Hva får havet for 520 millioner kroner?

Klimabrøl fra havet og budsjettlekkasje

Havpolitikk

Klima er i vinden og havet er litt med på reisen, men ikke så mye. Budsjettlekkasjen 20. september antyder 520 millioner på bærekraftig hav neste år.

Det går ganske dårlig med havet. Vi vet også hvilke enorme ressurser havet har å by på når det gjelder mat og energi og også muligens medisiner og strømlagring i alger. 520 millioner blir derfor litt snaut sammenlignet med Equinors 100 milliarder-satsing på havvind utenfor England som også ble annonsert fredag. Litt smått også i forhold til private danske pensjonsselskaper som nå forplikter seg til å investere 350 milliarder danske kroner til grønn omstilling.

Uansett, hvordan har regjeringen tenkt å bruke disse pengene? Ser vi på fjoråret og Norges havstrategi er følgende sannsynlig:

I statsbudsjettet i fjor foreslo regjeringen blant annet dette:

  • 400 millioner kroner til bistandsprogrammet mot marin forsøpling. Som en del av denne satsingen har Norge tatt initiativ til opprettelse av et flergiverfond i Verdensbanken for å finansiere arbeidet mot marin forsøpling i utviklingsland.
  • 42 millioner kroner til Forskningsrådet for utvikling av havteknologi og maritim innovasjon.
  • En satsing på 30 millioner kroner til marin forsking innenfor havets helse.
  • 50 millioner kroner til geologisk kartlegging av petroleumsressursene i Barentshavet.
  • 37 millioner kroner til forskning på krill i Antarktis.
  • Regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2018 «bygger videre på havsatsingen som allerede er påbegynt, og som staker ut kursen videre.»

Plast

Plast er vel på førsteplass i folks bevissthet og regjeringen vil fortsette å prioritere dette. Sørøst-Asia er blinket ut som region. Det handler om resirkulering og oppsamling av plast. Men ingen av delene er enkle å løse; ulike typer plast gjør resirkulering dyrt og energikrevende. Oppsamling er enten umulig, ikke ønskelig eller bare veldig vrient. Det er litt nedslående å vite at verdens plastproduksjon er ventet å firedobles innen 2050 – faktisk vil 20 prosent av verdens oljeproduksjon gå til plast-produksjon med dagens tempo. Plastproduksjonen er i dag mer enn 20 ganger det den var i 1964 og i 2016 ble det produsert 335 millioner tonn plast – det betyr 1200 tonn i 2050.

Oppdrettsnæringen

Innovasjon trengs. Enten det er å få oppdrettsanlegg på land eller løse problemet med all slam og avføring fra anleggene som går ut i havet. Det første krever både vann og mye energi. Det siste er det egentlig ingen løsning på ennå. Ett lyspunkt er at Hurtigruten skal bruke organisk avfall fra oppdrettsnæringen som drivstoff. Uansett, vi trenger mat som krever mindre energi, mindre vannforbruk og mindre arealbruk.

Et område på 58 000 kvadratkilometer, på størrelse med Vestlandet, til oppdrettsfisk kan gi 100 millioner tonn sjømat årlig. Dette vil bevare 730 millioner hektar land (dobbelte av Indias areal) som udyrket mark. Men skal vi ha anlegg på land som krever masse vann må vannforbruket tas med i beregningen:

Hav og ferskvann

I dag «spiser» vi 3496 liter vann hver dag i snitt – vann som brukes i fôr og drikke til dyr og til jordbruksprodukter. Rødt kjøtt slipper ikke bare ut masse CO2 – en kilo biff krever 15.400 liter vann.

Ferskvann er en stadig knappere ressurs verden over og 21 av 37 kjente vannreservoarer blir mindre for hvert år.

Vannkraft til å drive oppdrettsanlegg krever eksempelvis demninger som tar ferskvann fra andre steder. Det går også utover lokalt fiske slik som i Mekong, Kongo og Amazonas. Også flom og tørke er en trussel for oppdrettsanlegg flere steder i verden. I denne studien fra 2017 undersøker de nettopp bruk av ferskvann i fiskeoppdrett.

Verdens befolkning er ventet å stige til 9 milliarder i 2030 og 10 milliarder i 2050. Verdens fiskeproduksjon var i følge FAO i 2016 171 millioner tonn hvorav fiske-oppdrett stod for 47 prosent. 3,2 milliarder mennesker fikk 20 prosent av dyreprotein fra fisk. Fangst fra havet økte frem til midten av 90-tallet. Etter dette har det stabilisert seg. Det er derfor urealistisk at slik fangst vil kunne holde tritt med befolkningsøkningen.

