Blir korona-krisen et veiskille for klimaet? Vil redningspakkene på titusenvis av milliarder verden over bli brukt til å investere i grønne løsninger?

Som Time siterer Barack Obamas stabssjef Rahm Emmanuel etter finanskrisen i 2008:  «Du vil aldri la en alvorlig krise gå til spille.» Emmanuel siktet da til både klimautfordringer og helsesystemet.

Korona er en global krise

Dette er ikke tiden for å bejuble korona-virusets innvirkning på klimaet. I skrivende stund har over 21.000 mennesker mistet livet og over 465.000 bekreftet smittet globalt, ifølge WHOs overvåkingsside. Millioner av mennesker har mistet livsgrunnlaget over natten og der det allerede er dårlig med helsetjenester rammer korona dobbelt.

Krise og mulighet for mennesker

Vel vitende om dette, spør jeg meg likevel om ikke dette kan gi havet et pusterom? Tross alt, havet absorberte rundt en million tonn CO2 i timen før korona. Hvor mye har det vært siste fire uker? Og hvor mye plast er blitt produsert siste måneden? I 2018 ble det produsert 359 millioner tonn hvorav minst 8 tonn går i havet. Og overfiske er på ingen måte løst. Kanskje en og annen fiskestamme kan komme seg litt ovenpå en stakket stund?

Les mer: Døende Great Barrier Reef

I fjor kom nyheten om at verdens største og mest kjente korallrev, Great Barrier Reef utenfor Australias østkyst hadde fått omfattende skade på grunn av økt havtemperatur.

Mulig det, men som sagt, akkurat nå er det ikke dette som er viktig og jeg tror heller ikke noen måneders oppbremsing i verdensøkonomien har så mye å si for havet. Da er det heller hva vi kan håpe på på lang sikt som kan være interessant.

Finanskrisen

Økonomer som følger med på korona-krisen sammenligner med finanskrisen i 2008 og regner med at det denne gang blir verre. Mange land vil enten ha null eller negativ økonomisk vekst, også de store økonomiene og FN regner med at verden kommer til å tape en trillion dollar i 2020.

Selv om verdensøkonomien ble bremset av finanskrisen i 2008 tok det ikke så lang tid før veksten tok seg opp igjen og kull og olje-maskinene ga full gass, godt hjulpet av kjøpeglade forbrukere. Men for 10 år siden var ikke klima så høyt på agendaen. Og faktiske løsninger i stor skala var mye lenger unna enn de er i dag.

Muligheten er nå

Lederen for European Climate Foundation, Laurence Tubiana tok i forrige uke til orde for at redningspakker må brukes til å sette fart i det grønne skiftet. Hun sier EU nå må bruke den europeiske Green Deal som veikart for de økonomiske redningspakkene.

– Det er fullt mulig å få i gang økonomien uten at vi igjen låser oss i fossiløkonomien. Etter korona-krisen, når budsjettene strammes inn, vil det være mye vanskeligere å investere i grønn økonomi, påpeker hun. Gjør vi ikke dette nå er det en tapt mulighet.

Digitalt skifte

Hjemme hos oss er vi nå fem som jobber digitalt. Barna som går i 6, 8 og 1. videregående ble Teams-smart på et par dager. Kona og jeg har masse møter på Teams og det funker veldig fint. Jeg har hatt flere viktige møter som ikke hadde blitt noe mer effektive på gamlemåten, snarere tvert i mot, tenker jeg noen ganger i mitt stille sinn. Hvis vi ganger disse erfaringene med noen 10 eller 100-talls millioner betyr det garantert færre flyreiser fremover.

FNs klimapanel bestemte seg nylig for å holde ett av sine viktige møter i april virtuelt. Hvis de kan gjøre det nå, hvorfor ikke også neste gang, og gangen deretter? Og da kan vel også andre gjøre det?

Lett å tenke at det digitale skiftet har kommet for lengst, men at teknologien finnes, betyr ikke at alle er fortrolige med den. Der har mange gjort sjumilssteg siste ukene.

Mange arbeidstakere vil nok med glede spare seg for daglig pendling, køer, distraherende kontorer og ukentlig og tidvis lange flyreiser, og heller gjøre mer av jobben hjemmefra. Kanskje vi får se nabolagskontor-felleskap som alternativ til hjemmekontor?

Hva har dette å si for havet?

CO2, CO2, CO2…

Havet tåler ikke mer CO2. Det blir surt og mange arter dør. Skalldyr får problemer når havet blir surere. De får problemer med å bygge skjell og skjelett og blir skjøre og tynne. Det samme gjelder for koraller som heller ikke tåler varmere hav.

Siden den industrielle revolusjon har menneskelig aktivitet ført til utslipp av rundt 500 milliarder tonn CO2 og konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er høyere enn den har vært på 800.000 år – trolig lenger.

pH-verdien i havene skal normalt være på 8,2 ved havoverflaten. pH-skalaen er logaritmisk, slik som Richter-skalaen. Det vil si at en nedgang på 0.1 tilsvarer 30 prosent surere hav. Fortsetter dagens utvikling vil verdien være 7.8 i år 2100. Dette er 150 prosent surere enn begynnelsen av 1800-tallet.

I Venezia er ikke lenger vannet grumsete, NASA har allerede nå tatt bilder som viser mindre utslipp i Kina og i New York har forskere sett en halvering av karbonmonoksid.

Kan dette hjelpe oss med å huske hva som egentlig er naturlig og hva det grønne skiftet kan gi oss?

Bilde: Lofoten, sommeren 2019.

Share and Enjoy !

0Shares
0 0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.