Blant korallene utenfor Kanariøyene lever rødalgen Griffithsia (bildet). I den kan medisin mot koronaviruset ligge.

Interessen for havets genetiske ressurser til medisiner har aldri vært større. Akkurat i disse dager er det naturligvis korona-viruset som tiltrekker seg oppmerksomhet. Den første HIV-medisinen kommer fra marine organismer.

Kjemisk krigføring gir medisiner på landjorda

Stadig flere medisiner kommer fra havet. Mange organismer har gener som overlever i mørke og ugjestmilde omgivelser og kan derfor være verdifulle til medisinsk bruk. Sjødyr, sjøvekster og mikrober har utviklet unike egenskaper. Skapninger som er bunnfaste uten skall eller annen hard beskyttelse slik som sjøsvamp og koraller må finne andre måter å beskytte seg på. Kjemiske forbindelser er ofte løsningen. Organismer må også tiltrekke seg noen, mens de må støte fra seg andre. I tillegg kommer bakterier og sopp som kan true tilværelsen.

Dette har tvunget frem kompleks kjemisk krigføring. Det er her mange mener vi kan finne løsninger for å bekjempe sykdommer på landjorda. Litt som alle de medisinene vi regner med ligger skjult i regnskogene.

Les også: Korona og klima

Rødalgen

Nature publiserte 27. mars en artikkel om dette. Og, det er faktisk en mulighet for at marine organismer kan hjelpe oss å bekjempe virus, slik som korona. I 2016 ble det antivirale proteinet Griffithsin som finnes i røde alger omtalt, også i Nature, med en sammensetning som kan fungere mot koronaviruset. Rødalgen Griffithsia finnes blant annet ved korallrevene utenfor Kanariøyene.

Medisiner er lik penger

Markedet for global marinbioteknologi vokser raskt. Det gjør også bekymringene for hvem som skal eie rettighetene. Tross alt, mye av det som kan hentes ut fra marint liv finnes i internasjonalt farvann, utenfor landenes økonomiske soner. I dag kan hvem som helst utvikle og tjene penger på produkter fra internasjonalt farvann. Utviklingsland frykter at de rike landene eller store selskaper kommer til å ta det meste av fortjenesten.

Les også: Med el-biler kommer gruvedrift til havs

I dag har man funnet rundt 34.000 marine, naturlige produkter som kan egne seg til medisiner, mat og kosmetikk. Av de åtte som allerede er utviklet til medisinsk bruk går fem av de til kreftbehandling, slik som tunikaten på bildet under (Ecteinascidia turbinata). I tillegg er 28 andre under utprøving.


Bilde: Sean Nash. Lisens.

Og allerede er 12,998 genetiske sekvenser fra marine arter patentert. Kjemigiganten BASF, med base i Tyskland har patentert 47 prosent av disse. For eksempel brukes en genetisk sekvens fra en alge til å styrke kanolaoljen fra rapsolje, med omega-3 fettsyrer.

Beskyttelse går utover forskning?

Men, det er ikke bare, bare å forske og hente ut fra havets medisindepot. FN-avtalen som blant annet skal regulere forskning på marint liv er i sin siste fase. Og, selv om forskere ønsker den velkommen, kan den også begrense mulighetene. Flere forskere viser til at det ofte har vært vanskelig å få forskningstillatelser fra noen land i forhold til biomangfold-konvensjonen, og da særlig Nagoya-protokollen.

Land har eksklusive fiske- og gruverettigheter 200 nautiske mil fra kysten. Utenfor ligger det åpne havet. Her finnes ingen avtale som beskytter marint liv. Selv om Havrettskonvensjonen har regler for bruk av havet og ressursene, sier den ikke klart hvordan stater skal ta vare på og bruke biomangfoldet bærekraftig.

Korona-utsettelse kan gi bedre FN-avtale

FN-avtalen for beskyttelse av biomangfold i havet skulle etter planen sluttforhandles i april. Men koronakrisen gjorde at man ble enige om å utsette forhandlingene. Akkurat den utsettelsen kan være en god nyhet. Avtalen, når den er i havn er ment å forene eksisterende internasjonale avtaler og nasjonal lovgivning.

Og, som i så mange forhandlinger om ressurser møter de rike landene motstand fra utviklingsland som vil sikre at ressursene også kommer dem til gode. Rike land har langt bedre forutsetninger for å hente opp ressurser enn utviklingsland slik at verdens skjevhet opprettholdes uten utjevning. Med bedre tid kan det oppnås bedre enighet om disse vanskelige punktene.

Les også: Havet sett fra Game of Thrones-tårnet

Dette tårnet i Game of Thrones skuer utover Marokkos ettertraktede fisk.

 

 

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.