Se for deg et vanlig satellittbilde som viser hvordan været utvikler seg neste døgn over Europa. Varmt i sør, regn over England og litt av hvert over Norge. Vi ser hvordan nedbør og temperatur beveger seg med ulike farger. Vi forstår det intuitivt. På samme måte har japanske forskere nå laget et kart over plast som renner ut i havet.

Plast på land, plast i havet

Kanskje ikke så dumt. På den ene siden vet vi jo om all plasten i havet, 8 millioner tonn hvert år, trolig mer. Noen helter forsøker å ta opp plasten men det er kanskje bare litt mer enn piss i havet.

Og så er det alt vi kan gjøre på landjorda; gjenbruk i fabrikker, kutte plastembalasje, lage forbud mot engangsplast og gjenvinbar plast. Mens vi leter etter løsninger fortsetter plasten og dumpes og sive ut i havet. Noen land og regioner er pekt ut som verstinger og Norge er av landene som har satt av penger for å rydde opp.

Les også: Nå får de opp plast fra havet

WWF er en av de viktigste pådriverne i Norge for å hindre plastforsøpling og påpeker at:

Plastforsøplingen er en trussel mot alt dyreliv i havet. Søppelet finnes på overflaten og helt ned til de dypeste av verdens havområder. Alt fra de minste plankton til de største hvalene påvirkes av plasten. Sjøfugl er spesielt utsatt. En undersøkelse av havhester i Nordsjøen viste at hele 9 av 10 fugler har plast i magesekken.

Forsøplingen er også en trussel mot mennesker. Hvis fisk og annen sjømat blir syke og dør, forsvinner både matfatet og arbeidsplassene til millioner av mennesker, særlig der problemet er størst i ulike deler av Asia. Plastforsøpling er også en trussel mot rent drikkevann i disse områdene.

Hvor kommer plasten fra?

Det som ennå mangler er å finne ut mer eksakt hvor plasten går ut?

Tidligere forsøk på å finne ut hvor mye plast som går i havet har basert seg på manglende håndtering av plastsøppel og ut i fra dette beregnet hvor mye som går ut i havet. Men disse metodene har ikke kunnet dokumentere hvor plasten faktisk kommer fra. Ved universitetet i Tokyo har noen glupinger laget en egen «plastradar».

Professor Yasuo Nihei og teamet publiserte studien i en artikkel i Water i mars 2020.

Et av hovedmålene var å finne ut av hvor mikroplast, som regnes som mindre enn 5 millimeter, går ut hen. Ganske omstendelig prosess, men kort oppsummert så gjorde de tre ting: Først beregnet de hvor mye mikroplast som finnes i 70 elver og 90 andre innsjøer og vannholdige steder i Japan. De skilte mellom mikro- og makroplast (større enn 5 millimeter). Så beregnet de mengden vann som var på vei mot havet.

Siden de nå hadde et tall på mengden plast og mengden vann som rant fra land, kunne de beregne hvor mye plast som var med elvene ut i havet.

Med disse dataene kunne de lage et kart over plastutslipp over hele Japan. Ikke overraskende var det høyest utslipp i elver nær byer med høy plastkonsentrasjon. Tokyo og Osaka var hotspots.

Mer enn dårlig avfallshåndtering

I motsetning til andre studier antar altså ikke denne studien at plastsøppel er proporsjonal med manglende søppelhåndtering. I stedet går den direkte og ser på hvor plasten faktisk slippes ut. Da blir det også lettere å finne ut hvor tiltakene skal iverksettes for å stoppe utslippene.

En rapport som legger denne antakelsen til grunn finner at halvparten av all plast i havet kommer fra Indonesia, Kina, Thailand, Vietnam og Filippinene. En av utfordringene rapporten peker på er nettopp mangel på infrastruktur for gjenvinning og oppsamling av plast. Men, dette er altså ikke tilstrekkelig for at vi skal forstå problemet.

For 2020 har Norge satt av 400 millioner kroner til bistandsprogrammet mot marin forsøpling. Som en del av denne satsingen har Norge tatt initiativ til opprettelse av et flergiverfond i Verdensbanken for å finansiere arbeidet mot marin forsøpling i utviklingsland. Kanskje noe av disse pengene kan brukes til å lage flere plast-radarer?

Les også: Klimabrøl fra havet og budsjettlekkasje

 

 

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.