Havbloggen

Oppfinnere, Musk og Gates

– Vi får dårlig samvittighet for så mye, men som ikke er vår skyld, sa tenåringsdatteren min forleden.

Hun synes det er dumt at hennes generasjon må rydde opp etter oss. Hun har lyst til å reise rundt i verden etter videregående uten å føle at hun gjør noe galt.

Jeg svarte at, – jo, du har rett. Det er urettferdig. – Men det dere har som vi ikke hadde, er en (nesten) hel verden og bedrifter som vil fikse jorda og lage den grønnere. Også vår generasjon kjenner på samvittigheten, svarte jeg, og vi er mange som vil hjelpe dere med å få verden på rett kjøl før vi kaster inn håndkleet.

– Når det lønner seg med grønne løsninger, og Kina og USA er med, da skjer det ting, trøstet jeg henne. – Tenk på klima- og miljøaktivister som i tiår har talt for døve ører. – Og så har dere mye mer teknologi og deling av informasjon nå enn før.

Inspirert av samtalen ville jeg skrive litt om det jeg akkurat hadde sagt til henne.

Folkeoppfinnere, Musk-milliard og Gates var det jeg kom over denne uka. Bill Gates har vel flest tilhørere og kritikere så jeg begynner der.

Greenfluencer som bommer litt

I sin nye bok «How to avoid a climate disaster. The solutions we have and the breakthroughs we need.» snakker Gates mye om Green Premiums. Altså hva det karbonnøytrale alternativet koster ekstra i forhold til det fossile. Et skikkelig system og marked der forbrukere og bedrifter til enhver tid vet denne prisen har to effekter, i følge Gates.

For det første vil det bli tydelig hva som er mulig økonomisk i dag. En mindre ekstrakostnad vil de fleste kunne ta. For eksempel vil det koste amerikanere i snitt 18 dollar per husstand i måneden å gjøre all elektrisitet i USA fornybar.

Skipstrafikk, på den annen side vil måtte ut med 600 prosent mer for å bytte til biodrivstoff. Og her kommer det andre poenget. Green Premiums viser hvor utvikling og implementering av ny teknologi må skje. Og, det må skje først der utslippene er størst.

De store CO2-utslippene kommer fra produksjon av varer, sement og maskiner (31 prosent), kraftproduksjon (27 prosent), jordbruk og matproduksjon (19 prosent) og transport (16 prosent).

At kostnader ved miljøverntiltak og skader ved restutslipp skal reflekteres i prisen er ikke noe nytt. Prinsippet ble utformet i OECD på 70-tallet og i 1977 lagt til grunn av Stortinget for alle tiltak mot forurensninger (St. meld. nr. 44, 1975-76). Du kan slippe ut, så lenge du betaler for det. Men dette prinsippet er ikke helt det samme som Green Premiums.

Gates er ingen klimaekspert, på tross av alt han har fått til og leser. Samtidig kan jeg ikke si at den norske klimadebatten hovedsakelig preges av løsninger slik Gates presenterer de. Det er fordelen med at han ikke er politiker. Hans løsninger pirker mindre borti folks følelser og det forferdelige offer- og moralåket som lammer mye av norsk klimadebatt.

Hjelper det at Gates kaster seg inn i kampen for å stoppe global oppvarming? Ja, fordi han har stor troverdighet, makt og penger. Nei, fordi hans teknologioptimistiske ingeniør-«optimization»-univers misser det politiske og hvorfor mesteparten av verdens befolkning fortsatt er fattige.

Som New York Times-anmelderen av boka hans påpeker; det er skuffende at Gates som sikkert har lett tilgang til verdens beste klimaeksperter ikke får til bedre. Han tar rett og slett feil når det gjelder betydningen av Green Premiums for investeringer i grønn energi.

Anmelderen viser til studier som anslår at 80 prosent av verdens energi kan være fornybar innen 2030, primært med sol- og vindkraft. Prisene på solceller har falt til et nivå i dag som Det internasjonale energibyrået i 2010 mente ville ta 50 til 100 år å nå. Bygging av sol- og vindkraft er allerede, eller vil snart være billigere enn bare det å drive kullkraftverk. Dette har ikke Gates fått med seg.

At ultramilliardæren heller ikke problematiserer finansiering av oljeselskaper og deres 40-50 år lange desinformasjons-agenda avslører hans manglende kunnskap og forståelse for hva som hindrer handling, noe han selv også hevder å ikke forstå (selv om Microsoft har investert i mange av disse selskapene tidligere).

Problemet er at det som kommer fra Gates blir delt og lyttet til av så mange.

Gates er ganske formidabel men samfunnsviter eller politiker er han altså ikke. Men med flere av hans kaliber på laget, av typen Angela Merkel, Barack Obama og den nye WTO-sjefen, nigerianske Ngozi Okonjo-Iweala med fingerspitzgefühl og pondus på sine områder øker sjansene for at vi kan skyve den grå økonomien over kanten av Tellus en gang for alle.

