Russland gir gass mot øst. Varmere klima og mindre is i nordøstpassasjen gjør at Suez- og Panama-kanalen får konkurranse. Og, en mulig klimagevinst når en del av verdens 50.000 fraktskip får noen tusen kilometer mindre reisevei.

Nederlenderen Willem Barentz var førstemann til å teste ut ideen i 1594. Da var det kampen mot det portugisiske monopolet på Asia-handelen det stod om. Bartentz og de etterfølgende forsøkene mislyktes. Nederlenderne endte opp med hvalfangst rundt Svalbard i stedet.

Les mer: En annerledes påskekrim om havet.

Olje og gass første skritt

Der USA og Canada har lagt oljeleting i arktiske strøk på is, girer Russland opp. Nye havner, flyplasser, hundrevis av kilometer oljeledninger og nye byer kan se dagens lys i fremtiden. De statlige energiselskapene Gazprom, Lukoil og Rosneft skal gis en skikkelig boost. Dette er første skritt i en større plan om å få etablert nordøstpassasjen som alternativ til Suez- og Panamakanalen. Passasjen ligger i den russiske økonomiske sonen.

Hva skal skje?

Den kanadiske nyhetskanalen CBC har sett nærmere på planene: Energiselskap vil få skatteincentiver for utvinning av olje og gass, blant annet redusert skatt på fem prosent de første femten årene. Det er snakk om 37 milliarder fat olje.

I østlige Arktis nær Canadas Beaufort-hav får de ekstra gode betingelser; null utvinningsskatt de første tolv år. I følge Russlands minister for det fjerne Østen og Arktis, Alexander Kozlov, har allerede tre store offshore-prosjekter blitt bestemt.

I dag er det bare ett oljeproduserende offshore-prosjekt i russisk Arktis, Prirazlomnaya platform, i Pechora-havet.

Lovforslaget om skatteinsentiver ble bestemt 30. januar, skriver Barents Observer.

Rosneft’s Vostok oljeprosjekt, regnet som «verdens største,» innebærer bygging av en havn, to flyplasser, 800 km oljeledning og femten (!) nye byer i Vankor-regionen. Dette prosjektet regnes som starten på storstilt utvikling av arktisk olje, i følge energiforsker Nikita Kapustin ved det russiske vitenskapsakademiet, skriver nyhetskanalen.

Eksperter CBC har intervjuet påpeker to aspekter. Ved å ta i bruk den nordlige ruten i Arktis vil distansen skipene tilbakelegger reduseres med flere tusen kilometer. Det betyr mindre utslipp. Faren er derimot at oljesøl, som statistisk sett på et eller annet tidspunkt vil komme, gjør mye større skade fordi olje brytes ned langsommere i lave temperaturer. Dessuten kan den bli liggende under isen og nær sagt umulig å få opp.

Kina satser også

Kineserne ser to fordeler ved issmeltingen i Arktis; raskere vei til vestlige markeder og tilgang til energi. I Karasjøen ved Russlands nordkyst bores det etter gass. Siste fem år har kinesiske frakteskip trosset isflakene i det de omtaler som «Polarsilkeveien».

Les mer: På trynet i Arktis?

Kan være positivt

Som sagt, 50.000 båter er i sving for å frakte alt vi trenger verden over. Skipstrafikk står for rundt 2 prosent av verdens CO2-utslipp, det samme som flytrafikk. Industrien jobber med å finne løsninger for nullutslippsbåter.

Les mer: Kan disse gå uten CO2-utslipp?

Deler av passasjen er normalt isfri bare to måneder i året. Men med varmere klima blir både nordvestpassasjen øst for Canada og nordøstpassasjen stadig mer aktuelle. Financial Times har en fin animasjon i denne artikkelen som viser nordøstpassasjen, militærbasene og hvordan isforholdene endrer seg gjennom året.

Grafikk: WWF

Målet er altså å utvikle den nordlige ruten mellom øst og vest. Innen 2024 er planen å kunne frakte 80 millioner tonn langs ruta. President Putin la i mai 2018 fram flere mål som Russland bør nå innen 2024 i de såkalte mai-dekretene. Den nordlige skipsruta er en del av disse målene.

Les mer: 10.000 containere i havet årlig – hvor har du det fra?

Forsidebilde: En ortodoks prest velsigner isbryteren og supplybåten Fyodor Ushakov i Murmansk, november, 2017. Fotograf: Lev Fedoseyev/TASS (Getty Images).

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.