Havbloggen

Laks fortærer (ikke lenger) regnskog.

| | ,

Ikke den norske i alle fall.

Trenger jeg å skrive en blogg for å finne ut om jeg kan spise oppdrettslaks? Svaret er ja. Hjemme forsøker vi å ha fisk tirsdag og torsdag. Barna liker laks. De liker også regnskog. Har bodd rett ved og hatt dovendyr (bildet over) og tukaner i hagen.

Det er ganske mye skrammel som følger med de frosne laksestykkene i frysedisken: Utslipp av kobber, lakselus, overforbruk av leppefisk mot lus, hydrogenperoksid-utslipp, bæsj og slam i fjorder og rømming. Bare ved å nevne halvparten av dette mister barna matlysten. Det at laksen er nær blitt vegetarianer for ikke å spise opp fisken i havet hjelper lite. Soya som erstatter har mye regnskog på samvittigheten.

Av det lille jeg har skrevet om oppdrettslaks er det en kritisk slagside. Samtidig skjer det forbedringer når miljøproblemer oppstår og presset på næringen øker. For det er jo ikke mangel på kunnskap hos de som driver med det som er mangelen. Problemet er at det går for sent. I mellomtiden kjører Brasils president Bolsonaro på og åpner raust opp for avskoging. Kjøpere av jordbruksprodukter er det ikke mangel på. Sånn som soya. Som blant annet går til Norges lakseeventyr.

Regnskog og soya

Nå er det gått et år siden «soyadebatten» og enda et år med import av soya og hogst av regnskog.

Norge importerte litt over 500.000 tonn soyamel i 2018 hvorav 323.680 tonn gikk til oppdrett. I 2019 økte dette til 848.200 tonn hvorav ca. halvparten gikk til oppdrett.

I denne videoen viser Regnskogfondet hva som foregår.

Soyadebatten

For en kjapp innføring kan du ta en titt på disse sakene:

Regnskogens venn Cargill

Det var det mange som både mente og trodde. Også Cargill selv. Det virker som om mange oppkjøpere i Norge fortsatt lever i troen på at Cargill faktisk vil gjøre det de sier. Har ikke fått med seg at handling ikke fulgte ordene.

Felleskjøpet tar dette med ro og slår enkelt fast at «Det er ikke hugget skog i regnskogen siden 2004 som følge av soyaimport til norsk husdyrfôr.» Laksefakta.no har også en betryggende konklusjon: «All soya som importeres til fiskefôr er sertifisert for bærekraft etter en av de internasjonale sertifiseringsordningene.» Så da er vel saken grei? Phew, godt at verden er enkel å forholde seg til.

Cargill er USAs største privateide selskap. Grunnlagt for 155 år siden og en gigant innen jordbruksprodukter. De er store innen soya og med det følger hugst av regnskog.

Det hjalp dessverre ikke så mye at produsenter og oppkjøpere ble enige om å ikke kjøpe soya fra nylig avskogede områder i 2006. Det var bare å flytte soyadyrking til beitemarker og kveg til nylig avskogede områder i bytte. Avskoging forble god butikk.

Fast bestemt på å beskytte regnskog

Før jeg går videre: Cargill sier de har store ambisjoner, løsninger og samarbeid med en rekke aktører for å sikre regnskogene. Den norske avdelingen sier følgende på sine nettsider:

«I 2006 arbeidet Cargill med bransjen, statlige myndigheter og NGO-partnere for å innføre moratoriet på soya i Brasil. Som ledd i denne avtalen har vi forpliktet oss til ikke å kjøpe fra eller tilby finansiering til bønder som dyrker soya på land i Amazon-biomet som ble avskoget etter denne datoen. Moratoriet har siden blitt tilpasset for å passe med Brasils nye skogbrukslov og er utvidet til å bli varig. I dag arbeider vi med The Nature Conservancy for å hjelpe bønder med å overholde Brasils skogbrukslov, registrere seg i det lokale miljøvernregisteret (eller CAR) og innføre bærekraftige praksiser.»

«Verdens verste selskap»

Cargill har fått merkelappen «verdens verste selskap». Miljøorganisasjonen Mighty Earth publiserte i 2019 rapporten Cargill: the Worst Company In the World. Selskapet har tidligere fått anerkjennelse for å ta på alvor å ikke kjøpe soyabønner fra avskogede områder i Amazonas. WWF var blant de som presset selskapet slik at det i 2006 stoppet å kjøpe fra områder som avskoges. Soyamoratoriet ble regnet som en milepæl for å stoppe avskoging. Men så kom skuffelsen. Cargill satte ikke nok handling bak ordene og ambisjonene.

Laksen blir ikke helt den samme etter disse bildene.

Rapporten ble omtalt i blant annet Dagbladet der flere norske kokker svarte med at de vil boikotte norsk laks.

Mighty Earth har laget en tidslinje som viser hvordan selskapet siden 2000 har manipulert utslippstall, slurvet med matsikkerhet og betalt for utslipp av giftig gjødsel i havet.

Wall Street Journal forteller at Nestlé i 2019 avsluttet innkjøp av soya fra Cargill. Selskapet begrunnet beslutningen med at Cargill ikke evnet å dokumentere hvorvidt deres soya kommer fra områder som er avskoget. Nestlé har som mål at innen utgangen av 2020 skal 90 prosent av deres jordbruksprodukter være avskogingsfrie. I 2019 var tallet 77 prosent, i følge selskapet. Innen tre år skal 100 prosent av jordbruksvarene være avskogingsfrie.

Hva med Norge?

