Norges havområder

økonomisk sone Norge

Med 1,5 billioner USD i årlig global verdiskaping og utsikter til ny mat og energi fra verdens hav blir spørsmål rundt de økonomiske sonene viktige.

Og når tidligere islagte havområder blir isfrie deler av året og nord-øst-passasjen kan bli ferdselsåre kan Havrettskonvensjonen igjen bli høyaktuell. Sist denne konvensjonen fikk oppmerksomhet utover ekspertmiljøet var vel kanskje da Russland og Norge ble enige om delelinjen i Barentshavet 15. september 2010.

Utviklingen av havretten skjøt fart etter 1945 da stater forstod hvordan økonomisk og teknologisk utvikling ville gjøre det mulig å utnytte havets ressurser i stor skala. Konvensjonen ble vedtatt i 1982 og trådte i kraft i 1994. Per i dag har 168 stater ratifisert avtalen, inkludert Norge som var en av de første som ratifiserte. Det er den internasjonale havrettsdomstolen som avgjør uenigheter som gjelder hav og ressursutnyttelse.

De største økonomiske sonene

Norges kystlinje er på 100 915 km. Det er verdens nest lengste etter Canada. Med den økonomiske sonen på 200 nautiske mil gjør dette at Norge råder over 1 979 179 km².

Med den lange kystlinjen skulle man kanskje tro at Norges økonomiske sone også var verdens nest største? Svaret er nei. Topp tre er Frankrike, USA og Australia. Norge er på 17. plass. Hvorfor?

Dette skyldes for det meste alle øygruppene som hører inn under disse landene, utenfor fastlandet. Frankrike har øygrupper de råder over spredt over hele verden. Det totale arealet av Frankrikes økonomiske sone er 11 691 000 km² som utgjør 8 prosent av det totale areal av økonomiske soner. Den franske republikken utgjør kun 0,45 prosent av jordas land-overflate. USAs økonomiske sone er på 11 351 000 km² mens Australias er på 8 148 250 km².

Kinas Arktis-strategi kan utfordre økonomiske soner

Kina offentligjorde 26. januar i år sin Arktis-melding. Olje, turisme, fiske og transport gjennom Nord-øst-passasjen er fire pilarer i meldingen som er i Kinas interesser i følge magasinet The Diplomat:

“China is an important stakeholder in Arctic affairs. Geographically, China is a ‘Near-Arctic State’, one of the continental States that are closest to the Arctic Circle,” the paper, which was issued by the State Council Information Office, said. “The natural conditions of the Arctic and their changes have a direct impact on China’s climate system and ecological environment, and, in turn, on its economic interests in agriculture, forestry, fishery, marine industry and other sectors.”

Les China’s Arctic Policy her

Ved Fridtjof Nansens institutt som har flere forsknings-programmer relatert til Arktis, kommenterer forsker Arild Moe den slik:

«-Indeed, the white paper is a comprehensive document, reflecting a solid understanding of Arctic issues. Although it lacks a clear time frame and distribution of responsibilities, it enhances the impression of China as a global actor.»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.