Havbloggen

Valget ’21: Redde havet den som kan

Når koronatsunamien omsider trekker seg tilbake skal hele folket igjen i arbeid. I skrivende stund er 205.800 arbeidsledige. Og med en vaksinert velgermasse tilbake på jobb frem mot valget vil også klimadebatten komme seilende med sine steile fronter.

Norge må snu litt mer på tusenlappen fremover. Det blir flere eldre og færre oljekroner. Det er ikke helt klart hva Norges nye industrieventyr skal være, men det er det som er målet. Et godt eventyr forlenger livet og denne gangen kan det bli blågrønt.

Stemmefiske trenger på ingen måte å være bra for havet. Når partiledere barker sammen og klimprer refrenget om moral og pekefinger, skremmer med sentralisering eller sjølråderett innpakket i nasjonalisme der folk flest skal med, helst hele familien, unntatt de superrike og formynderstaten i en verden der fisken migrerer som de lyster og norsk enveisenergi må skånes fra EU ligger det store blå der og aner fred og ingen fare.

Skjønt, havet får ikke fred og mange farer er høyst tilstede allerede eller de lurer bak havvind-vyer, oppdretts-megalomani med sin jetstrøm av oppdrettsbæsj, slam og gift eller simpelthen fordi de færreste av oss kjenner havet på kroppen enda det sies å være vår nærmeste nabo slik at ignoransen får råde.

De fleste partiene har stor tro på at arbeid med og i havet kan gi mange grønne, meningsfulle arbeidsplasser spredt utover hele landet. Havet skal både reddes og fri oss fra den grå, destruktive økonomien. Samtlige partier er enige om at utnyttelse av havressurser må være kunnskapsbasert og bærekraftig. Det bærekraftige eventyret materialiseres primært gjennom teknologi med få antydninger om at forbruket skal ned.

To viktige områder som berører både hav og velgere er havvind og sjømatproduksjon.

Ti oppturer for havet i 2020

Les også: 10 oppturer i 2020

Valget mellom liv og lyd

Havvind er for noen partier en del av det nye industrieventyret. Alle politiske partier unntatt ett er enten åpne for eller vil ha storsatsing på havvind i Norge. Rødt sier nei til all ny vindkraft i Norge. Senterpartiet synes havvind er interessant. Vindkraft-motstanden har økt i styrke de siste årene og denne vinden kan godt dreie ut mot havet.

Havet har mye plass og vind å by på. I følge analyseselskapet 4C Offshore er det i dag 2.173 havvindprosjekter i verden, ferdigstilt, under bygging eller på tegnebrettet fordelt på 1.026 frakte- og serviceskip og 32.572 kontrakter. Verden er definitivt i gang med havvind. Det blir det bråk av.

Lyd beveger seg raskt og langt under vann. Når lydbildet endrer seg blir store og små sjødyr forvirret, mister stedsansen og kommer ikke dit de skal. Næringskjeder rammes og det blir mindre til overs til menneskene.

Lyd fra skip, sonarer, ekkolodd og lyder fra seismiske undersøkelser. Akustiske sel- og hvalskremsler for å holde de unna byggeplasser under vann (som ofte er pålagt) blir det mer av fremover. Alt dette kan gjøre skade langt utover områdene der det brukes fordi lyden bærer så langt i vannet.

Havvindturbiner lager lavfrekvent støy som forstyrrer hval og andre store sjøpattedyr. Dette kan føre til både kollisjoner med båter og stranding med påfølgende død.

Også elektriske kabler som trekkes langs havbunnen, kan forstyrre dyr som ål, rokke og hai, ettersom de kan oppfatte elektromagnetiske felt. Konsekvensen blir at artenes orienteringsevne blir satt ut av spill. Fisk som gyter kan også bli forstyrret av havvind-turbinene som ofte er planlagt i sentrale gytefelter.

Overfiske og klimaendringer forverrer lydbildet. Færre dyr som lager lyd, mer menneskeskapt lyd og mer bråk fra issmelting og stormer som følge av klimaendringer forstyrrer alt fra virvelløse dyr til blåhval.

Fordelene

I følge Zero og Aker utløser en gigawatt flytende havvind investeringer på omkring 30 milliarder kroner. Det innebærer bygging av 60–80 flytende plattformer på verft langs kysten. Det betyr produksjon av ankersystemer, ankerhåndtering, offshore kraftstasjoner, kabler, programvare, norskutviklet teknologi og styringssystemer. Rederier vil få oppdrag knyttet til installasjon og drift.

