Havbloggen

Windsurfer forlengs salto, Hvaler, juli 2020.

Forlengs salto, Hvaler, juli 2020.

Nordøstpassaten tok bolig i meg i august 1991. Hadde det ikke vært for corioliseffekten hadde den kommet fra nord men det hadde ikke vært det samme. Nordavind har en helt annen klang for en nordmann.

Mads, Per Christian og jeg kjører en blikkboks av en Opel Corsa nordover på Gran Canaria en august-ettermiddag i 1991.

Vi tar til høyre fra motorveien ved skiltet der det står Pozo Izquierdo og beveger oss nedover langs tomatplantasjene mens vi med øyne som tinntallerkener ser den grove passaten hamre innover og gir vindmøllene fart som lykkehjul ved denne rullesteinstranden som senere skulle bli Europas Ho’okipa.

Mandag 6. juli. Vinden har ula i hele natt og vinduene på hytta bula i vindkastene. I 1994 var vi en gjeng som bodde seks uker og trente på Pozo. Blåste baller og slalåmhansker dag og natt. Det er faktisk mulig for en windsurfer å bli møkk lei av vind som en annen bedagelig strandturist. Men en natt med uling på Hvaler er bare vitaminer for sjelen.

Les mer: Pozo 1991 – Hvaler 2020

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.