Plasten som gjorde det så enkelt for oss og nå må vi gjøre om på alt. Post-plast-samfunnet kommer etter at vi har ryddet opp; etter at vi har klart å resirkulere og omsider til vi har andre materialer som kan erstatte ødeleggende plast. 

Opprydding; Mange velmenende initiativ slik som Ocean Cleanup, strandrydding og resirkulering av oppsamlet plast. Det første er blitt kritisert for å være lite kostnadseffektivt og ta oppmerksomheten bort fra de virkelige løsningene. Strandrydding er selvsagt viktig for de lokale økosystemene og for økt oppmerksomhet på problemet. Resirkulering krever i dag sortering som er dyrt og tidkrevende og så langt er det ikke systemer som kan gjøre dette i stor skala.

Derfor er det litt nedslående å vite at verdens plastproduksjon er ventet å firedobles innen 2050 – faktisk vil 20 prosent av verdens oljeproduksjon gå til plast-produksjon med dagens tempo. Plastproduksjonen er i dag mer enn 20 ganger det den var i 1964 og i 2016 ble det produsert 335 millioner tonn plast – det betyr 1200 tonn i 2050.

Post-plast-samfunnet krever bedre løsninger

Løsningene for post-plast-samfunnet ligger fortsatt en del frem i tid skal vi tro forfatterne av artikkelen «The future of plastics recycling» publisert i Science i november i fjor. De skriver i sammendraget at «selv om det er viktige økonomiske og miljømessige insentiver for resirkulering av plast, gir dette begrensede effekter. Sortering av plast før gjenvinning er kostbart og tidsintensivt, krever store mengder energi og fører ofte til lavkvalitets-plast. Dagens teknologi er ikke kommet langt nok til å håndtere de mange forskjellige plasttypene. Ny forskning peker mot kjemiske resirkuleringsmetoder med lavere energibehov, blandet plastavfall som kan brukes om hverandre for å unngå sortering og utvidelse av resirkuleringsteknologi til tradisjonelt ikke-gjenvinnbar plast.»

Bruk av lovverk

Forbud mot engangsplast slik som Q-tips, sugerør, plast-bestikk, take-away-innpakning, plastposer og lignende er gryende tiltak som tar i bruk lovverket. I tillegg trengs insentiver for langt bedre søppel-håndtering, utvikling av ny teknologi og utvikling av nye materialer. Tall fra 2014 viser at bare 5 prosent av verdens plast resirkuleres, mens 40 prosent går på dynga og 30 prosent ut i sårbare økosystemer. Resten brennes som gir energi, men mye av dette er engangsplast som erstattes av ny plast og som fører til nye utslipp i produksjonen.

Plast-prodkusjon og hvor den havnet i 2013. Illustrasjon Ellen MacArthur Foundation.

Stadige påminnelser om plastens vesen

Det er laget og lages stadig dokumentasjon som viser oss hvordan vår plast tar liv. Denne filmen er laget av Chris Jordan og viser oss albatrossens plast-skjebne. 

Chris Jordan har laget denne filmen fra en liten øy i Stillehavet om albatrossen.

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.