Trump-administrasjonen foreslår ytterligere kutt i den amerikanske klima- og havforskningsetaten NOAA. For 2021 kuttes budsjettet med 727 millioner dollar (13,5 prosent). Budsjettet på litt over 4,6 milliarder har dermed blitt redusert med nesten 25 prosent i løpet av fire år.

Forskningsprogrammet på klimaendringer mer enn halveres. Utdanningsprogrammer, rehabiliteringsprosjekter for fiskebestander og værsatellitter over polområdene kuttes også.

Hvorfor er NOAA viktig?

Da det begynte å spøke for NOAA etter at Trump ble valgt som president skrev Marshall Shepherd, klimaekspert og tidligere president for American Meteorological Society en artikkel i Forbes der han påpekte at kunnskapen om havet og klimaendringer er bygget opp over tid og gjennom møysommelig data-innhenting. Hvis dette arbeidet settes på vent eller kuttes – om bare i 1-4 år – mistes verdifull tid og forskningsmiljøer og kunnskap forringes.

Nær sagt all kunnskap om hav og klima har vi fra årtier med statsfinansiert forskning, minner han om. Utnytting av havressursene vil øke kraftig de neste ti-årene og bærekraftig bruk får vi ikke uten solid forskning. Nå har det gått 3 år siden Shepherd skrev artikkelen.

Allerede i 2016 var NOAA-forskere redde for hva som ville skje da de hørte hvordan Trump omtalte klima-spørsmål. Frykten for kutt den gang fikk forskere til å ta back-up på eksterne servere for ikke å miste klima-data.

Les også: Store kutt i USAs havforskning

Ikke alle kan dra til Antarktis

Ettersom de færreste av oss har tenkt seg til jordas sørligste punkt, kan det være tilstrekkelig å følge med på hvordan stadig mer og bedre datainnsamling forteller oss om havets tilstand.

Menneskeskapte klimaendringer påvirker jordas energibalanse. Ubalanse absorberes for det aller meste av havet – opp mot 93 prosent – som igjen øker havets temperatur. Ettersom naturlige variasjoner i havet er små er temperaturmålinger i havdypet en pålitelig kilde for å finne virkningene av menneskelig aktivitet.

Korona-krisen kunne vært døra til det grønne skiftet

Dette er ikke tiden for å bejuble korona-virusets innvirkning på klimaet. I skrivende stund har rundt over 184.000 mennesker mistet livet og 2,6 millioner er bekreftet smittet globalt, ifølge WHOs overvåkingsside. Millioner av mennesker har mistet livsgrunnlaget over natten og der det allerede er dårlig med helsetjenester rammer korona dobbelt.

Krise og mulighet for mennesker

Vel vitende om dette, spør jeg meg likevel om ikke dette kan gi havet et pusterom? Tross alt, havet absorberte rundt en million tonn CO2 i timen før korona. Hvor mye har det vært siste fire uker? Og hvor mye plast er blitt produsert siste måneden? I 2018 ble det produsert 359 millioner tonn hvorav minst 8 tonn går i havet. Og overfiske er på ingen måte løst. Kanskje en og annen fiskestamme kan komme seg litt ovenpå en stakket stund?

Hva er statsfinansiert kimaforskning?

Nettopp nå når stater lager redningspakker i 1000-milliardersklassen, kan klimaforskning være ett av områdene som kunne blitt prioritert. Ett eksempel på statsfinansiert forskning er alle måleinstrumentene som er satt ut i verdenshavene.

Mye har skjedd siden klimapanelet publiserte tall for økning i havtemperaturen i 2013. Noe av problemet da var at dataene var så ulike at det var vanskelig å gjøre skikkelige sammenligninger. Disse tallene gjaldt også bare ned til 700 meter.

Siste 10 år har forskere plassert ut flere enn 3000 måleinstrumenter i verdenshavene. Disse har gitt data som nær sagt dekker hele havet helt ned til 2000 meter.

Les også: Korona og klima.

Les også: Klimabrøl fra havet og budsjett-lekkasje

Forsidebilde: Dyphavs firfirsle-fisk avbildet på 1,771 meters dyp i 2018. Bilde. NOAA. Lisens her.

Share and Enjoy !

0Shares
0 0

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.