Med planter i foret kom et nytt problem. Oppdrettslaks slipper ut en halv milliard kilo bæsj og slam i året.

Let’s talk about norsk laks

Havnæring

Hva svarer jeg barna når de lurer på om norsk oppdrettslaks er bra? Tja? Bra for hva og hvem? Her må jeg undersøke nærmere.

Først var det sunt, masse omega 3, skikkelig delikat og en voksende eksportnæring for Norge. Så ble den befengt med lakselus, bruk av penicillin, overfiske til fiskefor, enorme mengder laksebæsj og miljøgifter.

Hvor står disse spørsmålene i dag? Vil verden fortsatt ha norsk laks? Vil vi se oppdrettsanlegg på land? Hva med fiskefor; spiser laksen mer villfisk enn sin egen vekt? Er bæsjen et problem? Og er den uten miljøgifter? Er rømming under kontroll?

Jeg forsøker meg på et utvalg artikler basert på egne antakelser og begynner å nøste litt. Etter litt googling skjønner jeg at det er noen mørke skyer på himmelen.

Åpenhet om laks?

Jeg starter med Morgenbladet som har gått lakseindustrien i sømmene over tid med blant annet følgende artikler:

«Mattilsynet vil ha ny ekspertrapport om miljøgifter i laks.» 10.10.2018

«To av ekspertene som var med på å vurdere om fet fisk er sunt, var inhabile, ifølge jurister. Nå vil Mattilsynet bestille en ny rapport. Habilitetsspørsmålet genererte flere artikler i Morgenbladet, blant annet denne: «Laks og den irriterende habiliteten.» 02.10.2018

«Alt går kjempefint i Sjømatrådet.» 14.09.2018

«Sjømatrådet er en sjelden blomst i norsk statsforvaltning, litt stat (heleid AS) og litt næring (basert på avgift). Riksrevisjonen vil undersøke organet grundig, ifølge Intrafish fordi «de har ikke rapportert så godt på målene sine».

«Det vi ikke vet om laksen.» 05.04.2018

«Eksperter i dobbeltroller, urovekkende dyrestudier og en forsker som sluttet midt i et forsøk. Her er historien om ethoxyquin, et syntetisk stoff i oppdrettslaks, som Norge forsvarer, men EU vil forby

«Nytt fra lakselandet.» 24.08.2018

«Økokrim var […] sommerens store debatt i lakselandet. I sin årlige trusselvurdering skrev etaten at det var «betydelige økonomiske incentiver for lovbrudd» i fiskeri og havbruk, og viste til en Nofima-studie der 40 prosent av respondentene oppga at de jukset, og like mange mente juks var akseptert.»

«Millionene som bygger sjømatnasjonen» 09.11.2017

«Hundrevis av millioner fordeles uten anbud. Forskere håndplukkes, negative resultater blir forsøkt skjult og prosjekter går til forskere med aksjer i næringen. Det viser interne dokumenter fra det statlige forskningsfondet FHF.»

«De forbannede lakseforskerne» 09.06.2017

«Her er forskerne som har lagt seg ut med feil fiende: Sjømatnasjonen Norge.»

Seafood Watch undersøker også oppdrettsnæringen og har utviklet en app der man kan få tips og anbefalinger når det gjelder sjømat.

Overfiske over?

Overfiske til laksefor ser ut til å være fortid. I 1990 besto fôret til norsk oppdrettslaks av 90 prosent marine råvarer. I 2013 var andelen redusert til 29,2 prosent. På laksefakta (en underside til laks.no som er oppdrettsnæringens egne sider) står det at: «Oppdrettslaksen spiser tørrfôr formet som pellets. Rundt 70 prosent av fôret består av vegetabilske ingredienser, mens cirka 30 prosent kommer fra marine råvarer som fiskemel og fiskeolje.»

Havforskningsinstituttet opplyser at oppdrettslaks utnytter foret bedre enn andre dyr som blir brukt til kjøttproduksjon. 100 kg fôrblanding bestående av oljer, fiskemel, korn og soya, gir henholdsvis 65 kg laksefilet, 20 kg kyllingfilet og 13 kg svinefilet.

Bæsj i havet

Med planter i foret kom et nytt problem: Bæsj og slam.

