Laks på land

Laks i Sherwoodskogen

Havnæring

Hva om laks du kjøper i butikken er produsert i Sherwoodskogen?

God laks rett fra Pampasen i Argentina eller Ruhr-området i Tyskland?

Kanskje ikke akkurat, men oppdrett på land er på trappene både i Norge, Canada og USA og har flere fordeler. Det er særlig risikoen for rømming og lakselus som trekkes frem.

Foreløpig er investeringskostnadene for høye til at det er lønnsomt, men driftskostnadene kan være lavere enn oppdrett til sjøs.

Da 160.000 Atlanterhavslaks i august i fjor rømte fra anlegg på nord-vestkysten av USA var det nok en hendelse inn i debatten om oppdrett på land.

Laks på land like fristende?

Hva tenker norske oppdrettere; ok eller en trussel mot næringen?

Norsk laks fra vill, ren, norsk natur når folks hjerter verden over, men hva om verden like godt aksepterer laks fra land? Hvordan passer dette inn i Norges havstrategi? Da kan norske oppdrettere miste dette fortrinnet og pris vil være mer avgjørende.

Norske oppdrettere vil måtte gjøre store investeringer for å omstrukturere fra sjø til land og har blitt beskyldt for å være imot denne utviklingen. Bransjen tilbakeviser dette. Deloitte har for øvrig funnet at land-laks vil ha samme pris som oppdrettet i havet. Laks på land-rapporten fra regjeringen ser nærmere på mulighetene.

Anlegg i Fredrikstad

Et anlegg er på trappene i Fredrikstad og i et intervju i iLaks.no sier Erik Heim, administrerende direktør i Nordic Aquafarm følgende:

«De som virkelig skal etablere seg som betydelige spillere i næringen, må begynne å eskalere så snart de har fått basisproduksjonen på plass og luket ut utfordringer. Det er størrelse som teller for å få god lønnsomhet i produksjonen. Filosofien vår er at vi er tjent med at andre i dette segmentet også lykkes. Man skal bevise lønnsomheten og kvaliteten, kvaliteten er for så vidt bevist i en del anlegg allerede. Mange anlegg er for små, 300-400 tonn, og der er det nesten umulig å få lønnsomhet. Man må opp i større kritisk masse for å bevise lønnsomhet.

– Jeg mener at hvis man ser på global etterspørsel på sjømat de neste 30-40 årene så er det behov for enorm vekst globalt. Den veksten løses ikke langs norskekysten alene, det er behov for generell produksjonsøkning og bærekraftig produksjonsøkning globalt. Da tenker jeg Norge som stor sjømatnasjon med kapital og teknologi og forskningskunnskap, bør tenke seg godt om hvor vi ønsker å være om 15-20 år. Da tenker jeg som så at dette burde være en av flere tog vi burde være med på.»

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.