Havbloggen

Smertelindring uten overdose

| |

Hvis du havner under en stor stein og blir liggende er smerten uutholdelig. Det er det ikke så mange mennesker som opplever, men kronisk sykdom er det mye av. Med mye smerte.

Opiatkrisen i USA er et skrekkeksempel på hvordan ville og griske mennesker skor seg på folks smerte. I Scioto County, Ohio ble det i 2010 foreskrevet 9,7 millioner opiatpiller til en befolking på 80.000. Det er 121 piller til hver eneste innbygger. Fra 1999 til 2019 døde nær 500.000 mennesker i USA som følge av opiatoverdoser.

En smertefull verden

Et søk på «state of pain report global» viser en artikkel fra American Journal of Public Health: Hvert år har 61 millioner mennesker 6 milliarder smertefulle dager som følge av dårlig helse eller sykdom. Det reelle tallet er sikkert mangedobbelt. Men at det er mye smerte i verden er helt sikkert.

Smertelindring trengs.

Pedro Lima er nevromedisiner og marinbiolog (litt av en kombinasjon). Han vil til livs bruken av opiater til smertelindring og studerer blant annet virvelløse dyr som faktisk sitter fast under steiner. Det må gjøre vondt, tenkte han og fant ut at de har utviklet et stoff som blokkerer nervesignalene. Kanskje dette er et stoff som kan utvinnes for smertelindring?

Langs Algarve-kysten i Portugal leter forskerne i Sea4U som ledes av Lima etter stoffer i små organismer som skiller ut stoffer for å hindre og lindre smerte. De har blant annet funnet ut at svamper har stoffer som hindrer smertesignaler fra nerver til hjernen.

Også snegler er potensielle arvtakere til opiater som smertemedisin. Allerede i 2004 godkjente US Food and Drug Administration stoffet Ziconotide for smertelindring. Det er opprinnelig utvunnet fra den tropiske havsneglen Conus Magus. Væsken som denne sneglen skyter ut for å lamme fisk, slik at denne kan spises hel, er av forskere brutt ned til små bestanddeler, syntetisert og ble til et legemiddel mot smerte. I Norge ble det godkjent i 2007.

Smerte-milliarder

Smerte-markedet er rimelig stort: I fjor var det på 71,6 milliarder dollar og er ventet å bli 72,5 milliarder i år.

Jeg forsøker å finne ut om det er mer på trappene men finner lite. Tetrodotoxin er et skikkelig sterkt stoff i kulefisker som er nevnt som kandidat, men så langt ser det ikke ut til å være godkjent.

Mange medisiner er på trappene. Mennesker skanner tunikater, svamper, snegler, myke koraller, sopp, alger, kulefisk og bløtdyr. Letemannskapene ser etter stoffer som kan drepe bakterier, soppinfeksjoner, dempe betennelser, helbrede kreft, malaria, tuberkulose, diabetes, styrke immunforsvaret og beskytte nerver.

Hav og helse

I dag har man funnet rundt 34.000 marine, naturlige produkter som kan egne seg til medisiner, mat og kosmetikk. Av de åtte som allerede er utviklet til medisinsk bruk går fem av de til kreftbehandling, slik som tunikaten på bildet under (Ecteinascidia turbinata). I tillegg er 28 andre under utprøving.

Og allerede er 12,998 genetiske sekvenser fra marine arter patentert. Kjemigiganten BASF, med base i Tyskland har patentert 47 prosent av disse. For eksempel brukes en genetisk sekvens fra en alge til å styrke kanolaoljen fra rapsolje, med omega-3 fettsyrer.

Så er spørsmålet hvordan racet for havmedisiner fordeler seg mellom rike og fattige land. Det får vi vite mer om når FN-avtalen for beskyttelse av biomangfold i havet skal forhandles om i august.

Forsidebilde: Minsten under vann på Cuba. Veldig interessert i matte og naturen og glad i å svømme. Kanskje han finner ut noe lurt som vi kan hente fra havet om noen år?

Forrige

Valget ’21: Redde havet den som kan

Sporing av øl og sminke

Neste

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.