktis vil verdenshavene stige med over 30 meter i snitt. Det er alvor. Vi får bare sæla på. Og Julenissen? Nei, han tror jeg ikke på. Men jeg tror på menneskeskapte klimaendringer dokumentert med menneskeskapte måleinstrumenter.

Forsidebilde: Julenissen må få tørket beina før han kommer på plass på pianoet hjemme. Her stiller han sporty opp på Bogstadvannet som modell for denne saken.

Forrige

Rekord i CO2-kutt

Børs og hav

Neste

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.