Foto: Patrick Webster

Sorry – bare bløff. Men hvor mange er interessert i lilla kråkeboller som spiser tareskog? Forhåpentligvis stadig flere. Dette er en av de utallige historiene, eller symptomene på at havet har feber og svekket immunforsvar. Døde korallrev, mindre fisk, slappere havstrømmer og den største hav-snakkisen i 2018, plast, gir enhver hav-lege hakeslepp og dårlig nattesøvn.

Tareskog gjør det samme som trærne. De absorberer CO2 og er hjemmet og gir næring til mange arter. Utenfor Californias nordkyst har den lilla kråkebollen formert seg voldsomt – 60 ganger så mange enn for bare noen år siden, i følge denne artikkelen i New York Times. Denne lille bollen er glad i tare og spiser masser av den. På bare 5 år har tareskog blitt til det som på land ville blitt omtalt som ørken. Bare 7 prosent gjenstår. Tareskog finnes langs alle kystlinjer i de kjøligere havområdene og er truet av både økt havtemperatur og varmere havstrømmer. I Tasmania på den andre siden av kloden har det samme skjedd.

Lilla slår ut de røde

Også fiskerne taper stort på dette. De røde, større kråkebollene er attraktive i sushi og en god inntektskilde for fiskere. Ettersom de lilla hogger innpå tareskogen blir det lite mat igjen til de røde som nå blir utkonkurrert. På bare 3 år regnes tapet til 3 millioner dollar – fra en verdi på 3,6 millioner i 2013 til bare 600.000 i 2016.

Lik erfaring i Norge

Problemet er verken nytt eller ukjent her til lands. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har studert utviklingen og samspillet mellom kråkeboller og tareskog og understreker at:

«Langs kysten av Skagerrak og Vestlandet er tareskogene i tilbakegang, mens i Nord-Norge vokser store tareskoger tilbake. Begge steder spiller endringer i klima en viktig rolle. I sør og vest er det sannsynligvis en samvirkende effekt mellom temperaturøkning, forurensninger og fiskepress som medfører at tareskoger går tilbake. Lenger nord forsvant store arealer tareskog allerede for 45 år siden, noe som skyltes nedbeiting fra kråkeboller, men fra Midt-Norge og nordover har tareskoger gradvis kommet tilbake fordi kråkeboller nå dør ut. Disse kråkebollene er en kaldtvannsart som blir direkte påvirket av varmere sjøvann, men også andre faktorer spiller inn.»

Med tareskog betyr det, i følge NIVA en kraftig økning i:

  • Planteproduksjon (først og fremst tare) og generell produksjon av næring
  • Biologisk mangfold
  • Skjulesteder for yngel av torskefisk
  • Næring og leveområder for fisk og krabbe
  • Opptak og lagring av næringssalter og Co2 i tare og andre organismer
  • Rogn hos gjenlevende kråkeboller i nærområdet
  • Grunnlag for turisme, fiske, og høsting av tare eller kråkebolle

NIVA viser også til økonomiske beregninger:

«I internasjonale publikasjoner har tareskog blitt verdsatt til 19 000 US dollar per hektar/år. Overført til norske forhold tilsvarer dette en verdi på 15 millioner kroner per år per kvadratkilometer.»

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.