Trengte et eksempel som kunne gjøre denne saken litt mer interessant. Så fikk jeg to. At Norge oppdaterer havstrategien kommer altså litt lenger ned. Først; da jeg fredag ettermiddag stod og laget middag (som ikke var pakket i plast eller fløyet fra et annet kontinent) hørte jeg om Tekslo Seaweed på NRK Her og Nå. Jeg skal ikke gjenfortelle hele saken men det handler altså om Runar Trellevik fra Sotra som sluttet i oljenæringen og startet med tang- og tareproduksjon. Taco-krydder, sjøspagetti og sjokolade med fingertare er noen av produktene. Fra prat, ideer og strategier til handling. Herlig.

Så kommer saken i Aftenposten lørdag om Støre som smaker på tang i Lofoten i våtdrakt. Her var det snakk om gründere som selger trøffel-tang til 8.000 kroner kiloet med Michelinrestaurantene Maaemo og Fagn på kundelisten. Dobbelt herlig.

Strategien

Så er det bra å se at en strategi ikke lages for så å havne i en skuff. Norge lanserte sin havstrategi 21. februar 2017 og nå kommer en oppdatert en før sommeren. På regjeringens nettsider forteller næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at den oppdaterte strategien «bygger videre på havsatsingen som allerede er påbegynt, og som staker ut kursen videre.» Det passer fint siden Norge er vertskap for havkonferansen Our Ocean i Oslo 23-24 oktober.

Havstrategien sier at «Regjeringen vil styrke kunnskapen om økosystemene i kystsonen for å legge til rette for havbruksvirksomhet, dyrking av skjell, tang og tare og nye arter og for å sikre et godt fundament for en langsiktig forvaltning.» Om bruk av tang og tare står det at» i fremtiden vil norsk havbruk trolig omfatte flere arter enn laks, herunder også alger, som tang og tare .»

Trellevik og fremtiden er her allerede og kanskje kobler han seg på Møre Maritime som har fått støtte fra Forskningsrådet til bygging av skip for industriell taredyrking.

Hva har regjeringen gjort så langt?

I statsbudsjettet for 2019 fremhever regjeringen følgende:

Etter budsjettforliket med KrF har bistandsprogrammet mot marin forsøpling økt fra 280 millioner kroner i 2018 til 400 millioner kroner i 2019. Som en del av denne satsingen har Norge tatt initiativ til opprettelse av et flergiverfond i Verdensbanken for å finansiere arbeidet mot marin forsøpling i utviklingsland. Dette er også en del av den norsk-indiske havdialogen.

Budsjettforliket førte også til en økning fra 17 til 42 millioner kroner i Forskningsrådet for utvikling av havteknologi og maritim innovasjon.

Styrking av petroleumsforskningen med over 10 millioner kroner for å støtte utviklingen av miljøvennlige energiteknologier.

Øke bevilgningen til geologisk kartlegging med 50 millioner kroner for å fortsette kunnskapsinnhentingen gjennom videre kartlegging av petroleumsressursene i Barentshavet.

En satsing på 30 millioner kroner til marin forsking innenfor havets helse.

I tillegg vil regjeringen videreføre sin offensive forsknings- og innovasjonspolitikk rettet mot havnæringene og foreslår blant annet 37 millioner kroner til forskning på krill i Antarktis.

Regjeringen foreslår at det settes av 378,5 millioner kroner til Space Norway AS. Slik kan selskapet oppkapitaliseres og muliggjøre bredbånd i nordområdene dersom prosjektet møter Stortingets forutsetninger.

WWF ga innspill til utformingen av den første strategien.

Tang og Trellevik var det jeg fikk tid til av kobling mellom strategi og virkelighet i dag. Flere eksempler finnes på handling eller flopp men det får bli senere.

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.