Lofoten er råbra. Oljen forblir under havbunnen og Unstad-surf ruler.

Reisebrev fra Lofoten

Havnæring, Surfing

Haukland strand, Lofoten.

Viktigste først: Det sorte gullet som den gamle verden kalte det, forblir under havet i LoVeSe i overskuelig fremtid. – Ja, det skulle bare mangle!, utbryter en av de som driver Johs. Giæver Hostel i Henningsvær.

Vi har med barna til Lofoten for å vise dem noe av det aller fineste Norge har.

– Og Lofotfisket? spør jeg. – Det går som bare det, sier damen. – Og i år ser det veldig bra ut. Vi har ikke hatt noen frost på våren og da blir tørrfisken fin.

Tam laks gir mest penger i kassa

I 1896 var 32 000 fiskere utpå Lofotfisket. I etterkrigstiden har tallet vært mellom 15.000 og 20.000 og fra 1990-årene mellom 2000–4000. Fangsten har variert fra 146.000 tonn og ned til 18.450 tonn. Bestanden har tatt seg opp de siste årene og i 2017 var fangsten på 62.100 tonn.

Men oppdrettslaks er mye mer verdt en villfisken. I 2018 ble det eksportert 1.1 millioner tonn laks til en verdi av 67,8 milliarder kroner i følge Norges Sjømatråd. Til sammenligning ble det eksportert 197.000 tonn torsk for 9,4 milliarder.

Vrakerne kommer

Johs. Giæver Hostel var tidligere et fiskemottak og fiskelukten sitter i veggene, uten at barna kommenterer det i løpet av de tre dagene vi er der. Rommene der fiskerne før lå og sov huser svensker, tyskere og kinesere og mange andre som ønsker å oppleve Lofoten. – Vi gjorde om på 90-tallet, og sønnen min driver stedet på sommeren. Men han gleder seg til 1. september når fisket starter igjen, forteller hun.

– Og snart kommer vrakerne. – Hva er det? spør jeg. – Det er kontrollørene. De sjekker hver eneste fisk, plasserer de i seks ulike kategorier før de sendes ut i verden. – Tørrfisk er Norges eldste eksport-artikkel, forteller hun. Vikingene tok det med seg ut og kom tilbake med godt drikke, smykker og andre saker vi ikke hadde her oppe.

Unstad

På surfe-nettstedet Magic Sea Weed omtales Unstad, Lofotens surfespot nummer en, slik: «Beachbreak that suffers a bit of swell shadow compared to the two pointbreaks that flank it. Breaks over sand and some scattered boulders but is fine for beginners and the local surf school. All facilities including surf camp, surf shop/school and log cabin campsite. Breathtaking alpine scenery.»

Enig i alt sammen. Vi kjører ut av Henningsvær mens vi hører igjennom Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band. Eldsten har hatt Beatles-dilla siden februar og nå står dette albumet for tur. – Hør på overgangen til neste sang! oppfordrer vi når første spor fader ut.

Unstad-surf, Lofoten
Kjøleskapssurfebrett Unstad

Vi nærmer oss Unstad. Massive og spisse fjell, havet som bader i sol, natur som bare de kvasseste poeter kan fange med ord og en haug med bobiler krever mer konsentrasjon enn å kjøre på autobahn i Tyskland.

Kaldt? Absolutt ikke

Det er meldt en meter swell og fralandsvind. Det første vi ser når vi parkerer utenfor Unstad Arctic Surf er et skilt der det står «worlds best cinnamon buns». Vi går inn og forhører oss. – Joda, her er det bare å leie brett. Vil dere ha med instruktør? spør Marion bak disken. Hun er andregenerasjons Unstad-surfværing og så trivelig og blid som du bare kan få det. Faren tok de første bølgene her i 1963 på et brett laget av isoporen fra deres gamle kjøleskap. Brettet står oppstilt i kafeen til minne om tida da ekspeditørene i sportsbutikker bare lo hvis du spurte om de solgte surfebrett.

Kanelbollene? Utrolig gode. – De er mammas oppskrift, ler Marion, som ikke legger skjul på at hun mener de faktisk er verdens beste.

– Høyvann et par timer til, men i fem-tiden når vannet går ned kommer bølgene, får vi opplyst. Når vi kommer tilbake får barna med seg hver sin balje med 6 mm våtdrakt, hansker, sko og hette. Ganske spente med et litt skjevt smil følger de etter instruktøren.

Forholdene kunne ikke vært bedre: Helt rene, sakte bølger, passe store, fralandsvind og sol som varmer. Nydelig. På en dag som denne er det verdt pengene, for det er ikke gratis å leie utstyr her.

Hoder til Nigeria

Dagen etter får vi oss en fottur mot Kvalvika, også i solskinn. Sammen med Haukland-stranda er dette en av Lofotens og Norges fineste strender der den ligger limt inntil de bratte fjellene.

Utover mot Moskenes passerer vi Sakrisøy og en gammal lastebil full med torskehoder. – Jøss, dette må vi se på, sier jeg.

Store, gapende, tørre skrei-hoder ligger pent stablet opp. På nrk.no finner jeg denne saken som forteller følgende:

«Eksport av fiskehoder til Afrika har blitt den nye salgsvaren til Saga Fisk AS i Svolvær. Fiskeribedriften kjøper avskjær fra fisk rundt omkring i Nordland, som de legger til tørk i store tørkerom. Deretter sendes fisken til Nigeria.»

Ett av disse hodene skal til Nigeria.

Så langt i år er det sendt cirka 3.000 tonn fiskehoder til Nigeria fra Norge. Bedriften til Falch regner alene med å selge nærmere 4.000 tonn til landet i løpet av 2015, noe som genererer store verdier.»

Tang og tare

Dessverre rakk vi ikke å besøke Lofoten Seaweed. Bedriften som startet opp i 2016 og som allerede nå begynner å tjene penger. Det er gode grunner til at tang og tare har blitt populært. Sammenligner man tare med soya, hvete, ris og mais er den suveren både når det gjelder innhold av karbohydrater, proteiner og evnen til å binde CO2. Tare inneholder også omega 3. Men mer forskning må til før vi bør spise det i store mengder. Vi vet for lite om innholdet av tungmetallet kadmium, uorganisk arsen og jod.

I Norge har vi så klart et eget forskningssenter for slikt. Norsk senter for tang- og tareteknologi «bidrar til å etablere en kompetanseplattform for utvikling av industriell dyrking, høsting, bearbeiding og anvendelse av tang og tare i Norge.»

Ja, ja. Mye bra i Lofoten. Ta turen!

Lofoten er råbra
Lofoten ved Fredvang

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.