Catherine Banet i Norsk klimastiftelse skriver at «andelen av fornybar energi i det europeiske energisystemet forventes å øke kraftig i fremtiden, med havvind i førersetet. I sin Global Offshore Wind Report 2020 anslår Global Wind Energy Council at det vil bli bygd 205 GW ny havvindkapasitet på verdensbasis innen 2030, inkludert minst 6,2 GW flytende havvind.»

3 GW flytende havvind i 2030 kutter store utslipp i Norge, bidrar til utslippskutt i Europa og har potensial for teknologieksport på 50 milliarder kroner årlig, i følge Zero/ABB.

Norge produserer rundt 141 TWh i året (1 TWh = 1000 GWh).

Partiene er på den ene siden forsiktige når det gjelder hvor fort de skal gå frem med havvind samtidig som ambisjonene er store.

Havvind i valget

Dette er første setning i forslagene til partiprogram 2021-2025 om havvind:

  • Høyre vil: Delta aktivt i samarbeid mellom europeiske land for å fremme havvind som energikilde.
  • Senterpartiet vil: Verne sentrale norske gyteområder og fiskefelt mot utbygging av havvind.
  • Sosialistisk Venstreparti vil: Støtte utvikling og utbygging av flytende havvind.
  • Fremskrittspartiet: Noen av disse [alternative energikilder] er bioenergi, bølgekraft, tidevannskraft, jordvarme, sol celler, fusjonsenergi, vindkraft og vindturbiner til havs (gjeldende partiprogram).
  • Rødt sier nei til utbygging av ny vindkraft i Norge både på land, i fjæra og til havs.
  • Kristelig Folkeparti vil: Bidra til teknologiutvikling og realisering av prosjekter innen havvind og karbonfangst og -lagring.
  • Miljøpartiet de grønne: Styrke kunnskapen om påvirkning fra havvind på marine økosystemer, marine næringer, sjøfugl og trekkveier, og sikre at denne blir tatt hensyn til i all havvindutbygging.
  • Arbeiderpartiet: Vi må se utbygging av havvind og mulighetene for hydrogen i sammenheng med elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner, fiskeri og havbruk, mineraler og utviklingen av Nordsjøen som sentrallager for karbon.
  • Venstre: Vi vil satse videre på havvind, der Norge har store muligheter.

Sjømatnasjonen Norge

Norge som verdensledende sjømatnasjon er en ubestridt ambisjon. Ingen tvil om at det ligger store verdier og arbeidsplasser her. Dette gjelder først og fremst havbruk; oppdrett, tang- og tare og skjell.

Verden trenger mer mat og sjømat. Verdens befolkning er ventet å stige til 9 milliarder i 2030 og 10 milliarder i 2050. Verdens fiskeproduksjon var i følge FAO i 2016 171 millioner tonn. Fiskeoppdrett stod for 47 prosent. 3,2 milliarder mennesker fikk 20 prosent av dyreprotein fra fisk. Fangst fra havet økte frem til midten av 90-tallet. Etter dette har det stabilisert seg. Det er derfor urealistisk at slik fangst vil kunne holde tritt med befolkningsøkningen. Økningen kan ikke komme fra villfisk. Null matsvinn vil hjelpe, men sjømatproduksjon må uansett gjøres av mennesker.

I følge en studie fra 2018 kan et område på 58 000 kvadratkilometer, på størrelse med Vestlandet, gi 100 millioner tonn oppdrettsfisk årlig. Dette vil bevare 730 millioner hektar land (dobbelte av Indias areal) som udyrket mark.

Kraftig vekst i oppdrett krever kontroll med rømming, lus, utslipp av slam og miljøgifter. Overfiske til laksefor ser ut til å være fortid med dagens volum. I 1990 besto fôret til norsk oppdrettslaks av 90 prosent marine råvarer. I 2013 var andelen redusert til 29,2 prosent. Men selv om andelen fisk i fiskeforet har gått ned vil en kraftig økning likevel kreve store mengder villfor.

I 2008 brukte norske lakseoppdrettere bare 308 kilo lusemiddel. I det verste året til nå, 2015, brukte de over 43.000 tonn. Kobber, som brukes til impregnering av merdene er giftig for livet i sjøen. Der utslippene fra annen industri er sterkt redusert har bruken i oppdrettsanlegg økt. I dag lekker det ut omtrent 1000 tonn kobber fra merdene hvert år.