I følge forskere slipper oppdrettslaks ut en halv milliard kilo bæsj og slam i året. En laks som slaktes på 4 kilo har sluppet ut 2 kilo. Forskerne sier utslippene kan øke fremover.  «Jo mer planteråvarer i fiskefôret, desto mer kommer ut i andre enden, sier forsker Turid Synnøve Aas i Nofima» til Dagens Næringsliv i denne artikkelen. Planteråvarer inneholder fibrer og annet stoff som fisken ikke kan fordøye. En løsning som vurderes er da å bytte ut planter med innsekter og plankton.

Laks rømmer ikke til lands

Da 160.000 Atlanterhavslaks i august i 2017 rømte fra anlegg på nord-vestkysten av USA var det nok en hendelse som aktualiserte debatten om oppdrett på land.

Norsk laks fra vill, ren, norsk natur når folks hjerter verden over, men hva om folk like godt aksepterer laks fra land? Hva om laks du kjøper i butikken er produsert i Sherwood-skogen? God laks rett fra Pampasen i Argentina eller Ruhr-området i Tyskland? Kanskje ikke akkurat, men oppdrett på land er på trappene. Hvordan passer dette inn i Norges havstrategi? Hva tenker norske oppdrettere; ok eller en trussel mot næringen?

Norske oppdrettere vil måtte gjøre store investeringer for å omstrukturere fra sjø til land og har blitt beskyldt for å være imot denne utviklingen. Bransjen tilbakeviser dette. Deloitte har for øvrig funnet at land-laks vil ha samme pris som oppdrettet i havet. Laks på land-rapporten fra regjeringen ser nærmere på mulighetene.

Forbruk, forbruk, forbruk

Så har også fiskerisektoren fått sin metode for å måle globale effekter. For bare ett år siden publiserte forskere ved EUs Joint Research Center en artikkel i tidsskriftet Ambio med tittelen «Global seafood consumption footprint». Her presenteres en ny modell for beregning av vårt fotavtrykk i havet som ikke bare ser på fiskefor og produksjon, men også konsum, handel og transport.

«Vi må endre innfallsvinkel når vi skal finne ut om fangst av fisk og oppdrettsfisk er bærekraftig. For at verden skal takle klimaendringer og bærekraftig bruk av havressursene må enkeltland derfor stå ansvarlig for hva de forbruker og ikke hva som produseres,» påpeker forskerne.

Verdens befolkning er ventet å stige til 9 milliarder i 2030 og 10 milliarder i 2050. Verdens fiskeproduksjon var i følge FAO i 2016 171 millioner tonn hvorav fiske-oppdrett stod for 47 prosent. 3,2 milliarder mennesker fikk 20 prosent av dyreprotein fra fisk. Fangst fra havet økte frem til midten av 90-tallet. Etter dette har det stabilisert seg. Det er derfor urealistisk at slik fangst vil kunne holde tritt med befolkningsøkningen.

Denne studien har sett på gevinsten av at verdens befolkning spiser mer oppdrettsfisk. Studien fremskrev verdens matbehov der økningen frem til 2050 kun dekkes av oppdrettsfisk og dagens kjøttproduksjon holdes stabilt.

Et område på 58 000 kvadratkilometer, på størrelse med Vestlandet, til oppdrettsfisk kan gi 100 millioner tonn sjømat årlig. Dette vil bevare 730 millioner hektar land (dobbelte av Indias areal) som udyrket mark.

Disse beregningene kan støtte prioritering av oppdrettsfisk, selv om studien ikke selv konkluderer i den retningen.

Men hvordan lage fisk som bæsjer mindre? Eller fôr som gir mindre bæsj? Nofima er blant dem som er på saken.

Hurtigruten kan avhjelpe

Hurtigruten annonserte 23. mai at de har inngått en kontrakt med Biokraft som leverandør av biogass som blant annet inneholder organisk avfall fra skogbruk og oppdrettsfisk. Nettstedet iLaks skriver at «fram til 2027 skal Biokraft i Skogn levere miljøvennlig biogass til Hurtigrutens skip langs norskekysten. Avtalen er den største for leveranse av biogass i shippingbransjen på verdensbasis noensinne.»

Kanskje dette kan av noe for all bæsjen?

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.