Kan vi bytte ut kobolt med strøm fra blader?

Med el-biler kommer gruvedrift til havs

Havnæring, Teknologi

Verden vil ha flere el-biler og da trengs mer kobolt til de oppladbare batteriene. Selv om land-reservene kan holde i 60 år til er flere på vei ned på havbunnen allerede for å hente opp det sølvhvite metallet. Men vil fremtidens batterier komme fra blader?

Etterspørselen etter kobolt for bruk i batterier er ventet å øke fra 41.000 tonn i 2017 til 117,000 tonn i 2025. I tillegg kommer 105.000 tonn til annet bruk. Verdens forbruk av elektrisitet kan være 300 ganger mer i 2040 enn det var i 2016. Dette er hovedsakelig som følge av økningen i el-bil produksjonen.

Den demokratiske republikken Kobolt

Halvparten av verdens kjente kobolt-reserver ligger i DR Kongo. Farlige arbeidsforhold i disse gruvene er for lengst dokumentert noe også fredsprisvinner Denis Mukwege påpekte i forbindelse med fredsprisutdelingen i fjor. Washington Post laget i 2016 denne reportasjen om arbeidsforholdene der.

Andre land har også har kobolt-reserver. Australia er på andre plass med 1.2 millioner tonn. Men det sies at det er ingen litium-ion-industri som ikke bruker Kongo-kobolt. Her er et kart som viser hvilke land de ulike delene av et batteri kommer fra.

Til bunns med maskiner

I følge US Geological Survey er det om lag 7.1 millioner tonn kobolt-reserver på jorda. Med totalt årlig uttak, ikke bare til batterier, på 110.000 tonn holder dette altså i 65 år til. US Geological Survey sier også at det trolig er mer nikkel, kobolt og andre metaller under havbunnen enn på landjorda. De estimerer at 15 prosent av verdens kobolt-forbruk kan komme fra slik gruvedrift i 2025.

Hvorvidt dette kan gjøres uten å skade havet og livet der er uvisst. Australske DeepGreen, omtalt her i Financial Times har planer om å suge opp tusenvis av tonn med nikkel, kobber og kobolt-holdige noduler fra havbunnen og opp på land. Noduler er noe sånt som knollformede manganholdige avsetninger på havbunnen.

Maskiner for gruvedrift på havbunnen er allerede utviklet i Canada og disse skal utvinne mineraler i Bismarck-havet utenfor Papua New Guinea. Solwara 1-prosjektet er første gang slik gruvedrift er forsøkt og skal primært utvinne gull og kobber. Det er det canadiske Nautilus Minerals med russiske og omanske gruveselskaper som hovedeiere som skal operere i dette området. Prosjektet har møtt motstand fra lokalbefolkningen og miljøorganisasjoner men selskapet fastholder at de snart er i gang.

I Norge er det særlig midthavsryggen nord for Jan Mayen som har blitt studert og som kan se lovende ut om enn ikke for kobolt. I denne norske offentlige utredningen fra november 2016 kan du lese mer om hvilke mineraler det er snakk om. I Norges havstrategi påpekes det at foruten i kystnære områder drives det ennå ikke utvinning av mineralressurser på norsk kontinentalsokkel i dag.

Kobolt-frie batterier

Lagring av strøm i blader og alger har vært kjent i en del år, men det har ikke kommet noe stort gjennombrudd ennå. Jeg har tidligere omtalt Maria Strømme ved Uppsala Universitet og hennes forskning på algebatterier og venter spent på deres resultater. Andre jobber for å utnytte bladers evne til å lagre strøm men det er ennå for tidlig å si om og når dette kan settes i industriell produksjon.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.