Hvilke norske bedrifter er det som kjøper soya fra Cargill? Regnskogfondet fortalte oss denne uken om Cargills uansvarlige fremferd som fører til at folk blir drept og regnskog hugges. Organisasjonen krever at Mowi, Cermaq og Lerøy må gå foran i arbeidet med å ekskludere avskogingsselskaper fra oppdrettsbransjens verdikjeder. «Verdens enkleste valg» som Regnskogfondet uttrykker det. Cargill kjøper soyaen som dyrkes på nylig avskogede områder og garanterer dermed at avskoging lønner seg.

Kvarøy fiskeoppdrett på Lurøy har skjønt det. De sier det enkelt: De ønsker ikke å være med på noe av det som skjer der borte, uansett hvor sertifisert det er. Jeg liker holdningen. De fleste kan legge sammen to og to og være føre var hvis man vil. Andre lukker øynene og venter til presset blir så stort at omdømmetap går utover salget.

En annen som har gjort det enkle valget er Grieg Seafood. De fulgte opp med å nylig ekskludere Cargill Aqua Nutrition fra sine grønne obligasjonslån på grunn av avskogingsrisiko hos moderselskapet. 

I januar 2021 kom nyheten om at all laksefor til Norge skal være avskogingsfri. Et stort gjennombrudd.

Er sertifisering et av problemene?

Jeg spurte Regnskogfondet følgende: – Er Cargill ProTerra-sertifisert? Er problemet at sertifiseringen er for svak eller bare at Cargill ikke følger den?

Organisasjonen svarte raskt dette: – Norske fiskefôrprodusenter kjøper i hovedsak ProTerra-sertifisert soya. Sertifiseringsordningen stiller en rekke gode krav til produsentene av soya, men dessverre ikke gode nok til å møte de store utfordringene bransjen står overfor.

ProTerra offentliggjør ikke rapportene fra kontrollbesøk og det er derfor umulig for oss som forbrukere å vite om utfordringer og forbedringer blant leverandørene.

Dessuten løser ikke sertifisering problemet. Så lenge man handler avskogingsfri soya fra et selskap som også selger avskogingssoya, bidrar man til å opprettholde problemet. Så lite som 2 prosent av den globale soyaen var sertifisert av den største sertifiseringsordningen RTRS i 2018. Vi har ikke tid til å vente på at sertifiseringsordninger skal løse avskogingsproblematikken.

Etter å ha lagt ut innlegget kommenterte samfunnskontakt i Lerøy Group, Krister Hoass dette:

«Det er ikke korrekt. Ingen av de tre selskapene som produserer soyaproteinkonsentrat til det norske markedet har soya fra regnskogen. Fra 2020 har de en helt avskogingsfri verdikjede.

Cargill Aqua Nutrition (tidligere Ewos) kjøper soyakonsentratet til fôr i Norge fra disse tre selskapene: Imcopa, Caramuru og Selecta. Cargill produserer ikke det selv.

Det er svakheter med sertifiseringene, men de er sterkt forbedret. Med cut off dato fra og med august i år har de tre produsentene av soyaproteinkonsentrat forpliktet seg til totalt avskogingsfri verdikjede. Ikke bare i det de leverer til Norge, men totalt.

Det finnes ikke oppdrettslaks i Lerøy eller i Norge som er foret på Cargill-soya. Soyaen som er i Cargills fôr er fra selskapene som har avskogingsfri verdikjede.

Siden den gang har vi, sammen med Grieg Seafood, Cermaq og Sinkaberg-Hansen presset på for cut off-datoen for hele verdikjeden. I tillegg er vi med i Cerrado-manifestet som jobber for å sikre Cerradoen mot avskoging, og vi jobber med å få på plass et enda bedre satellittovervåkingssystem som skal sikre enda bedre sikring av verdikjeden mot avskoging.»

En titt på næringen

I Morgenbladets serie om norsk oppdrettsnæring er dette noen av artiklene.

«Alt går kjempefint i Sjømatrådet.» 14.09.2018

«Sjømatrådet er en sjelden blomst i norsk statsforvaltning, litt stat (heleid AS) og litt næring (basert på avgift). Riksrevisjonen vil undersøke organet grundig, ifølge Intrafish fordi «de har ikke rapportert så godt på målene sine».

«Eksperter i dobbeltroller, urovekkende dyrestudier og en forsker som sluttet midt i et forsøk. Her er historien om ethoxyquin, et syntetisk stoff i oppdrettslaks, som Norge forsvarer, men EU vil forby

«Nytt fra lakselandet.» 24.08.2018

«Økokrim var […] sommerens store debatt i lakselandet. I sin årlige trusselvurdering skrev etaten at det var «betydelige økonomiske incentiver for lovbrudd» i fiskeri og havbruk, og viste til en Nofima-studie der 40 prosent av respondentene oppga at de jukset, og like mange mente juks var akseptert.»

«Millionene som bygger sjømatnasjonen» 09.11.2017

«Hundrevis av millioner fordeles uten anbud. Forskere håndplukkes, negative resultater blir forsøkt skjult og prosjekter går til forskere med aksjer i næringen. Det viser interne dokumenter fra det statlige forskningsfondet FHF.»

«De forbannede lakseforskerne» 09.06.2017

«Her er forskerne som har lagt seg ut med feil fiende: Sjømatnasjonen Norge.»

PS: Noen forveksler oksygen og CO2 når de sier at regnskogen ikke er viktig, enda den kalles verdens lunger. Helt riktig, regnskogen har lite å si for jordas oksygen-produksjon. Summen av oksygenet fra regnskog og eget forbruk er omtrent null. Det er altså opptaket av CO2 og biomangfoldet som gjør den så viktig.

Forrige

Tenåringspappa og windsurferen

Hva blir Joe Bidens havpolitikk?

Neste

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.