Klimapåstander på to setninger i sosiale medier, uansett hvem de kommer fra, vil alltid være mangelfulle. En av grunnene til at jeg skriver dette er for å guide barna i disse spørsmålene.

Så svaret er verken ja eller nei. Vi må ta Gates for det han er, verken mer eller mindre.

Oppfinnere og rikinger i havlandet?

Noen som har en milliard å avse? Det er vel en eller annen i havlandet Norge som kan la seg inspirere av Elon Musk. Verdens rikeste som priser seg lykkelig over norsk el-bil-politikk. Musk vil til værs, men denne gangen ikke helt til verdensrommet. Han holder seg i atmosfæren, eller rettere sagt, han vil belønne de som tar turen til atmosfæren for å rense den for CO2. Fjerner man CO2 fra atmosfæren blir det også mindre av det i havet.

Hvis du har pønsket ut hvordan man kan fjerne CO2 fra atmosfæren kan det ligge 500 Musk-millioner og vente på deg.

Han tar en milliard av sin formue og har utlyst en konkurranse der vinneren får halvparten dersom de klarer å finne en måte å gjøre dette på. På de to neste plassene vanker det 200 millioner kroner.

Hvor mange Reodor Felgener har vi i Norge? Tenk deg et moderne Flåklypa Grand Prix der Sjeik Ben Redic Fy Fazan aka en (lakse-) milliardær får nyss om en bygdeoriginal som mekker en oppfinnelse som redder korallrev, fanger CO2, finner organiske materialer for batterier eller en eureka-erstatning for plast.

Hva med å starte med NTNU-forskerne som skal lage batterier fra alger, så sparer vi havene for ødeleggende gruvedrift etter mineraler?

Digital folkeengasjements-plattform

Før måtte det sjeldne sammentreff til for at gode ideer og kapital fant hverandre. I dag er det ikke lenger slik.

Og det er jo ikke alle som er like heldige som de på Uppsala Universitet: Forskerne som glemte å skru av et eksperiment over helgen og ved et uhell hadde funnet opp et nytt, supervæskeabsorberende stoff, Upsalite.

UpLink er en plattform for å koble penger og oppfinnere og har et eget forum for havløsninger. Har du en ide kan du presentere den der, som for eksempel:

Korallroboten Charm skal hjelpe korallrev med å vokse. Roboten finner og fjerner fremvekst av alger som hindrer vekst. Den kan også blinke ut næring som korallrev trenger og dermed overvåke vekstvilkårene. Ideen er at den kan hjelpe øysamfunn og fattige land med å gjenoppbygge korallrevene sine.

En annen ide som er i ferd med å sjøsettes er mikrofragmentering på land. En korallbit på størrelse med en golfball deles i 50-100 biter. Så plasserer man og dyrker disse noen centimeter fra hverandre. Da vokser korallen opp til 40 ganger raskere enn normalt. Så settes den dyrkede korallen på det ødelagte revet i havet.

NASA kartlegger korallrev med din hjelp

Les mer: Korallrev online

Tang og tare-produksjon er så vidt i gang i Norge, men her det mange som satser. Blant annet i Maine der fiskere dyrker tang utenfor sesongen, og i British Columbia der dyrkingen også skal hjelpe urfolk (first nations) og lokalsamfunn med arbeidsplasser. Kelp Blue og Sea6 Energy har lignende ambisjoner.

Så, neste gang datteren min spør kan jeg si litt mer om hvordan ståa er og hva som er i kjømda.

En liten digresjon til slutt: Å lage mat går ikke bare utover naturen og klimaet. Jeg så en episode med John Oliver forleden om kyllingfabrikker. Arbeiderne på samlebåndet må partere og rense så fort at de ikke får dopauser (video av en som pissa under samlebåndet for å spare tid) eller at du blir kutta i fingeren av den ved siden av deg (de står tett). 2-3 sekunder er tiden de får per kylling. Galskap. Fabrikkene etableres ofte på steder med høy arbeidsledighet og gjerne med høy andel folk som har sonet fengselsstraffer.

Jeg tenker på oppfinnerklubben Cobra vi hadde i 1982. Tre elleveåringer fant blant annet opp rakettsko. Vi tegnet også ryggsekk med klappstol. At vi ikke patenterte den… Det ble med de oppfinnelsene. Hadde vært kult å se hva vi hadde funnet på i dag som elleveåringer.

Forsidebilde: Resirkulert, kortreist snowboard: Det nærmeste jeg har vært oppfinnelser. Vi laget snowboard i garasjen til en kompis på 80-tallet. Bindingene var laget av gamle bensinkanner og sålen av reklameskilt i hard plast. Funka utmerket.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.