Det er veldig bra at soyafor til norsk oppdrett nå bare kommer fra avskogingsfri soya. Et godt eksempel på at bransjen, med press fra særlig Regnskogfondet, omstiller seg i grønn retning.

Men vegetarfisk blir så løs i magen.

I følge forskere slipper oppdrettslaks ut en halv milliard kilo bæsj og slam i året. En laks som slaktes på 4 kilo har sluppet ut 2 kilo. Jo mer planteråvarer i foret, dess mer bæsj.

Havbruk i valget

Dette er første setning i forslagene til partiprogram 2021-2025 om havbruk:

  • Sosialistisk Venstreparti vil: Redusere eierkonsentrasjonen i norsk havbruk. SV vil styrke det lokale eierskapet til ressursene.
  • Høyre vil: Sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for havbruksnæringen.
  • Arbeiderpartiet: Legge til rette for en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig vekst i havbruksnæringen.
  • Kristelig Folkeparti: Ha et særlig fokus på landbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk som distriktsbaserte næringer med stort vekstpotensial basert på bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser.
  • Fremskrittspartiet: Bidra til mer effektiv produksjon og uttak av fornybar biomasse fra jordbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk innenfor bærekraftige rammer.
  • Miljøpartiet de grønne: Norge har solid kompetanse innen fiskeoppdrett og en lang kyst med gode strømforhold. Dette gir oss fantastiske muligheter for bærekraftig verdiskapning fra havbruk.
  • Venstre: Trafikklyssystemet som er etablert som grunnlag for å styre utviklingen i havbruksnæringen må utvikles og styrkes med ny kunnskap.
  • Rødt: All dumping av avfall fra fiskeri og havbruk forbys, og opprensking av tidligere forurensing i havet skal intensiveres.
  • Senterpartiet: At midlene fra Havbruksfondet skal fordeles med 70% til kommunene, 20% til fylket og 10% til staten.

Sjømatbransjen selv er tvilende til at en voldsom vekst i oppdrett er mulig med dagens regime.

Flere velger tang

I internasjonale publikasjoner har tareskog blitt verdsatt til 19 000 dollar per hektar/år. Overført til norske forhold tilsvarer dette en verdi på 15 millioner kroner per år per kvadratkilometer. Flere er i gang i Norge.

Tekslo Seaweed ble symbolsk nok startet opp av tidligere oljearbeider Runar Trellevik fra Sotra. Taco-krydder, sjøspagetti og sjokolade med fingertare er noen av produktene. Kanskje kobler han seg på Møre Maritime som har fått støtte fra Forskningsrådet til bygging av skip for industriell taredyrking. Lofoten Seaweed selger trøffel-tang til 8.000 kroner kiloet til Michelin-restaurantene Maaemo og Fagn. Innen 2050 kan Norge produsere 20 millioner tonn tang og tare til en årlig verdi av 40 milliarder kroner.

Men også tareskog er utsatt for klimaendringer. Tareskog gjør det samme som trærne. De absorberer CO2 og er hjemmet og gir næring til mange arter. Utenfor Californias nordkyst har en lilla kråkebolle formert seg voldsomt – 60 ganger så mange enn for bare noen år siden, i følge denne artikkelen i New York Times. Denne lille bollen er glad i tare og spiser masser av den. På bare 5 år har tareskog blitt til det som på land ville blitt omtalt som ørken. Bare 7 prosent gjenstår. Tareskog finnes langs alle kystlinjer i de kjøligere havområdene og er truet av både økt havtemperatur og varmere havstrømmer. I Tasmania på den andre siden av kloden har det samme skjedd.

Valget vi ikke kommer utenom

Elefanten i havet er CO2. Ingen tvil. Havet absorberer mye CO2 (omtrent en million tonn i timen) og det vil trolig øke i årene fremover. Det gjør det surere og tar livet av blant annet små skjelldyr som er næring for torsk og laks. Global oppvarming fører også til varmere hav som igjen akselererer issmelting, endrer havstrømmer og forrykker og ødelegger næringsgrunnlag. Korallrev misliker både surere og varmere hav.

Ingen partier gjør denne koblingen når hav omtales. Det er rart. Bærekraftig sjømat krever et sunt hav.

CO2-kutt krever grønn revolusjon

Les også: Rekord i CO2-kutt

Forsidebildet er fra Stadtlandet, juli 2020. Dystopifilteret er lagt på bildet.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.