Verdens 16. beste land å bo i

Hva kaller du en som sier han lever skikkelig sunt, men røyker? Alle organer og selvbilde får det de skal, bortsett fra lungene. Miljønasjonen Norge har røyka i mange år og nå får vi høre det.

Hva?! Regnes vi ikke lenger som verdens beste land å bo i?! 16. plass?!

Endelig kom get real-lista over de beste landene i verden å bo i. Med miljø og klima risset inn i målestokken er ikke Norge lenger med i eliteserien. 16. plassen i FNs Human Development Report skyldes planetjustert menneskelig utvikling. Vårt klimaavtrykk har kommet med i regnestykket. Godt å få det svart på hvitt på lista mange har likt å smykke seg med for egen del, politisk vinning eller i møte med Utlandet.

Så da lurer jeg på: Hva har Norges inhalering å si for havet?

Norges sigarett består av mye, men mest av alt olje- og gasseksport og voldsomt forbruk som legger igjen CO2 og plast. Og bruk av sand, grus og stein i byggearbeider faktisk. Tenkte å ta med oppdrettslaks i samme slengen, men det er kanskje i grenseland. Kanskje ikke.

I et sånt regnestykke, som er en del vektklasser over min egen, tenker jeg i hvert fall følgende:

Vi hadde altfor lite i 2006

I 2006 bodde det 4,6 millioner mennesker i Norge. I 2018 var tallet 5,3 millioner. Altså en økning på 15 prosent.

I 2006 importerte vi matvarer og levende dyr for litt over 20 milliarder, i følge Statistisk Sentralbyrå. I 2018 hadde dette økt til mer enn det dobbelte, 46 milliarder.

Vi kjøpte ferdig- og bearbeidede varer for rundt 130 milliarder i 2006 og omtrent 210 milliarder i 2018, altså mer enn 60 prosents økning.

Jeg bodde i Norge i 2006 også. Kan ikke huske at noen ropte varsku om at det er behov for å få inn dobbelt så mye mat og levende dyr de neste 12 årene. Heller ikke at vi måtte ringe utlandet fordi vi manglet saker og ting for 70 milliarder kroner for at det skulle være levandes her på berget.

Denne maten og disse tingene er transportert stort sett fra Europa, Kina og USA.

Midt i julestria rekker jeg ikke å utdype dette. Det eneste jeg rakk var å finne et par tall når det gjelder olje og gass. Til glede, eller ettertanke for nye lesere får jeg utover dette nøye meg med å sakse litt fra Havbloggens arkiv med noen avsnitt og lenker.

Her må jeg først ta frem tannbørsten:

Så mye emballasje fulgte med den nye el-tannbørsten min forleden dag. Er det rart New Panamax-båtene, som er halvannen gang bredere enn de håpløst, bittesmå sjarkene som ble brukt tidligere, måtte bygges?

Olje og gass

Forbrenningen av olje og gass som kommer fra Norge fører årlig til utslipp på cirka 500 millioner tonn CO2. Det er for øvrig tilsvarende nedgangen i CO2 som er absorbert av havet i 2020 som følge av koronakrisen.

Norge eksporterer 10 ganger mer CO2-utslipp enn det vi produserer hjemme, gjennom olje- og gasseksporten.

CO2-fyllinga havet

«Jeg jobba som gartner på Maui en vinter i 1996. Husker særlig en dag jeg var på fyllinga med en masse kvist og kvast. Kjørte en blå Ford pickup til de som ga meg losji mot at jeg jobbet i hagen. Newzealenderen Tim og amerikaneren Christine. De hadde oppfylt drømmen om et hus på en Stillehavsøy der de kunne windsurfe, dyrke basilikum i hagen, lage lilikoi-marmelade og plukke papaya til frokost. Fyllinga lå like ved rullebanen til Kahului-flyplassen. Flyene tok av ut mot havet. Mens jeg stod der og dumpa kvisten var det et fly som tok av. Jeg så avgassene som tøt ut bak flyet og dalte ned over den irrgrønne Hawaii-vegetasjonen og det uimotståelig deilige Stillehavet. «Dette er ikke bra», tenkte jeg.»

«Siden den industrielle revolusjon har menneskelig aktivitet ført til utslipp av rundt 500 milliarder tonn CO2 og konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er høyere enn den har vært på 800.000 år – trolig lenger. Hver time absorberer havet en million tonn CO2. Skalldyr får problemer når havet blir surere. De får problemer med å bygge skjell og skjelett og blir skjøre og tynne. Det samme gjelder for koraller.»

Koralldød

«Bleking av korallrev. Ikke bra. For tredje gang på fem år skjer det med Great Barrier Reef på grunn av økt havtemperatur. Korallene mister farge, de blekes. Selv om bleking kan være naturlig og korallrev kan komme seg igjen, er det grenser for hva det tåler.»

«I 2016 døde halvparten av den grunne delen av det nordlige Great Barrier Reef. I 2017 skjedde det igjen og da var det den midtre delen som ble hardt rammet.»

