– Litt rotete bølger i dag. De største er i sørenden av bukta, mindre i nord, sier den unge karen med halvskjegg til meg. Klokka er litt på ni. Det er onsdag morgen og jeg er på Lapoint surfeskole for å leie brett.

Magicseaweed melder 2-3 fot bølger, avtagende de neste dagene. Det skulle være bra for oss.

I juni ble det meldt om et overfylt Hoddevika. Så mange hadde tatt turen at kommunen vurderte å begrense allemannsretten. Det ble rett og slett for mange telt. Fire uker senere, når vi ankommer, ser det mer normalt ut. Et og annet telt her og der og noen dusin utpå som skal lære å surfe.

Vi dro alle fem til Stad denne korona-sommeren. I fjor var vi på Unstad i Lofoten.

Les også: Illusjoner

Når det er så lenge mellom hver gang er det alltid uklart om det blir med turen eller om vi får noen bølger. Men det fikk vi. Eldsten var forkjølet og holdt seg på land. Men vi andre koste oss på nivå nybegynner pluss.

Hoddevika-drømmen

Lett å sitte i sofaen se på bilder av surfere og drømme om å rippe bølger i shorts og solskinn. Alt du trenger er jo et brett under armen så er alt klart, ikke sant? Naturen er gratis. Men så kommer du utpå første gang i lett regn, litt kaldt og synes en halv meter bølger er litt skumle.

Gjør du ting riktig kan du være ganske nære en kul surfeopplevelse også første gang. Da trenger du fire ting: En surfeinstruktør, et longboard (ca. 280 cm), en god våtdrakt (i alle fall i Norge) og to dager. Og bølger. Utstyr får du leid i Hoddevika. Kurs med utstyr og drakt koster deg 950,-. Leier du rom i Hoddevika blir det fort litt penger av det. Men telt funker jo.

Vi hadde med egne brett og leide et Airbnb-hus i Leikanger til en billig penge. Brukt surfebrett kan du få tak i enten på finn.no eller i denne FB-gruppa.

Les også: Reisebrev fra Lofoten

Padling

Og så var det padlingen. I begynnelsen tror du ikke at det går fremover og i alle fall ikke når du blir skylt tilbake til start av bølgene. Men sånn er det ikke. Bare padle på jevnt og trutt og plutselig er du der bølgene bryter fint.

Fin trening er det også. Så bra trening at du kan la deg inspirere av surferen og hawaiianeren Duke Kahanamoku. Han vant OL i 100 meter fri i Stockholm i 1912 og Antwerpen i 1920. I tillegg vant han sølv og bronsemedaljer i mesterskapene.

Kobber og kjemikalier i Hoddevika?

På veien fra Leikanger ser jeg seks oppdretts-merder et par hundre meter fra land. Mye av norsk oppdrett finnes i Sogn og Fjordane og Fylkesmannen skriver på sine hjemmesider at fylket er «eit viktig oppdrettsfylke med nesten ein tidel av opprettskonsesjonane i Noreg. Oppdrett har betydelege utslepp av organisk materiale og næringsstoffa fosfor og nitrogen. Likevel er miljøtilstanden i sjøområda ikkje generelt dårlege. Det er lite kunnskap om miljøverknader av legemiddel og andre kjemikalieutslepp.»

Altså er det «ikke generelt dårlig». Jeg hadde ikke slått meg til ro om fastlegen hadde sagt til meg at «ta det med ro, du er ikke generelt dårlig.» Og hadde lagt til at «det er lite kunnskap om legemiddel og andre kjemikalieutslipp

Vet ikke om det er kobber eller annen gift i Hoddevika (det er det nok ingen andre som vet helt sikkert heller).

1000 tonn kobber ut i havet

I boka Havlandet skriver Per Anders Todal om alt man ikke vet om utslipp av kjemikalier fra oppdrettsnæringen. Han skriver at «kjemikaliebruken til næringa har økt kolossalt det siste tiåret. I 2008 brukte norske lakseoppdrettere bare 308 kilo lusemiddel. I det verste til nå, 2015, brukte de over 43.000 tonn.» Todal nevner også kobber, som brukes til impregnering av merdene. Kobber er giftig for livet i sjøen. Der utslippene fra annen industri er sterkt redusert har bruken i oppdrettsanlegg bare økt.

I dag lekker det ut omtrent 1000 tonn kobber fra merdene hvert år. Todal viser også til at det ikke er satt noen utslippsgrense simpelthen fordi det ikke er så lett å måle det. I følge Todal har Miljødirektoratet svart han på spørsmål om dette at «Oppdrettsanlegg i sjø har ikke en utslippsledning eler lignende, noe som gjør at vi ikke kan sette spesifikke utslippsgrenser.»

Hm, dette er verken betryggende eller godt nok, tenker jeg.

Les også: Let’s talk about norsk laks

Vindkraften

På samme strekning passerer vi også to steder der det henger bannere som sier «Nei til vindmøller på Stad.» Lenger sør ser vi et dusin vindmøller som ikke har fått med seg protestene. De har god tid. Bladene roterer rolig og lager sin strøm. De gjør dagens dont.

Organisasjonen Motvind som ble stiftet i 2019 skriver dette om vindmøller på Stad:

«Saka om Okla vindkraftverk på Stadlandet handlar om meir enn ein lokal kamp for eit fjell. Det handlar om tap av unik natur- og kulturarv. Det handlar om korleis statlege forvaltningsorgan verdset landskap og naturmangfald. Om kva som vert rettferdiggjort i konsesjonsprosessane. Om vår tillit til rettmessige prosessar i saker som omhandlar natur av nasjonal tyding, og om praktisering av lovverk og internasjonale konvensjonar knytt til vern av landskap, natur og miljø.»