Tang og tare

Tang og tarenæringen er også i vinden. Både politikere og medier har omtalt nye virksomheter i Norge i år, blant annet Tekslo Seaweed omtalt på NRK Her og Nå. De lager blant annet taco-krydder, sjøspagetti og sjokolade med fingertare.

Norges havstrategi sier at «Regjeringen vil styrke kunnskapen om økosystemene i kystsonen for å legge til rette for havbruksvirksomhet, dyrking av skjell, tang og tare og nye arter og for å sikre et godt fundament for en langsiktig forvaltning.» Om bruk av tang og tare står det at «i fremtiden vil norsk havbruk trolig omfatte flere arter enn laks, herunder også alger, som tang og tare.»

Elektrifisering av båter og gruvedrift

Ja, CO2-utslippene må ned. Fra 1990 til 2005 ble det samlet 77.000 vannprøver fra ulike dybder i alle verdenshav og et av funnene var at 30 prosent av CO2-utslippene siste to hundre år (500 milliarder tonn totalt) endte opp i havene.

Flere enn 50.000 båter er i sving for å frakte alt vi trenger verden over. Skipstrafikk står for rundt 2 prosent av verdens CO2-utslipp, det samme som flytrafikk. Industrien jobber med å finne løsninger for nullutslippsbåter.

I april 2018 satte den internasjonale maritime organisasjon som mål å kutte CO2-utslipp fra skipsfart med 40 prosent innen 2030. I tillegg skal drivhusgasser kuttes med 50 prosent innen 2050 sammenlignet med 2008. Og senest innen 2100 skal utslippene være null. Miljøorganisasjoner mener avtalen og målene er bra, men fortsatt langt unna 70-prosent-målet satt av EU og Stillehavsstater. Tenketanken International Transport Forum som drives av OECD fant at det er fullt mulig å nå nullutslipp tidligere. Ved å ta i bruk allerede kjent teknologi fullt ut, kan så mye som 95 prosent kuttes innen 2035.

Batterier krever kobolt

Norge ligger ganske langt fremme for å få til elektrifisering av båter. Color Lines Color Hybrid har eksempelvis startet sine første turer fra Sandefjord til Strømstad. Men, batterier krever kobolt og når landreservene for kobolt bare holder ca. 65 år til må det letes nye steder og da står havet for tur.

Halvparten av verdens kjente kobolt-reserver på totalt 7,1 millioner tonn ligger i Den demokratiske republikken Kongo. Farlige arbeidsforhold i disse gruvene er for lengst dokumentert noe også fredsprisvinner Denis Mukwege påpekte i forbindelse med fredsprisutdelingen i fjor. Washington Post laget i 2016 denne reportasjen om arbeidsforholdene der.

Andre land har også kobolt-reserver. Australia er på andre plass med 1.2 millioner tonn. Men det sies at det er ingen litium-ion-industri som ikke bruker Kongo-kobolt.

Gruvedrift til havs i Norge?

Regjeringen er åpen for gruvedrift til havs og understreker at den må gjøres med strenge miljøkrav. Norges havstrategi sier at «betydelige teknologiske utfordringer må løses før dette blir økonomisk lønnsomt, blant annet innen leting, utvinning og prosessering. Potensialet kan være betydelig. Både Norges Geologiske undersøkelse og NTNU vurderer at det kan finnes store forekomster av kobber, sink, sølv og gull langs Atlanterhavs-ryggen på norsk sokkel. Solwara 1-prosjektet skal utvinne mineraler i Bismarck-havet utenfor Papua New Guinea og det er første gang slik gruvedrift er forsøkt og skal primært utvinne gull og kobber. Prosjektet har møtt store protester.

Statsbudsjettet legger også opp til 1,8 milliarder på fornybarsatsing og la oss håpe dette også går til forskning på alternative batteriformer.

Hav-Erna inviterer til konferanse

Erna Solberg leder det internasjonale høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi. 23-24 oktober er Norge vertskap for havkonferansen Our Ocean i Oslo. Konferansen «will highlight the importance of knowledge as the basis of our actions and policies to ensure protection of our ocean, responsible management of marine resources and sustainable future economic growth.»

Oppfølging av disse ordene krever nok investeringer i 100-milliarders-klassen og ikke bare noen hundre millioner.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.