Skips-CO2

«Nullutslipp: Flere enn 50.000 båter er i sving for å frakte alt vi trenger verden over. Skipstrafikk står for rundt 2 prosent av verdens CO2-utslipp, det samme som flytrafikk. Industrien jobber med å finne løsninger for nullutslippsbåter.»

Plast i generasjoner

«Fra 1995 fant de et deksel fra en Gameboy; fra 1989 en vernehjelm fra Japan; en tomkasse for brusflasker fra 1977 og fra 50- og 60-tallet små plastbiter. Disse (fyller en stor middagstallerken) ble funnet i magen på en død skilpadde i Uruguay i 2016.»

«Verdens plastproduksjon er ventet å firedobles innen 2050 – faktisk vil 20 prosent av verdens oljeproduksjon gå til plast-produksjon med dagens tempo. Plastproduksjonen er i dag mer enn 20 ganger det den var i 1964 og i 2016 ble det produsert 335 millioner tonn plast – det betyr 1200 tonn i 2050.»

Oppdrettslaksens univers

«Det er ganske mye skrammel som følger med de frosne laksestykkene i frysedisken: Utslipp av kobber, lakselus, overforbruk av leppefisk mot lus, hydrogenperoksid-utslipp, bæsj og slam i fjorder og rømming. Bare ved å nevne halvparten av dette mister barna matlysten. Det at laksen er nær blitt vegetarianer for ikke å spise opp fisken i havet hjelper lite. Soya som erstatter har mye regnskog på samvittigheten.»

«I boka Havlandet skriver Per Anders Todal om alt man ikke vet om utslipp av kjemikalier fra oppdrettsnæringen. Han skriver at «kjemikaliebruken til næringa har økt kolossalt det siste tiåret. I 2008 brukte norske lakseoppdrettere bare 308 kilo lusemiddel. I det verste til nå, 2015, brukte de over 43.000 tonn.» Todal nevner også kobber, som brukes til impregnering av merdene. Kobber er giftig for livet i sjøen. Der utslippene fra annen industri er sterkt redusert har bruken i oppdrettsanlegg bare økt.»

«I dag lekker det ut omtrent 1000 tonn kobber fra merdene hvert år. Todal viser også til at det ikke er satt noen utslippsgrense simpelthen fordi det ikke er så lett å måle det.»

Kolossene som renner vekk

«Isbjørn-skjebnen er den mest kjente historien om issmelting. Grønlandsisen som svinner hen (532 milliarder tonn is forsvant i 2019) er også ganske kjent. Isfri sjøvei til Kina gjennom nordøstpassasjen tiltrekker seg stormaktspolitikk og store penger.»

«Det er nok lenge til Wedell-sjøen og Thwaites-isbreen i Antarktis blir en snakkis. Men etter hvert som vi forstår at det som skjer der påvirker vannstanden her; i Bergen, Stavanger og Oslo, blir de kanskje mer kjent.»

«Forleden kom jeg over en fersk rapport som forteller oss om atmosfæriske, fjærformede luftelver. Isen i Antarktis er på en måte det motsatte av regnskog. Samtidig har de to noe til felles. De har vært på jorda i lang tid og nå er begge i ferd med å glippe. De er avgjørende for klimaet og kan ikke restaureres av mennesker. Livet på jorda blir ikke det samme uten.»

Grønt skifte ikke så skjønt?

«Vi vil gjerne ha batterier. Vi trenger batterier alle sammen. Og det er jo en del av det grønne skiftet, er det ikke? Ettersom det om et par generasjoner ikke er stort igjen av kobolten i Den demokratiske republikken Kongo må det letes andre steder.»

«De som ønsker gruvedrift mener det har langt mindre miljøkonsekvenser enn på land og at det vil være et godt bidrag til en grønnere økonomi.»

«Marinbiologer, oseanografer og andre havkyndige mener derimot at vi vet altfor lite til å kunne fastslå dette. Graving i havbunnen, vibrasjoner, lyd- og lysforurensning kan ødelegge økosystemer og havbunnens evne til å ta opp CO2.»

Ikke progressivt nok

«California er ganske progressiv og øker stadig bruken av fornybar energi. Men de kommer i mål 100 år for sent dersom tempoet i dagens utslippskutt fortsetter på samme nivå som i dag. 2030-målene vil nås først i 2061 og 2050-målene altså i 2150. Det er transport, skogbranner og søppelfyllinger som er hovedårsakene til dette.»

Er bakpå

Ser igjennom årets gaver og erkjenner at jeg fortsatt henger fast i gamledager. Noen er skadelige for klima: En duppeditt og et par sko funnet opp i USA, satt sammen i Asia og fraktet til Norge. Klær kjøpt på Tise (kanskje innafor). Bøker er vel ok.

«The oceans absorb about 25 percent of annual carbon emissions and more than 90 percent of the additional heat generated from those emissions.»

Fra FN-rapporten The next frontier. Human development and the Anthropocene

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.