Østers: Ikke så lett å bli sur på liv i havet. Plast som titter frem blant tang og tare eller i magen på en fisk er trist. Men, denne østersen her ser jeg litt motvillig på som ugress. Hvorfor?

Mer østers i Norge med varmere hav

Havnæring, Kunnskap

Døvika, Hvaler, 2019.

Østers: Ikke så lett å bli sur på liv i havet. Plast som titter frem blant tang og tare eller i magen på en fisk er trist. Men, denne østersen her ser jeg litt motvillig på som ugress. Hvorfor?

Ok, klart du banner og sverter litt når du kutter deg opp i beinet etter en deilig dukkert. Tror det er glasskår og ser nærmere etter at det er en østers. Delikatesse og med et fint bølgete skjell.

Bare spis!

Det er rådet en del har gitt for at vi skal kvitte oss med Stillehasvsøsters som har invadert norskekysten langs Sør-Norge opp til Hordaland. De har blitt observert i Norge siden 2006. Den har for lengst etablert seg og kommet for å bli. I Nederland, Tyskland og i det danske Vadehavet er det også oppstått slike tette bestander.

Aftenposten skrev om delikatessen for noen år siden der de intervjuet kokken Bård Greni. Mange gode oppskrifter og råd, men lite om at man kan bli forgiftet.

Ikke bare spis

Men Mattilsynets blåskjellvarsel gjelder ikke nødvendigvis Stillehavsøsters:

«Mattilsynet anbefaler generelt at man ikke spiser selvplukkede skjell som ikke er testet for algegifter, bakterier og virus, og miljøgifter. For blåskjell, har Mattilsynet et blåskjellvarsel. Det finnes ikke noe tilsvarende for østers.»

På Havforskningsinstituttets hjemmesider heter det: «Stillehavsøsters er en robust og tilpasningsdyktig art som har etablert seg som en ny art i norske farvann fra svenskegrensen til Hordaland. Arten finnes helt opp i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Arten har etablert seg på strender langs kysten og i noen områder vil arten også finnes fast på berg. I områder med høy tetthet kan den danne «rev» som endrer det naturlige habitatet. Stillehavsøsters anses som en miljøutfordring i norske farvann, samtidig som den anses som en ressurs.»

«Det har tidligere vært sagt at et tiltak for ytterligere spredning av stillehavsøster er å «spise opp problemet». Det er viktig å presisere at det ikke er uproblematisk å spise selvplukkede skjell. Det er kjent fra europeiske og norske farvann at stillehavsøsters kan inneholde humanpatogene virus (norovirus) som ved inntak kan resultere i oppkast og diare.

Det er også kjent at stillehavsøster kan oppkonsentrere algegifter, dersom giftproduserende arter er tilstede, i slike konsentrasjoner at det kan føre til forgiftning. Basert på den kunnskap vi i dag har omkring giftakkumulering i blåskjell og stillehavsøsters kan man ikke uten videre benytte seg av blåskjellvarslet til Mattilsynet ved plukking av stillehavsøster.»

Østersen ble introdusert i Europa på 60-70-tallet etter at den portugisiske østersen døde ut. Nederland begynte med oppdrett av stillehavsøsters på 1960-tallet.

I fjor kom en egen rapport fra instituttet om hvor og hvordan vi kan fjerne østersen på utvalgte steder.

I Døvika, Hvaler finner du plakater på sandbunnen for å lære om livet i havet.

Varmere vann gir mer østers

Med varmere hav er det sannsynlig at østersen vil spre seg ytterligere, i følge denne forskningsartikkelen.

Jeg finner et blåskjell innkapslet i en østers. Jasså – så du ødelegger de deilige norske blåskjellene også?, tenker jeg. Men så langt er det ikke funnet noen sammenheng mellom nedgang i blåskjell og denne østersen.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.