Havvind

Torsdagen kjører vi sørover fra Hoddevika mot Jæren og passerer Ølensvåg. Boreriggen Scarabeo 8 ligger stille til kai. For 8 år siden fikk den en slagside og trengte reparasjon og ble tauet hit. Vet ikke hva som har skjedd siden da. Men der ligger den i alle fall. Med bannerne på Stad friskt i minne tenker jeg på havvind. Norge ligger ikke langt fremme og kan tape i konkurransen om ikke det skjer noe snart.

I juni 2019 signerte franske Ideol og japanske Shizen Energy en avtale for å bygge ut vindkraft i havet utenfor Kyushu i Japan. Ideol har patentert sin flytende vindmølle.

I september 2018 kom en analyse som påpeker at flytende havvind i Norge kan skape verdier for 117 milliarder kroner og over 128.000 årsverk. Med andre ord et ganske stort potensial i forhold til målet om arbeidsplasser i havnæringen. Men dette må skje raskt dersom vi skal henge med. Bunnfaste vindmøller er for lengst patentert og utviklet av andre.

Oslo-gutt på Hawaii

Jeg har som regel hatt med surfebrett når jeg skal på tur for å windsurfe. Gøy å få en og annen bølge når vinden går en annen vei. Aldri vært noen kløpper og i altfor mange år hadde jeg bare et lite brett. Har anskaffet en minimal i år og da går det jo fint å få seg noen bølger.

Tenker på den gangen vi var på Hawaii med de to minste. Vi var 7 uker på Maui i forbindelse med mammapermisjon. En ettermiddag dro jeg ut fra der vi bodde ved Mama’s Fish House. Bølgene så bra ut (altså ikke så store) på innsiden så jeg padlet ut i fire-draget. Amatør som jeg var undervurderte jeg hvor raskt strømmen gikk ut til det ytre revet. En meter dypt med skarpe koraller. Kraftige Hawaii-bølger på 3-4 meter er ikke akkurat det vi fikk i Hoddevika i sommer og mer enn jeg mestrer så jeg ble sittende på brettet og klø meg i hodet. Jo, jeg skulle nok kommet meg inn, men med god sjanse for å skrape meg skikkelig opp. Så jeg ble sittende litt stuck.

Les også: Windsurf Maui

Jeg så to jetskis lenger borte og jeg veivet med armene. Nei, den ene så meg ikke. Forsøkte igjen. Den andre fikk øye på meg. Jeg spurte om jeg ikke kunne få haik inn til land. – Du skjønner, jeg tok meg litt vann over hodet og her sitter jeg. – Joda, heng på, svarte mannen på jetskien.

Tow-in?

Tusla opp på land fornøyd med haiken. Da møtte jeg på en typisk Hawaii-vannmann. – Hey bro, good waves? Padling or tow-in? Tow-in betyr å henge bakpå en jetski for å få de store bølgene. Han målte meg og konkluderte, før jeg svarte: – Or, you just needed a ride in?

Ja, ja. Sånn er det å være Oslogutt i vannland. Men jeg rakk middagen.

Karbonnøytral surf mulig?

Stadlandet er utrolig vakkert. Men det er litt langt unna. Tenker på Widerøe som tidligere i sommer uttalte at elektrifisering av fly kommer til å skje med de minste flyene først. Men Widerøe har ikke økonomi til å gjøre de nødvendige investeringene.

Reising og turisme har fått en eller kanskje flere nye klangbunner under koronaen. Trenger man å fly jorda rundt for å finne en bra nok, varm nok strand? Kjenner vi egentlig vårt eget land så godt at vi likevel konkluderer; – Jo, vi må ut av landet på ferie for å finne de fine stedene? Dette gjelder også for surfere. Jeg lurer på om det ikke vil komme karbonnøytrale minifly eller droner som gjør at man kan fly til Stad for å surfe? Kanskje?

Les også: Kan disse gå uten CO2-utslipp?

Kan disse gå uten CO2-utslipp?

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

  1. Kunne sagt mykje om dette. Turismen på Stadt kan være ei utfordring på høgsesongen, men er bra med plass resten av året. Og egentlig er det best forhold for bølge og vindsurfing på hausten.

    Vindmøller er ei større utfordring. Verdien av urørt natur er vanskeleg å vurdere. Vindmøllene på Mehuken (Kråkenes) er eit relativt lite inngrep og kom tidleg. Var ikkje mykje motstand, men mange lokale meinte prosessen var uryddig.

    Til slutt lakseoppdrett – det er og må være strenge miljøkrav til desse, og kontroll. Det er blitt betre no enn med dei fyrste anlegga, men det ser ikkje bra ut under desse anlegga. Likevel veit eg at der nokre av dei fyrste anlegga låg så har sjøbotnen reetablert seg. Det som likevel er klart er at det er gode pengar å tene på lakseoppdrett, og at det vert brukt felles naturressursar gratis. Difor er det foreslått å innføre en overskuddsbasert grunnrenteskatt for lakseoppdrett som ei leige for bruken av felles ressurser (tilsvarende det vi har i kraftsektoren). Ein annan diskusjon er at oppdrett er matproduksjon, noko som er viktig. Men det er ikkje bærekraftig å basere dette på soya fra Brasil.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.