Havbloggen

Sporing av øl og sminke

| |

Snart sommer. En kald pils og solkrem. Vakker sminke som gir freshe fjes og glatt hud. Ahh! Vær så snill, la oss slippe snakk om sporing.

På den annen side. Kanskje vi bare bør venne oss til sporing. Aldri så galt at det er godt for noe. Når korona en dag slipper taket, kan vi flytte det vi har lært om sporing over til shoppinguniverset vårt. La oss tenke at det i alle fall en periode vil være klima og appetitt for å kunne vite hvilken mat og andre varer som ikke kverker miljø eller er produsert med slavearbeid?

Scampi, reker og den britiske nettbutikken Boohoo er eksempler der mange nok ville latt være å kjøpe hvis de enkelt kunne spore hele løypa fra produksjon til konsum. Sistnevnte ble avslørt av journalister fra The Times som fant ut at arbeidere i Leicester fikk en timelønn på 35 kr, halvparten av britisk minstelønn. Dessverre er det fortsatt stort sett gravejournalistikk og aktivistarbeid som dann og vann avslører hvilke produkter som aldri burde vært å finne i hyllene.

Skjønnhetstabu

Sommeren nærmer seg og skjønnhetsindustrien er på høygir. Grunnleggeren av britiske Provenance, Jessi Baker tar for seg ren hud, skjønnhet og emballasje i Forbes.

Provenance er et britisk initiativ som gjør det mulig å vite alt som skjer med mat og drikke før det ender opp foran deg. Informasjonen registreres underveis. Ved bruk av blokkjede-teknologi blir all data både tilgjengelig for alle inkludert forbrukeren og den kan ikke redigeres når den først er lagt inn. I butikken skanner du strekkoden med mobilen og i appen kommer det opp.

Baker snakker om det neste skjønnhetstabu vi må til livs. Altså ikke at du skal lære deg å si hei til deg selv, men hvordan skjønnhetsindustrien forderver naturen: 120 milliarder engangsemballasjer havner på dynga hvert år, 14.000 tonn solkrem sklir inn i korallrev som kan føre til bleking, og massive CO2-utslipp. Mange vil gjerne vite hva som er rene produkter, men få kjøpere av skjønnhetsprodukter vet hvordan. Det er mye snakk om dette i blader som Harper’s Bazaar og WWFs kalkulator for CO2-avtrykk kan hjelpe. Men det er altfor kronglete å lese seg opp for hvert produkt, det koker bort i kålen.

Ta en tur til Irland.

Øl-sporing

Irske Downstream er ifølge bryggeriet verdens første blokkjede-øl. Når du skanner QR-koden på etiketten får du opp all informasjon om råvarene, malt, humle, gjær og vann og hvordan den er produsert. Ikke så vrient kanskje for et lokalprodusert øl i Irland, men en god start. Downstream håper deres øl kan få andre produsenter til å gjøre det samme.

Irske Downstreem beer med sporing
Irske Downstream beer med sporing

Norge

Jeg gjør noen søk på hvordan det står til i Norge. «Opprinnelse matvarer sporing», «sporing av klesproduksjon», «sporing av matproduksjon» og «sporing av matvarer». Søkeresultatene avslører at det foregår lite her hjemme. Den eneste interessante artikkelen jeg kommer over er fra mai 2019.

Seniorforsker Petter Olsen ved Nofima har skrevet doktoravhandling om teamet og peker i artikkelen på tre utfordringer for å få til sporing:

Produsenten må ha systemer for å registrere det de gjør. Man må finne ut hvor mye en bedrift eller kjede sporer i dag, og finne ut hvordan registreringen kan ble bedre.

Så må informasjonen bli med produktet enten i form av en påklistret etikett eller som en elektronisk melding.

Forhandleren må lese og integrere informasjonen de mottar inn i sine egne systemer. Hvis ikke informasjonen oppleves å gi merverdi, blir den ikke brukt. Det er på dette siste punktet at utfordringene er størst, og kartlegging av over 20 bedrifter viser at det er på dette punktet at mesteparten av informasjonen går tapt.

Blokkjede-teknologi garanterer bare for at informasjonen som er lagt inn ikke endres. Den garanterer ikke for hvor god den informasjonen er. Ser ikke for meg at kobolt-gruver i Den demokratiske republikken Kongo effektivt og samvittighetsfullt noterer ned for eksempel antall dager uten arbeidsuhell i gruvene og timelønn for gruvearbeiderne.

Videoen som ble lagt ut for to år siden der Olsen forklarer er vist 28 ganger. Ikke overveldende interesse for temaet med andre ord.

Blockchain og sporing av matvarer

Som verdens 16. beste land å bo i og med en befolkning som er helt i toppen i å ta i bruk ny teknologi hadde det vært kult om norske bedrifter blir gode sporhunder. Så kan vi drikke øl med pene fjes uten å bli solbrent med god samvittighet.

Forsidebildet er en skjermdump fra Cult Beauty.

Forrige

Smertelindring uten overdose

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.