Smakte på sylta tang forrige helg. Et tomt plastglass for peanøttsmør med rødt lokk stod på bordet denne pinseaftenen. På grillen lå to hele laksefileter. Hjemmelaget potetsalat toppet med gressløkblomster stod klar på bordet i den store hagen på Kirkøy, som er siste øya med veiforbindelse på Hvaler.

Det siste høres ut som vi er et sted nord der neste stopp er det dype Norskehavet (navnet ble gitt av meteorologen Henrik Mohn i 1877 til store protester fra britene som tross alt hadde ferdes der mye tidligere enn nordmennene), og der ingen østlending klarer å berette om livet uten at det blir karikert.

Men, vi er altså på Hvaler i Østfold ytterst i Oslofjorden. Smul sjø og kort fergetur til Strømstad for svenskehandel.

Tang på glass

«Hva er dette?» spør jeg og ser på plastglasset. «Syltet tang», svarer tanten til kona.

Jeg tar en bit. Søt, mild smak, men ingen tvil om at det er fra sjøen og at det er tang. Myk konsistens, nærmest mør. Passer veldig godt med laksen.

Matmesteren gir meg oppskriften:

«Tangen er best å høste tidlig vår, i mars. før issmeltingen og vannføring i elvene tiltar. Da er vannet renest.

Men jeg pleier å høste i november. Det er også et godt tidspunkt. Du skal bruke årets skudd, det vil si de ytterste delene av tangen. Det trenger du ikke bry deg med når du står uti vannet. Jeg pleier å høste mye tang. Når du kommer hjem er det bare å klippe av de øverste skuddene. Resten legger du i en bøtte med vann et halvt års tid. Det blir til fin gjødsel.» 

Les også: Tang og tare i vinden

Tang som industri

Mennesker har spist tang og tare i tusenvis av år, men for fiskerinasjonen Norge er dette av nyere dato. Tekslo Seaweed er et eksempel på det. Bedriften ble symbolsk nok startet opp av tidligere oljearbeider Runar Trellevik fra Sotra. Taco-krydder, sjøspagetti og sjokolade med fingertare er noen av produktene. Kanskje kobler han seg på Møre Maritime som har fått støtte fra Forskningsrådet til bygging av skip for industriell taredyrking. Lofoten Seaweed selger trøffel-tang til 8.000 kroner kiloet til Michelin-restaurantene Maaemo og Fagn. Innen 2050 kan Norge produsere 20 millioner tonn tang og tare til en årlig verdi av 40 milliarder kroner.

Tang og tare inneholder masse bra næringsstoffer som for eksempel proteiner, kostfibre, mineraler og antioksidanter.

Koking av tang

Med andre ord, industrialisering av metoden vi får beskrevet av den lokale tang-produsenten her.

«Årsskuddene som jeg har klippet av, skylder jeg godt og koker i en halvtime. Ha litt salt i. Pass på at tangen skyldes i vann under 17 grader. Den blir slimete hvis vannet er varmere. 

Så koker jeg lake av like deler sukker og eddik. Oppi der har jeg hel allehånde, hel pepper, hel nellik, og oppskåren hel ingefær. Det tar jeg på slump. Så koker jeg det en halvtime, legger tangen oppi denne laken og lar det koke videre i ca. 20 minutter og heller det til slutt på kokende varme glass. 

Hvis du legger tangen på varme glass for sterilisering, vær obs på at eddiken kan sette farge på lokket. Det gjør ikke noe, men det ser ikke så delikat ut. Du kan legge en plastfilm mellom lokket og glasset for unngå det. Eller du kan bruke plastglass som dette du spiser av nå. Det fungerer også bra. Det var det.»

Tang, forskning og politikk

I 2011 ble Norsk senter for tang- og tareteknologi etablert som del av SINTEF. «Tang og tare er primærprodusenter som kan dyrkes uten bruk av matjord, gjødsel, ferskvann, sprøytemidler eller antibiotika, og Norge har enorme kystarealer som kan brukes», heter det på hjemmesidene.

I Norges havstrategi som kom i 2017 står det at «Regjeringen vil styrke kunnskapen om økosystemene i kystsonen for å legge til rette for havbruksvirksomhet, dyrking av skjell, tang og tare og nye arter og for å sikre et godt fundament for en langsiktig forvaltning.» Om bruk av tang og tare står det at» i fremtiden vil norsk havbruk trolig omfatte flere arter enn laks, herunder også alger, som tang og tare .»

Etter tangmåltidet bestemmer jeg meg for at til vinteren, så blir det tang på glass. Kan være fint å kombinere en høstseilas med tangsanking. Jeg ser frem til det.

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.