Skogbrannene i Australia og koralldød

Skogbrannene i Australia kan gjøre enda mer skade på Great Barrier Reef. El Niño-fenomenet Indian Ocean Dipole vil bli kraftigere og hyppigere.

At skogbrannene i Australia har ført til død og store ødeleggelser har vi alle sett. 28 mennesker har mistet livet og mer enn 3000 hjem har brent ned eller er skadet. 100.000 kvadratkilometer – altså omtrent en fjerdedel av Norges areal har brent til grunnen. Over en milliard dyr har blitt drept inkludert koala-bjørner, kenguruer, wallabyer, fugler og andre særegne dyrearter for Australia. Mange peker på klimaendringer som medvirkende årsak.

Men det er ikke bare på land skogbrannene fører til ødeleggelser. At det kan føre til korall-død er mindre kjent.

Aske i havet

I 1997 og inn i 1998 herjet store skogbranner i Indonesia. Røyken spredte seg til Filippinene i nord, Sri Lanka i vest og nordlige Australia i sør. Rundt 80.000 kvadratkilometer brant ned. Det var til da den største skogbrannen noensinne registrert og skadene ble beregnet til nær 5 milliarder dollar.

Forskeren Dr. Nerilie Abram og hennes kolleger lurte på om disse skogbrannene kunne påvirke livet i havet. Forsker-teamet undersøkte levende og fossile koraller og studerte kjemiske spor fra klimaet siste 7000 år utenfor Indonesia.

De tok høyde for den indiske «El Niño», eller Indian Ocean Dipole. Dette er et naturlig fenomen som kort fortalt fører til temperatursvingninger i havet. Når havet er kjøligere i øst og varmere i vest blir det tørt i øst og mye nedbør i vest. I 2019 var denne spesielt kraftig og førte til tørken i Australia og masse regn og flommer i øst-Afrika. Det er også vanlig at denne effekten fører til økt næring ut i havet, algeoppblomstring og korall-død.

Men utfra sporene i korallene siste 7000 år kunne ikke dette fenomenet fullt ut forklare den omfattende korall-døden etter skogbrannene i 1997. Det måtte være noe annet i tillegg og forskerne pekte på skogbrannene.

Asken gir næring til alger

Aske tar med seg jern og andre næringsstoffer ut i havet. Dette fører til oppblomstring av alger. Når alger dør bryter bakterier ned de døde algene. Dette krever mye oksygen og med mindre oksygen kveles i praksis korallene.

Indian Ocean Dipole regnes som en av årsakene til skogbrannen i Australia. Mange av brannene har funnet sted på nordøstkysten av Queensland der også det truede Great Barrier Reef ligger.

En rapport fra det australske Climate Council publisert i juli 2018 påviste hvor mye av revet som er ødelagt og at tilstanden er verre enn først antatt. Revet har fått omfattende skade på grunn av økt havtemperatur. Korallene mister farge, de blekes.

Korallblekning betyr at alger støtes ut av korallene på grunn av endringer i havtemperatur, sollys eller tilgang til næring. Dette kan føre til at korallene og hele korallrev dør dersom algene ikke vokser tilbake. Nær en tredel av Great Barrier Reef ble ødelagt av massebleking i 2016-2017 i følge Nature. Fra 2030 vil vi se dette fenomenet annethvert år. Det vil i praksis si at hele Great Barrier Reef er i ferd med å dø. Massebleking er ikke et nytt fenomen, men tidligere har det gått i gjennomsnitt 27 år mellom hver gang. I dag er frekvensen hvert 6. år på verdensbasis. Selv om deler av korallrevet kan komme tilbake vil det aldri bli slik det en gang var.

Det kreves mer forskning på askens påvirkning på korallene. Også i California har det blitt gjort studier etter skogbrannen Thomas i desember 2017 der også de fant mulige sammenhenger mellom skogbranner og påvirkning på økosystemene.

Skogbrannene i Australia gir ulykkeligvis mange muligheter for å finne nærmere sammenhenger. La oss håpe Great Barrier Reef overlever også denne trusselen.

Varmere hav gir oftere dipoler

Med økt gjennomsnittstemperatur i havet vil også ekstreme dipoler komme oftere; fra hvert 17. år til hvert 6. Ekstreme dipoler fører enten til kraftigere nedbør slik som i øst-Afrika eller tørke slik som i Australia – og omvendt. En artikkel i Nature i 2018 har beskrevet dette nærmere.

Røde Kors lanserte i desember i fjor rapporten «The cost of doing nothing» Rapporten sier at 200 millioner mennesker – nesten en dobling i forhold til i dag – vil trenge nødhjelp i 2050 dersom ingenting gjøres med klimaendringer. Denne hjelpen vil koste 20 milliarder dollar årlig. Skogbrannene i Australia og flommene i Øst-Afrika viser oss hvorfor.

Bilde: Et helikopter forsøker å slukke skogbranner i Victoria, Australia 30. desember 2019. Foto fra Ninian Reid og staten Victoria.

Share and Enjoy !

0Shares
0 0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.