Verdens plastproduksjon er ventet å firedobles innen 2050. Ocean Cleanup har ikke gitt opp arbeidet med å samle den før den synker til bunns.

Plast: Megaprosjekt kræsjet – prøver igjen

Pådrivere, Teknologi

Det var skikkelig nedtur da Ocean Cleanup 29. desember i fjor måtte avbryte forsøket med sin 600 meter lange plastsamlende lense. En 18 meter lang del av lensen knakk og de måtte taue konstruksjonen inn på land igjen. Den klarte heller ikke å samle plasten så effektivt som de trodde. De har ikke gitt opp håpet om å få det til og har i månedene etter havariet jobbet med å finne ut hva som gikk galt.

Ocean Cleanup har som mål å bruke havstrømmene til å føre plast fra Great Pacific Garbage Patch inn i lensen, ta den opp og inn på land. Lensen ble ført ut i havet 8. september i fjor, først 350 nautiske mil fra kysten utenfor San Francisco og siden helt ut til Great Pacific Garbage Patch i det nordlige Stillehavet.

Leter etter svarene

Den lette delen av jobben er å finne ut hvorfor konstruksjonen ikke holdt. Det som er vanskeligere å forstå, og mer alvorlig er hvorfor den rett og slett ikke fungerte. På tross av masse tester og modeller klarte lensen ikke å holde på plasten. Den ble tatt videre av strøm og vind.

Her kan du se hvordan lensen er ment å virke.

Ocean Cleanup har analysert og vridd hodene sine i lengre tid og kommet opp med flere hypoteser på hvorfor det ikke fungerte. For det første kan det ha å gjøre med at lensen er for treig i bevegelsen i forhold til hvor fort plasten både flyter og blåser av sted. For det andre kan det ha noe med at lensen påvirker dynamikken mellom vann og luft. Å måle eksakt vind-mønstre og -kraft ved havoverflaten og mellom bølgene er vanskelig, også for hardbarka oseanografer og matematikere.

Neste steg er nå å lage en forbedret konstruksjon og gjøre et nytt forsøk.

En god ide eller ikke?

Prosjektet har fått kritikk fra flere hold. Både hvordan det kan påvirke miljøet, om det er kostnadseffektivt og om dette kan ta oppmerksomheten fra det virkelig problemet som er at det lages og brukes for mye plast, og som slippes ut i naturen.

Når det gjelder oppmerksomhet tror jeg ikke dette prosjektet står i veien for å se etter andre løsninger. EU har vedtatt forbud mot engangsplast fra 2021. Norge vil gjøre det samme allerede fra neste år.

Flere andre bedrifter har også tatt initiativ til å bytte ut eller håndtere plast.

Dessuten; plasten som allerede er i havet gjør og vil fortsette å gjøre stor skade. Det er et poeng i seg selv å få opp denne. Da Ocean Cleanup startet opp for noen år siden dro de til havs for å finne mer ut av problemet og samle ulike typer plast.

Fra 1995 fant de et deksel fra en Gameboy; fra 1989 en vernehjelm fra Japan; en tomkasse for brusflasker fra 1977 og fra 50- og 60-tallet små plastbiter. Disse (fyller en stor middagstallerken) ble funnet i magen på en død skilpadde i Uruguay i 2016.

Altså er det to problemer; all plasten som er i havet og at den blir farligere over tid ettersom den brytes ned til mikroplast og fortært av sjødyr. På grunnlag av Ocean Cleanup’s datamateriale estimerer de at bare 3 prosent av all plast i havet er mikroplast. Altså vil resterende 97 prosent ende opp som mikroplast hvis det ikke tas opp.

Plastproduksjon for fullt

Verdens plastproduksjon er ventet å firedobles innen 2050 – faktisk vil 20 prosent av verdens oljeproduksjon gå til plast-produksjon med dagens tempo. Plastproduksjonen er i dag mer enn 20 ganger det den var i 1964 og i 2016 ble det produsert 335 millioner tonn plast – det betyr 1200 tonn i 2050.

Post-plast-samfunnet krever bedre løsninger

Løsningene for post-plast-samfunnet ligger fortsatt en del frem i tid skal vi tro forfatterne av artikkelen “The future of plastics recycling” publisert i Science i november 2017. De skriver i sammendraget at “selv om det er viktige økonomiske og miljømessige insentiver for resirkulering av plast, gir dette begrensede effekter. Sortering av plast før gjenvinning er kostbart og tidsintensivt, krever store mengder energi og fører ofte til lavkvalitets-plast. Dagens teknologi er ikke kommet langt nok til å håndtere de mange forskjellige plasttypene. Ny forskning peker mot kjemiske resirkuleringsmetoder med lavere energibehov, blandet plastavfall som kan brukes om hverandre for å unngå sortering og utvidelse av resirkuleringsteknologi til tradisjonelt ikke-gjenvinnbar plast.”

Bildet er med andre ord sammensatt; flere initiativer som ser lovende ut samtidig med økning i plastproduksjon og mangel på helhetlige løsninger.

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.