Når isen i Arktis smelter - er det Kina, Russland og USA som er redningen?

På trynet i Arktis?

Havpolitikk, Havsport, Teknologi, Windsurfing

Før jeg dro ut til Larkollen forleden leste jeg i New York Times om Kinas Arktis-interesser. I bilen ved siden av meg lå bølgebrettet og 5.0. Yr meldte 13 m/s og jeg gledet meg som vanlig som en unge på julaften.

For et par uker siden rapporterte norske medier at Arktisk Råd for første gang ikke ble enige om en felleserklæring da de møttes i begynnelsen av mai. USAs utenriksminister Mike Pompeo ville ikke gå med på at klimaendringer er menneskeskapte. Men det ble med dette. Norske medier har skrevet mye og langt om Kinas rolle i regionen, men jeg savnet litt mer bakgrunn da dette var på agendaen.

New York Times brettet ut saksforholdet i anledningen:

Kineserne ser to fordeler ved issmeltingen; raskere vei til vestlige markeder og tilgang til energi. I Karasjøen ved Russlands nordkyst bores det etter gass. Siste fem år har kinesiske frakteskip trosset isflakene i det de omtaler som «Polarsilkeveien». Denne ruta tar visstnok 10 dager mindre enn via Suez eller Panama.

Snill kuling

Jeg kommer til Larkollen camping, ned til badestranda, slenger utstyret ut av bilen, tar på meg våtdrakten i full fart og haster ned. Høres bra ut i tretoppene. Sjøen går fin og hvit. En del folk utpå.

Øya Danmark er ikke noe problem i dag, ofte havner man i vindskyggen forbi denne. Jeg setter kursen sørover og ut mellom Vesle Sletter og Mellom Sletter. Tviler på at det er noen bølger der i dag, men verdt et forsøk. Vinden river akkurat passe i seilet. Sol.

Isbrytere

Lite av det her, men i Shanghai her de nylig bygget Snow Dragon 2. Og russisk-kinesisk partnerskap passer begge landene bra i en tid der forholdet til USA ikke er spesielt bra. I april kom også Pentagon i sin årsrapport med et eget avsnitt om Kinas interesser i Arktis. Det ble advart mot Kinas tilstedeværelse og mulighetene for utplassering av atomubåter der. I møtet i Arktisk Råd hadde også Pompeo anklaget Kina for aggressiv oppførsel i regionen. Visstnok er denne frykten sterkt overdrevet ettersom Kina verken har militær tilstedeværelse eller noen territorielle krav der.

Men Kina investerer kraftig i landene rundt Arktis. En frihandelsavtale med Island for fisk. Felles forskningssenter med Russland som blant annet skal studere isforholdene og byggingen av en dypvannshavn i Arkhangelsk foreslått av et kinesisk statseid selskap. Kinesiske selskaper har også ønsket å investere i oppgradering av flyplasser på Grønland og en havn i Sverige. Kina har også planer om å styrke undervannsflåten for å beskytte sine interesser.

På trynet

Mens jeg tenker på dette seiler jeg brett. Passerer Sletterøyene og ser bølge-spotet. Ikke rare greiene men en og annen bølge bryter. Seiler bort dit og ser en fin en.

Er det litt grunt kanskje? tja. JO! NEI! ….. %&%¤#:(-:(-/&!!!

Forbanna på meg selv kløner jeg meg ut av bølgene. Sjekker om masten har knekt. Nei, heldigvis. Men finnen er kjørt. Ikke helt – den henger og slenger – det er bra. Kanskje jeg kan komme meg tilbake uten å svømme til solen går ned. Det er varmt og fint og jeg kommer meg opp og innover. Seiler mer sidelengs enn rett frem, men det funker. Passerer Danmark igjen og labber opp på land, fornøyd. Klemte tåa.

Er Norge med?

Russland trenger markeder for sin gass og Kina trenger energien. Dessuten er en allianse mellom de to en mulighet til å konkurrere med Vesten. USA har i mindre grad interessert seg for Arktis, noe Heather A. Conley, ved Senteret for strategiske og internasjonale studier i Washington advarer mot. Dette kan i følge henne bety at russisk-kinesiske interesser i sterkere grad vil prege politikken i Arktis i fremtiden.

For mer om Russlands strategi i Arktis, se denne presentasjonen av Marlene Laruelle ved George Washington-universitetet.

På et seminar i regi av Norsk utenrikspolitisk institutt 28. januar sa statssekretær Audun Halvorsen blant annet dette i sitt innlegg:

«Som Norge, understreker USA at det er mulig å finne en balanse mellom vern og vekst i Arktis. Det er også diskusjoner på amerikansk side om behovet for å øke den maritime tilstedeværelsen i Arktis, og om utbygging av maritim og militær infrastruktur i Alaska, nye isbrytere, samt betydningen av amerikansk tilstedeværelse på Grønland og på Island. Vi har samarbeidet tett om utviklingen av Natos nye maritime doktrine og vunnet gehør for norske prioriteringer for Natos nye kommandostruktur.

Kinesisk engasjement i nordområdene og Arktis er økende. Dette er et konstruktivt engasjement som vi ønsker velkommen. Samtidig er det viktig at vi fører en tydelig, helhetlig og forutsigbar politikk overfor Kina, i samråd med fylkeskommuner og sentrale miljøer i nord.»

Det eneste jeg lurer på er hvorvidt det amerikanske utenriksdepartementet som mangler folk har kapasitet til å henge med på det russisk-kinesiske samarbeidet?

Og viktigst; Russland, Kina og USA – hvor progressive evner de å være for å ta vare på havet i Arktis og nordområdene?

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.