Mineralutvinning under havet

Når ser vi disse på havbunnen utenfor Jan Mayen?

Teknologi

Mineralutvinning under havbunnen skal gi oss enda flere mineraler. Vi trenger disse til alt mulig av duppeditter og maskiner og elektronikk. I Norge er det særlig midthavsryggen nord for Jan Mayen som har blitt studert og som kan se lovende ut. Området er innenfor norsk jurisdiksjon.

I denne norske offentlige utredningen fra november 2016 kan du lese mer om hvilke mineraler det er snakk om.

Maskiner for denne typen gruvedrift er utviklet i Canada og den på bildet skal utvinne mineraler i Bismarck-havet utenfor Papua New Guinea. Solwara 1-prosjektet er første gang slik gruvedrift er forsøkt og skal primært utvinne gull og kobber. Det er det canadiske Nautilus Minerals med russiske og omanske gruveselskaper som hovedeiere som skal operere i dette området. Prosjektet har møtt motstand fra lokalbefolkningen og miljøorganisasjoner men selskapet fastholder at de snart er i gang.

I Norges havstrategi påpekes det at foruten i kystnære områder drives det ikke utvinning av mineralressurser på norsk kontinentalsokkel i dag.

Skorsteiner med mineraler

Havstrategien sier også at «betydelige teknologiske utfordringer må løses før dette blir økonomisk lønnsomt, blant annet innen leting, utvinning og prosessering . Potensialet kan være betydelig . Både Norges Geologiske undersøkelse og NTNU vurderer at det kan finnes store forekomster av kobber, sink, sølv og gull langs Atlanterhavs-ryggen på norsk sokkel. Her sender vulkanogene, «skorsteiner» ut mineralholdig vann med temperaturer på opp til 400 °C, som i kontakt med det kalde Atlanterhavsvannet avsetter mineraler og metalliske sulfider på havbunnen.»

Store inngrep på havbunnen

Norske organisasjoner følger denne utviklingen og i et samlet høringsinnspill i august 2017 påpekte Forum for utvikling og miljø blant annet dette:

«Interessen for utvinning av mineral fra havbunn er raskt voksende både i Norge og internasjonalt, og Forum er enig i at det er viktig med et oppdatert regelverk. Vi mener dog at lovforslaget som nå er på høring ikke er tilstrekkelig til å hindre alvorlige miljøødeleggelser som følgje av å åpne opp for gruvedrift på havbunn.»

Videre påpekte de at «en rapport utarbeidet av Senter for geobiologi og dypvannsstudier ved Universitetet i Bergen, finansiert og utgitt av Miljødirektoratet, viser at mineralutvinning på havbunn vil føre til store naturinngrep. Direkte effekter av gruvedrifta innebærer tap av habitat og dyreliv søm følge av at det blir knust av tungt maskineri, som vil lage store sår i landskapet. Indirekte effekter inkluderer mekanisk stress fra sedimentering og biokjemisk stress gjennom frigjøring av giftige metaller til vassøya.»

For å forstå volumet i utvinningen; kommersielt drivverdige gullgruver regner ca. 2 gram gull per tonn masse.

BBC følger utviklingen for utvinning av mineraler under havbunnen.

Regulering finnes

Utvinning av mineraler i internasjonalt farvann krever et juridisk rammeverk. Den internasjonale havbunn-myndigheten med hovedkontor i Jamaica har som hovedoppgave å «regulate deep seabed mining and to give special emphasis to ensuring that the marine environment is protected from any harmful effects which may arise from mining activities including exploration and exploitation».

«The mining code refers to the whole of the comprehensive set of rules, regulations and procedures issued by the International Seabed Authority to regulate prospecting, exploration and exploitation of marine minerals in the international seabed Area og utgir ulike briefing-notes om utvinning av mineraler under havbunnen.»

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.